Dere som svarer i abort-tråder, jeg lurer...

[Anonym bruker]

Hver gang noen på forumet ber om råd og de skal ta abort eller ikke, svarer nesten alle nei, behold barnet. Selv om situasjonen er ganske vanskelig. Tenker nå blant annet på diskusjonen nylig om hun som var forlatt av mannen, blitt gravid og hadde et barn fra før. Dere svarer ting som joda, du vet det innerst inne...behold...hvis du er bittelitt i tvil, så bør du få barnet osv osv.

 

Jeg lurer da...er dere kategorisk imot abort? Er deres syn på det å være gravid og få barn så positivt at dere ikke mener abort kan være til det beste? Når jeg leser slike tråder tenker jeg som oftest at jo, abort ville vært det beste pga situasjonen til den gravide. Og jeg er verken veldig positiv eller negativ til abort, men mer realist kanskje? Fordi jeg selv har hatt tøffe svangerskap og babytid kanskje?

 

Og mener dere at uansett hvor håpløs situasjonen virker så vil det ordne seg? For eks ufør kvinne med to barn fra før, psykiske syke foreldre ( har jo lest her at det er nærmest en skam å få barn da...), arbeidsløs innvandrerkvinne med fem barn? Hvor går grensa for når dere mener abort er greit? Tror nemlig min list ligger langt lavere enn mange andres...

 

Ikke ment fordømmende, jeg bare spør av nysgjerrighet. Får bare på følelsen av at alle er ganske antiabort når jeg leser endel her inne.

 

Anonymous poster hash: 2e4d0...07e

[Anonym bruker]

Jeg gir ALDRI råd i slike tråder.

Er motstander av abort så mitt råd er gitt og ikke et råd man har bruk for. :-)

 

Anonymous poster hash: 4f631...7f6

[Anonym bruker]

Jeg kunne aldri tatt abort selv, så lenge fosteret var forenelig med liv. Så derfor forstår jeg ikke at andre kan det heller, med mindre det er veeeldig spesielle situasjoner. Ville jeg ikke hatt barn, og ikke ta konsekvensen som KAN komme, ville jeg 1. Kuttet ut sex eller 2 .Sterilisert meg. Enkelt og greit. Har man sex, VET man det kan bli barn av det. 

Anonymous poster hash: 60d00...f79

[Anonym bruker]

Ja, jeg er imot abort, bortsett fra i ekstreme tilfeller (ser ikke på det som ekstremt tilfelle at mannen ikke vil ha barnet, f.eks)

 

Anonymous poster hash: 52a4d...502

[Anonym bruker]

Jeg har av og til svart og jeg er ikke motstander av abort.

Jeg svarer ofte at vedkommende bør beholde. En som spør om råd er en som tviler. En som tviler bør beholde, ellers er det veldig lett å angre.

 

Anonymous poster hash: 2000a...039

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes det er ufattelig trist med abort. Det betyr ikke at jeg moraliserer, jeg synes bare det er trist.

 

Anonymous poster hash: 67d1f...d8e

[Anonym bruker]

Hi, nå skriver du akkurat det jeg tenker selv.

 

En person som skriver om sin situasjon og som vurderer ene eller andre veien, får alltid mest råd om å beholde barnet. Uansett hvordan hun står.

"Du vil aldri angre"

"Det går alltid bra"

"Det finnes hjelp"

 

Se ut på samfunnet. Er det virkelig så svart/hvitt?

Er abort det beste i enkelte situasjoner? Ja helt klart. 

Man skal ikke få et barn uansett situasjon. Det er egoistisk.

Anonymous poster hash: 62733...ba6

[Anonym bruker]

Jeg har lest mange tråder hvor det motsatte synet har dominert. Det var nylig en som gjorde veldig inntrykk på meg, hvor HI ikke ønsket å ta abort i utgangspunktet men mange mente hun ikke hadde god nok livssituasjon til å få et barn til.

 

Mange har særdeles høy standard når det gjelder hva de mener er minstekrav til økonomi, alder og utdanning, og de har liten forståelse for at andre velger annerledes, og lite forståelse for at det faktisk går an å fullføre utdanning selv om man får barn tidlig.

 

Jeg synes det er hjerteskjærende å se hvor lite fintfølelse enkelte viser i slike tråder. Det gjelder i begge leire. Det er greit at folk kommer med sin mening for og mot, men jeg hater å lese krasse kommentarer, påbud og skjellsord...

Anonymous poster hash: c8491...297

[Anonym bruker]

Jeg er ikke imot abort, har utført en selv, og angrer bittert!

Jeg var helt sikker, nesten... Altså, jeg ville ta abort, men fikk av og til tanker som "MEN, Om, når.." det var en liten tvil der, men jeg tenkte at det bare var fordi dette er en ukjent "ting", altså, jeg hadde jo ikke utført en abort før, så det var nok derfor jeg tvilte.. Utførte aborten, og ble et psykisk vrak ca 3 uker etterpå. Jeg hater meg selv for det. Ønsker ikke at noen andre skal ende opp der jeg endte opp.. Uten mannen ved min side, og som tok seg av de to ungene vi hadde, så hadde det gått rett vest, jeg hadde mest lyst til å bare ende det hele, ta eget liv, fordi jeg endte livet til spira vi ikke så mulig å få.

 

Samtidig har min søster utført en abort, hun var aldri i tvil, og jeg støttet henne fult ut, for hun tvilte ikke et sekund på at det var rett å gjøre.

Anonymous poster hash: ba85d...33b

[Anonym bruker]

Hi, nå skriver du akkurat det jeg tenker selv. En person som skriver om sin situasjon og som vurderer ene eller andre veien, får alltid mest råd om å beholde barnet. Uansett hvordan hun står."Du vil aldri angre""Det går alltid bra""Det finnes hjelp" Se ut på samfunnet. Er det virkelig så svart/hvitt?Er abort det beste i enkelte situasjoner? Ja helt klart. Man skal ikke få et barn uansett situasjon. Det er egoistisk. Anonymous poster hash: 62733...ba6

Det er sjeldent egoistisk å velge liv framfor død, og iallefall ikke i velferdssamfunnet Norge, men så er det selvsagt alltid unntak.

 

Anonymous poster hash: 67d1f...d8e

[Anonym bruker]

 

Hi, nå skriver du akkurat det jeg tenker selv. En person som skriver om sin situasjon og som vurderer ene eller andre veien, får alltid mest råd om å beholde barnet. Uansett hvordan hun står."Du vil aldri angre""Det går alltid bra""Det finnes hjelp" Se ut på samfunnet. Er det virkelig så svart/hvitt?Er abort det beste i enkelte situasjoner? Ja helt klart. Man skal ikke få et barn uansett situasjon. Det er egoistisk. Anonymous poster hash: 62733...ba6

Det er sjeldent egoistisk å velge liv framfor død, og iallefall ikke i velferdssamfunnet Norge, men så er det selvsagt alltid unntak.

 

Anonymous poster hash: 67d1f...d8e

 

 

 

I mine øyne er det egoistisk å sette et barn til verden hvis du ikke har noe å tilby.

 

 

 

Anonymous poster hash: 62733...ba6

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke konsekvent at noen skal beholde. Spesielt ikke om de har barn fra før. Å få et barn er snakk om så mye. Økonomi, plass, kapasitet, oppfølging, livskvalitet etc etc..

 

Har selv fått erfare på kroppen hvor komplisert dette temaet er. Jeg valgte å beholde, var aldri i tvil. Men Gud bedre meg hvor vanskelig jeg har gjort det for meg selv. Men som alle andre mødre biter jeg tenna sammen og gjør det beste utifra de forutsetningene jeg har. Et bevisst valg fra min side, men ikke dermed sagt jeg unner andre å streve så mye som jeg har gjort. Derfor råder jeg heller folk til å tenke seg nøye om og heller ta valg utifra de forutsetningene de har. For det funker for noen, andre ikke. Det er ikke mine erfaringer eller meninger som skal "avgjøre" om andre skal få barn eller ikke.

 

 

Man er ikke en dårlig person selv om man tar abort. Syns heller det vitner om å kjenne sine begrensninger.

 

Dette er mitt tips; Alle valg man tar får konsekvenser enten den ene eller andre veien. Man må bare velge hvilke konsekvenser man klarer/ønsker å leve med

 

Anonymous poster hash: 55791...c91

[Anonym bruker]

 

 

Hi, nå skriver du akkurat det jeg tenker selv. En person som skriver om sin situasjon og som vurderer ene eller andre veien, får alltid mest råd om å beholde barnet. Uansett hvordan hun står."Du vil aldri angre""Det går alltid bra""Det finnes hjelp" Se ut på samfunnet. Er det virkelig så svart/hvitt?Er abort det beste i enkelte situasjoner? Ja helt klart. Man skal ikke få et barn uansett situasjon. Det er egoistisk. Anonymous poster hash: 62733...ba6

Det er sjeldent egoistisk å velge liv framfor død, og iallefall ikke i velferdssamfunnet Norge, men så er det selvsagt alltid unntak.Anonymous poster hash: 67d1f...d8e

  I mine øyne er det egoistisk å sette et barn til verden hvis du ikke har noe å tilby.   Anonymous poster hash: 62733...ba6

Ikke noe å tilby? ALLE har noe å tilby. Egner man seg ikke som mor, skal man ikke ha sex med menn, rett og slett. Er man så dum å ha sex selvom, får man kvinne seg opp og ta ansvar!

 

Anonymous poster hash: 52a4d...502

[PrinsesseHengepupp]

Jeg går nok litt imot strømmen der. Er motstander av abort som prevensjon, samtidig har jeg levd såpass lenge at jeg vet at livet ikke alltid byr på de søteste fruktene. Er selv i en situasjon hvor jeg er ufrivillig barnløs (enn så lenge), og føler sånn sett at jeg ikke kaster stein i glasshus når jeg av og til faktisk sier at abort kan være en løsning i gitte situasjoner. Men det jeg alltid råder til, både her og i det virkelige liv, er å tenke NØYE gjennom valget, og basere det på ens egne følelser og ønsker. Og det står jeg inne for, enten det dreier seg om "ekstreme situasjoner" eller små livskriser. 

 

Det jeg undret meg over her om dagen var tråden med "Om du ble gravid i dag ville du vurdert abort?", og 80%, røffly, svarte at de ville tatt abort, parallelt med at majoriteten alltid, som du påpeker, anbefaler og beholde når noen spør om råd. Så man kan jo undre seg over om rådene kun gjelder andre, og ikke en selv? 

[Anonym bruker]

 

Jeg kunne aldri tatt abort selv, så lenge fosteret var forenelig med liv. Så derfor forstår jeg ikke at andre kan det heller, med mindre det er veeeldig spesielle situasjoner. Ville jeg ikke hatt barn, og ikke ta konsekvensen som KAN komme, ville jeg 1. Kuttet ut sex eller 2 .Sterilisert meg. Enkelt og greit. Har man sex, VET man det kan bli barn av det. 

 

Anonymous poster hash: 60d00...f79

 

Enig.

 

Anonymous poster hash: c6b59...217

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Akkurat det spørsmålet er veldig vanskelig å svare på. For selvom jeg ikke ville ha tatt abort selv, syntes jeg det er en viktig rett man har. Vi er alle forskjellige, og vi er alle i unike situasjoner. Selvom jeg personlig ikke kunne ha gjort det, tror jeg det må være værre for et barn å vokse opp uønsket enn at man angrer på en abort etterpå. Og man sier jo at man vil falle hodestups for barnet når man får det, selvom man opprinnelig ville ta abort. Men det finnes faktisk tilfeller av barn som vokser opp uten å føle seg elsket av mor (og far).

Jeg tenker som så at man må skåne barna oppi dette. Og om mor absolutt ikke vil eller kan -av ulike årsaker- beholde barnet, er det det beste.

Å at abort eller ei er ingen lett avgjørelse. Men det er heller ikke det å få barn. Begge deler krever tid til å sette seg inn i, og man bør ikke ta en forhastet avgjørelse enten eller.

Jeg svarer ikke i disse trådene, for jeg mener at mine meninger om temaet egentlig ikke er viktig. Det er mor, og eventuelt far som må bestemme dette på bakgrunn av deres unike situasjon.

[Anonym bruker]

 

Jeg kunne aldri tatt abort selv, så lenge fosteret var forenelig med liv. Så derfor forstår jeg ikke at andre kan det heller, med mindre det er veeeldig spesielle situasjoner. Ville jeg ikke hatt barn, og ikke ta konsekvensen som KAN komme, ville jeg 1. Kuttet ut sex eller 2 .Sterilisert meg. Enkelt og greit. Har man sex, VET man det kan bli barn av det. Anonymous poster hash: 60d00...f79

 

Enig. Anonymous poster hash: c6b59...217

Et slikt svar synes jeg blir for enkelt. Kutte sex helt? Vel, det finnes prevansjon som svikter, og dessuten er ikke mennesket så fornuftig at det ville kuttet sex fordi det er en risiko for å bli gravid. Pluss at man kan komme opp i uplanlagte situasjoner etter at man ble gravid, for eks samlivsbrudd.

 

Jeg tror at for mange er abort et bedre valg enn å beholde barnet for enhver pris. Jeg selv var dypt deprimert for et par år siden og hadde tatt abort om jeg hadde blitt gravid. Ventet klokelig med å få barn igjen til jeg var i stand til å tilby barnet alt av omsorg og kjærlighet.

 

For øvrig er det ikke slik at alle blir deprimert og angrer livet ut på barnet de ikke fikk. Mange takler en abort helt uten problem, men her er det selvsagt stooore ulikheter.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2e4d0...07e