Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #1 Skrevet 17. februar 2014 Og du og hennes venninner/venner og menn også hadde kjent mannen hennes veldig godt. Hadde du reagert hvis hun etter ca. 3 år alene hadde invitert til en stor fest i det huset der de hadde bodd sammen? Og at det var gøy og moro og dansing og musikk på den festen, og at din venninne også så ut til å more seg? Hadde du da fått en litt trist følelse - eller hadde du kunnet ha det gøy på den festen? Anonymous poster hash: 93672...c85
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #2 Skrevet 17. februar 2014 MISTET ikke "moistet" - beklager! HI Anonymous poster hash: 93672...c85
Tired mama Skrevet 17. februar 2014 #4 Skrevet 17. februar 2014 Åja, mistet. Trodde først "moiste" betydde noe innen sexsjangeren. Trist med mannen. Vet ikke hvordan jeg hadde hatt det selv, men tror jeg hadde blitt glad for å se at venninnen min klarte å være glad igjen i hvert fall.
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #5 Skrevet 17. februar 2014 Jeg hadde ikke reagert negativt, men heller vært glad på hennes vegne som føler seg klar til å ta det steget. Det vil vel alltid føles en tristhet over det siden tross alt mangler en som man har kjent og vært glad i. Anonymous poster hash: 1c0a9...bbd
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #6 Skrevet 17. februar 2014 Hvorfor skal hun ikke kunne ha fest og more seg i huset egentlig? 3 år senere?! Livet går videre på godt og vondt, jeg ville bare følt en glede over at venninnen min var lykkelig og hadde det bra! Anonymous poster hash: 7ee19...0ef
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #7 Skrevet 17. februar 2014 Det har gått tre år og hvis hun synes det er greit synes jeg det er meget rart hvis vennene skal skape et problem rundt dette. Anonymous poster hash: dab5b...f10
Jallow B Skrevet 17. februar 2014 #8 Skrevet 17. februar 2014 En blandet følelse, tenker jeg. Glede over å se henne kose seg igjen, og ha funnet livsglede, og tristhet over at det "mangler" noen.
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 17. februar 2014 #9 Skrevet 17. februar 2014 Hadde vi snakket et år etter, antageligvis, men etter 3 år? Hun må jo få lov til å leve videre hun også, 3 år er lenge, og dessuten: Det skal da virkelig ikke forventes at hun skal sitte med sorg og elendighet i flere 10 år, eller måtte selge deres felleshjem og kjøpe seg noe nytt for å ha det fint og moro i eget hjem.
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #10 Skrevet 17. februar 2014 Supert! Livet går endelig videre for venninnen min, og det er godt å se. Jeg tar med en ekstra vin. Anonymous poster hash: 16fbc...cf4
Salomine Skrevet 17. februar 2014 #11 Skrevet 17. februar 2014 Hadde nok sendt noen vemodige tanker til mannen som ikke er der lengre, og hvordan tingene var en gang. Men hadde ikke reagert negativt, syns det er flott at hun går videre og klarer åpne hjemmet for liv og latter. Hadde gjort alt jeg kunne for ikke å bringe tristhet inn i selskapet,
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #12 Skrevet 17. februar 2014 Hadde, som en god venninne vært lettet over at ting begynte å gå bedre for henne, og vært glad på hennes vegne. Hun skal tross alt leve hun og, ikke straffes med at mannen er død for 3år siden. Anonymous poster hash: 14f94...48a
moota m storebror&lillebror Skrevet 17. februar 2014 #14 Skrevet 17. februar 2014 Tanken om at han hadde manglet hadde streifet meg, spesielt om vi ikke hadde vært samlet der før denne gangen 3 år etterpå. Men hadde vært glad for at hun kunne kose seg, det hadde nok mannen ønsket
Gjest Pusikatt Skrevet 17. februar 2014 #15 Skrevet 17. februar 2014 Når det er gått tre år hadde jeg blitt veldig lei meg om hun IKKE hadde kunnet more seg og ta en fest i ny og ne. Uansett hvor banalt og trasig det er å miste noen, så går livet videre, og vi MÅ bare gjøre det beste ut av det. Hadde blitt glad på min venninnes vegne.
