Gravid og lykkelig

[Anonym bruker]

Men nå i dag fikk jeg panikk.

Shit, hva har jeg gjort? Jeg skal bli mamma. Tenk om jeg ikke klarer det? Hva om jeg får barn med spesielle behov?

Hva om mannen og jeg ikke klarer holde sammen?

Angst altså.

 

Anonymous poster hash: e0a11...c24

[Anonym bruker]

Men nå i dag fikk jeg panikk.

Shit, hva har jeg gjort? Jeg skal bli mamma. Tenk om jeg ikke klarer det? Hva om jeg får barn med spesielle behov?

Hva om mannen og jeg ikke klarer holde sammen?

Angst altså. Anonymous poster hash: e0a11...c24

Først og fremst:gratulerer så masse med bebis i magen:-)det du kjenner på tror jeg er helt normalt!nå vet ikke jeg hvor lenge du og typen har vært sammen, men hvis du kjenner han godt og stoler på han, så vil nok dere klare foreldrerollen helt fint!vi er prøvere selv, og kan tenke "shit, ka holder vi på med", tankene svirrer etter samleie,"hva har vi gjort nå",hehe!men samtidig er dette noe min mann og jeg gleder oss utrolig mye til, så håper spiren sitter snart:-)lykke til til deg.God klem

 

Anonymous poster hash: 1530b...67f

[Anonym bruker]

 

Men nå i dag fikk jeg panikk.

Shit, hva har jeg gjort? Jeg skal bli mamma. Tenk om jeg ikke klarer det? Hva om jeg får barn med spesielle behov?

Hva om mannen og jeg ikke klarer holde sammen?

Angst altså. Anonymous poster hash: e0a11...c24

Først og fremst:gratulerer så masse med bebis i magen:-)det du kjenner på tror jeg er helt normalt!nå vet ikke jeg hvor lenge du og typen har vært sammen, men hvis du kjenner han godt og stoler på han, så vil nok dere klare foreldrerollen helt fint!vi er prøvere selv, og kan tenke "shit, ka holder vi på med", tankene svirrer etter samleie,"hva har vi gjort nå",hehe!men samtidig er dette noe min mann og jeg gleder oss utrolig mye til, så håper spiren sitter snart:-)lykke til til deg.God klem

 

Anonymous poster hash: 1530b...67f

Tusen takk for fint svar.

Vi har vært sammen i fem år og har ett bunnsolid forhold.

Fikk bare skikkelig angst i morges. Masse tanker. Er sikkert normalt. Livet mitt vil aldri bli som før liksom. :-)

 

Anonymous poster hash: e0a11...c24

[Anonym bruker]

 

 

Men nå i dag fikk jeg panikk.

Shit, hva har jeg gjort? Jeg skal bli mamma. Tenk om jeg ikke klarer det? Hva om jeg får barn med spesielle behov?

Hva om mannen og jeg ikke klarer holde sammen?

Angst altså. Anonymous poster hash: e0a11...c24

Først og fremst:gratulerer så masse med bebis i magen:-)det du kjenner på tror jeg er helt normalt!nå vet ikke jeg hvor lenge du og typen har vært sammen, men hvis du kjenner han godt og stoler på han, så vil nok dere klare foreldrerollen helt fint!vi er prøvere selv, og kan tenke "shit, ka holder vi på med", tankene svirrer etter samleie,"hva har vi gjort nå",hehe!men samtidig er dette noe min mann og jeg gleder oss utrolig mye til, så håper spiren sitter snart:-)lykke til til deg.God klemAnonymous poster hash: 1530b...67f

Tusen takk for fint svar.

Vi har vært sammen i fem år og har ett bunnsolid forhold.

Fikk bare skikkelig angst i morges. Masse tanker. Er sikkert normalt. Livet mitt vil aldri bli som før liksom. :-)Anonymous poster hash: e0a11...c24

Så bra! Jeg og min mann har også vært sammen i 5 år, og er veldig trygge på hverandre, så det og nå vente på en mulig graviditet har bare knyttet os enda mer sammen :-) men jeg forstår deg absolutt og tankene, livet blir jo fullstendig snudd på hodet, men tenk hvor herlig da,en skapning av deg og mannen du elsker *smelt*

 

Anonymous poster hash: 1530b...67f