Barefar skal ha barn med ei som er fratatt de andre barna

[Anonym bruker]

Eksen min har møtt en ny, og nå skal de ha barn sammen.

Vi har kommet over hverandre, og har et godt samarbeid når det gjelder barnet vårt.

 

Problemet er at dama har blitt fratatt de to eldste barna sine, i tillegg så har hun en personlighet som jeg ikke er komfortabel med. Jeg liker ikke å sende barnet mitt til faren etter at hun flyttet inn.

 

I følge faren er hun verdens snilleste, og bv har sagt at de ikke kommer til å ta babyen. Jeg tenker at eksen, som ellers er veldig oppgående, har mistet dømmekraften helt.

 

Hvem vil vel få barn med en kvinne som er fratatt de andre barna sine?

Synes også det er rart at hun ikke kjemper for å få de andre barna hjem, men heller vil starte på nytt. Dette er info fra eksen. Hun har ingen bilder fremme av barna, og kommer heller ikke til å fortelle det nye barnet at det har søsken. Han vil ikke fortelle hvorfor hun ble fratatt barna. De er begge under skolealder.

 

Eksen er en utmerket far for barnet vårt, men det er dama jeg er bekymret for.

 

Innspill ønskes.

Anonymous poster hash: c0d1c...c10

Anonymous poster hash: 2e68a...81c

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket med barnevernet i den kommunen du hører til og spurt om dette og si at du er skeptisk til å sende barnet ditt på samvær med far når denne damen er tilstede.

 

Anonymous poster hash: df86f...a14

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg lurer på om du har kjenner eksen din godt nok, siden han viser slik en dårlig dømmekraft når det gjelder nye dama? Jeg tenker bare LØP hvis det hadde vært meg.

 

Det er vel ikke så mye du kan gjøre med det, utenom å følge med på hvordan ditt/deres felles barn har det når det er hos sin far.

[Anonym bruker]

Enig med a14, jeg ville rådført meg med barnevernet.

Anonymous poster hash: 201f4...cb4

[Anonym bruker]

Oi.

 

Ja jeg hadde absolutt vært bekymret.

Hvis jeg hadde vært i samme situasjon, så ville jeg snakket med barnefar og fortalt at jeg ikke ville vært komfortabel at hun under noen omstendigheter var alene med mitt barn. Jeg hadde direkte krevd at hun aldri var alene med barnet.

 

Å bli fratatt to barn, er veldig veldig alvorlig og det er jo tydelig at hun ikke er egnet som mor.

At hun nekter å fortelle hvorfor, ikke er interessert i å få dem tilbake, ikke engang har bilder om dem, vitner om en virkelig forstyrret person.

 

Ring barnevernet og forhør deg.

Dette er skummelt.

 

Anonymous poster hash: 5cdb8...721

[Anonym bruker]

Min søster har barn med en mann som er fratatt barna han fikk med en annen dame...etter min søster hadde fått barn med han.

Søsteren min fikk en telefon fra barnevernet der de ville forsikre seg om at hun ikke sendte barnet sitt til faren fremover. Det var ikke snakk om vold eller rus.

 

Så jeg ville definitivt tatt en telefon til barnevernet for å forsikre meg om at det er ok å sende barnet deres på samvær der nå.

Selv om barnefar sier at babyen ikke vil bli tatt finnes det da ingen garanti!

 

 

 

Anonymous poster hash: d8949...4a4

[Anonym bruker]

Jeg vet om en som har tre barn. Eldste bor i fosterhjem og mellomste hos faren. Den minste har hun fått med ny mann, og det barnet bor sammen med de. Og vet dere hva? Alt dette er faktisk helt riktig. Hun var veldig ung og umoden når hun fikk de to første, og det som skjedde da var det beste for barna.

Hun kunne sikkert ha kjempet for å få eldste tilbake. Men dette barnet har bodd i samme fosterhjem i minst 10 år, og har det veldig bra der. Det ville vert veldig egoistisk å rive henne ut av et stabilt hjem.

Denne damen er en helt normal mor til yngste barnet, full av omsorg og kjærlighet. Hun trengte bare å modnes litt....

 

Anonymous poster hash: 100d3...e2f

[Anonym bruker]

Jeg vet om en som har tre barn. Eldste bor i fosterhjem og mellomste hos faren. Den minste har hun fått med ny mann, og det barnet bor sammen med de. Og vet dere hva? Alt dette er faktisk helt riktig. Hun var veldig ung og umoden når hun fikk de to første, og det som skjedde da var det beste for barna.

Hun kunne sikkert ha kjempet for å få eldste tilbake. Men dette barnet har bodd i samme fosterhjem i minst 10 år, og har det veldig bra der. Det ville vert veldig egoistisk å rive henne ut av et stabilt hjem.

Denne damen er en helt normal mor til yngste barnet, full av omsorg og kjærlighet. Hun trengte bare å modnes litt....

 

Anonymous poster hash: [acronym"Hhash: 100d3031ad22572d4e45c433459a6e2f"] 100d3...e2f [/acronym]

 

 

"Hun trengte bare å modnes litt"

 

Mulig at hun måtte modnes, men "litt" må være en underdrivelse når man tidligere har mistet omsorgen for to barn.

 

Anonymous poster hash: d95e7...306

[Anonym bruker]

 

 

Jeg vet om en som har tre barn. Eldste bor i fosterhjem og mellomste hos faren. Den minste har hun fått med ny mann, og det barnet bor sammen med de. Og vet dere hva? Alt dette er faktisk helt riktig. Hun var veldig ung og umoden når hun fikk de to første, og det som skjedde da var det beste for barna.

Hun kunne sikkert ha kjempet for å få eldste tilbake. Men dette barnet har bodd i samme fosterhjem i minst 10 år, og har det veldig bra der. Det ville vert veldig egoistisk å rive henne ut av et stabilt hjem.

Denne damen er en helt normal mor til yngste barnet, full av omsorg og kjærlighet. Hun trengte bare å modnes litt....

 

Anonymous poster hash: [acronym"Hhash: 100d3031ad22572d4e45c433459a6e2f"] 100d3...e2f [/acronym]

 

"Hun trengte bare å modnes litt"

 

Mulig at hun måtte modnes, men "litt" må være en underdrivelse når man tidligere har mistet omsorgen for to barn.

 

Anonymous poster hash: d95e7...306

Mulig jeg formulerte meg litt dårlig. Men poenget er at det barnet som bor hos henne har det aldeles utmerket.

Selv om det viser seg at en ikke er i stand til å ta vare på et barn når man er 18, så kan man da fint være i stand til det når man er 30.

 

Når det er sagt så vet jo jeg ingenting om hvorfor dama til ex'en til HI har blitt fratatt barna sine, og jeg ville nok absolutt ha prøvd å finne ut av det. Poenget med innlegget mitt var bare at det ikke MÅ være noe "farlig".

 

Anonymous poster hash: 100d3...e2f

[Anonym bruker]

Selvsagt kan man være bekymret,- med rette.

 

Men så tenker jeg litt sånn. Hun ble fratatt barna, eller hun ble enig med BV om at barna ville ha det bedre hos andre? Jeg vet ikke hvor mye om historien hennes du vet. Men jeg vet at som mor, og om jeg hadde vært alene med mine barn, og jeg fikk en knekk,- så kan det hende jeg, for barna sin del, ville ha sendt de til andre foreldre. Når man så kommer seg ut av kneika, og man vet at barna har funnet seg godt til rette og fungerer "normalt hos de nye foreldre, så skal det en GOD mor til for og innse at barna ikke har godt av og bli revet opp fra en trygg tilværelse enda en gang. For innse det, det er for sin EGEN del man vil ha tilbake barna, spesielt om man ser at de fungerer godt og viser tegn på at de trives kjempegodt i fosterhjem. Alle med litt fornuft skjønner at for et barn er det en ting og bli revet vekk fra mamma og pappa en gang, men og bli revet vekk ENDA en gang, for og komme TILBAKE til det som for noen år siden ikke var bra nok, og i ettertid også blir assosiert med utrygghet....Det kan bare ikke gå bra...

 

Kanskje dama rett og slett er mer fornuftig enn mange av oss andre? Det hadde jo vært kjempetøft og vite at man ikke skal få være mamma for barna sine lenger,- men noen gang så er det kanskje best for barna. Selv om hun nå fungerer som hvilken som helst annen "normal mamma"...Er det tilfelle at hun er så "raus" at hun lar sine egne følelser lide for at barna skal få beholde den stabile tilværelsen de nå har oppnådd?

Anonymous poster hash: 89ad9...fb5

[Anonym bruker]

Det er såpass opprivende for barn å bli tatt ut av familien og satt i fosterhjem at det gjør ikke barnevernet med mindre det er helt nødvendig. Kanskje har moren samtykket, kanskje ikke. Uansett har det vært grove svikt i hennes omsorgsevner, ikke bare en "liten kneik". Dette ville barnevernet håndtert på en annen måte, med avlastningehjem eller andre former for støtte. De tar ikke barna permanent ut pga. en midlertidig livskrise. 

Anonymous poster hash: 60b09...ddc

[Anonym bruker]

Dama er forresten i begynnelsen av 20-årene, så har nok ikke blitt så veldig moden siden hun fikk de første barna. Litt spesielt at ingen av besteforeldrene eller andre slektninger, eller barnas far får ha kontakt med barna. Vet ikke om det er så vanlig å frata all kontakt med biologisk familie når barn settes i fosterhjem?

Anonymous poster hash: 2e68a...81c

[Anonym bruker]

.Er det tilfelle at hun er så "raus" at hun lar sine egne følelser lide for at barna skal få beholde den stabile tilværelsen de nå har oppnådd?

Anonymous poster hash: 89ad9...fb5

 

Godt mulig at det er en fellende sakkyndig utredning i saken, f.eks. kritiske uttalelser fra mødrehjem.

Da blir saken så allikevel avvist av rettsvesenet.

Kan godt tenkes at hun vet om dette.

 

Tror ikke det er så lurt av deg å sende melding til bv, for da kan du faktisk bli medskyldig i at bv tar også det nye barnet.

Som sagt over her, det er absolutt ingen garanti at bv sier de ikke skal ta det nye barnet.

 

Anonymous poster hash: 10b2c...600

[Anonym bruker]

Det er ikke noe vits i å ringe bv for å sjekke. De har taushetsplikt og kan ikke gi deg NOE informasjon om en tredje person.

Anonymous poster hash: 3d0a2...8e4

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har barnevernet taushetsplikt, og selvfølgelig bryter de ikke taushetsplikten om de svarer HI på hvordan hun skal forholde seg i en slik sak. De har da absolutt lov til å svare generelt.

Om barnevernet mener at barnet HI ikke bør ha samvær med far nå som han bor med denne damen bør HI få vite det.

 

Jeg hadde aldri i verden tatt sjansen på å la være å ringe!

 

Anonymous poster hash: d8949...4a4