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #16 Skrevet 17. februar 2014 At dere tørr, du og flere med deg, som legger ut slike spesielle situasjoner. Er dere ikke redd for å bli gjenkjent? Anonymous poster hash: d7bbe...a22
Kyllingbein Skrevet 17. februar 2014 #17 Skrevet 17. februar 2014 Jeg hadde reist, og moret meg hvis venninnen var klar for det. Livet går videre og det er kjempefint hvis hun er klar for det. Det er egentlig livsviktig at hun blir klar for det. Synes du det er rart?
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #18 Skrevet 17. februar 2014 Så bra at hun kan kose seg litt, tenk hva hun har vært gjennom de tre årene! Anonymous poster hash: 73d42...dbc
Gjest Pusikatt Skrevet 17. februar 2014 #19 Skrevet 17. februar 2014 At dere tørr, du og flere med deg, som legger ut slike spesielle situasjoner. Er dere ikke redd for å bli gjenkjent? Anonymous poster hash: d7bbe...a22 Om de blir gjenkjent, hva så? Hva er egentlig så ille med det?
lioness* Skrevet 17. februar 2014 #20 Skrevet 17. februar 2014 Venninnen har nok hatt noen tøffe år, og har måttet jobbe HARDT med seg selv og livet for å klare å komme seg videre etter tapet av sin nærmeste. Når hun så klarer å verdsette livet og vennene og feire det som feires kan, ja da synes jeg ikke andre skal rynke på nesa. Virkelig ikke. At andre rundt synes "noen mangler" er greit nok, og det gjør selvsagt hun også, men dere andre rundt har slett ikke vært nødt til å gå de mange rundene i sorgen som det hun har gjort. Derfor ville jeg tippe at denne følelsen av at "noen mangler" dukker litt brått opp hos deg/dere, mens den stort sett alltid er der hos henne, men hun klarer nå å leve med den og ha det godt. Støtt henne og ta en ekstra skål.
NormaJean Skrevet 17. februar 2014 #21 Skrevet 17. februar 2014 Gode og ekte venner hadde hatt en hyggelig fest og unnet henne alt godt. 3 år er veldig lenge. Ingen kan sette noen form for "tidsbestemmelse" på sorg. Sorg er personlig og individuelt. Man sørger forskjellig og kommer seg videre forskjellig. Ingen andre enn personen som har opplevd tap skal kunne legge føringer for hvordan denne personen skal leve sitt liv videre. Man kan ha egne oppfatninger, men hvis de ikke passer med personen som har mistet noen, så kan man pent holde det for seg selv! 3 år er veldig lenge og det er på høy tid for din venninne (eller er det deg selv?) å ha det fint, gøy og leve videre. God fest!
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #22 Skrevet 17. februar 2014 Jeg hadde overhodet ikke reagert. Hvorfor skulle hun ikke få lov å feire å ha det gøy etter 3 år? Er man tvungen til å kle seg i svart og sørge ved enhver anledning som enke? Aldri le igjen? Jeg hadde vært overlykkelig på min venninnes vegne! Anonymous poster hash: fa08e...0c1
*Miss Marple* Skrevet 17. februar 2014 #23 Skrevet 17. februar 2014 Jeg mistet et barn for to år siden og har 'moret' meg mange ganger etter det. Det er alltid med et lite stikk og tanken på engel er aldri langt unna, men for utenforstående ser det nok ut som jeg lever helt som før. Jeg hadde unnt venninnen min å ha det bra og hadde gledet meg med henne over festen. Vissheten om at både hun og vi tenkte på han som ikke var der hadde ligget under, men kvelden kunne blitt veldig koselig fordet.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 17. februar 2014 #24 Skrevet 17. februar 2014 Jeg hadde tenkt at det var fantastisk at hun evnet å glede seg over livet og ta imot alt det gode som kom hennes vei. Og festet med henne med glede. Hadde sikkert sendt en tanke til mannen som manglet, men uansett hvilke slag livet gir en, får man aldri nok glede, moro, venner og kjærlighet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå