Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #1 Skrevet 17. februar 2014 Min eks (vi er separert) hadde en arbeidsulykke for snart tre år siden. Det var en ulykke av en slik art at skadeomfanget var uvisst. Flere store undersøkelser viste ingenting galt, men han har hele tiden ment at han har en alvorlig skade. Siden det kunne gått riktig ille og arb.giver ikke hadde sikret skikkelig, har de virkelig støttet opp om han. Han har vært sykmeldt siden, og er nå i noe tiltak/avklaring. Det dukker stadig opp "nye" vondter og forklaringer på hvorfor han ikke kan arbeide. NAV har prøvd med ulike tiltak (dette vet jeg, for det var i tida før jeg gikk), men hver gang var han utrolig negativ allerede før de startet opp, og etter et par dager nektet han. Saken er den at han har en lang historie med korte og lange sykmeldinger fra før, og er rett og slett arbeidssky. Nå bruker han ulykken for alt den er verdt, og jeg mistenker han for å håpe på uføretrygd på sikt. Det var jeg som gikk. Bruddet hadde ingenting med sykmeldingen å gjøre, men var utløsende årsak etter mange år med et hanglende forhold der jeg har gjort alt ift både barn og hus. Nå takler han overhodet ingen krav, og bruker sykmelding/ulykke som årsak. Vi samarbeider rimelig greit om barna så lenge alt foregår på hans premisser, og jeg svelger noen kameler for at det ikke skal skjære seg. Jeg dekker en del over ift barna, og de har et greit, men ikke særlig nært, forhold til sin far. Han ser bare egne behov og har gravd seg ned i egen "elendighet". Jeg kjenner at jeg gjerne skulle stilt mer krav til han, men vet ikke helt hvordan... Han vet at jeg ikke tror særlig på sykmeldingen hans lenger, og holder kortene tett ift dette. Noen som vet hvor lenge man kan dra det ut i tid ift avklaring på slikt? Mener jeg har lest 3 eller 4 år? Det er vel avhengig av mange ting? Vet det hadde gjort han innmari godt å få et spark bak ift å komme seg ut i samfunnet igjen - og ikke minst for barna å få en far som ikke lever i sin egen verden.! Nå er det sikkert noen som synes jeg er hjerteløs som tror så ille om en skadet mann, og som tenker det kan være han virkelig ER alvorlig skadet. Til det vil jeg bare si at ift til hva han greier av andre aktiviteter (som han liker), så er det ingenting som tilsier at han ikke kan jobbe............. Anonymous poster hash: 48021...beb
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #2 Skrevet 17. februar 2014 Du vet at du kan tipse nav anonymt, om at han spekulerer i trygd pga ulykken.. Hadde ikke kostet meg en kallori, hvis det hadde vært min eks.. Et dårligere forbilde for dine barn, enn din eksmann, det skal man leite lenge etter, han burde skamme seg. Anonymous poster hash: ec104...bd8
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #3 Skrevet 17. februar 2014 Føler med deg HI. Jeg har en mann som var i en arbeidsulykke for 1,5 år siden. Han har vært sykemeldt siden og går nå på AAP. Det rare er jo at når han er hjemme gjør han tungt fysisk arbeid, men han klarer likevel ikke å være på jobb. Jeg tenker at han har vært altfor lenge hjemme, noe som har gjort han arbeidssky, akkurat som din eksmann. Her har han også vært gjennom flere undersøkelser, utallige ulike blodprøver osv, men de viser at alt er helt fint! Han klager likevel på smerter. Jeg satte foten ned og sa at han fikk prøve å jobbe litt redusert, i det minste prøve! Så nå jobber han faktisk to og tre dager per uke. Jeg vil ikke være sammen med en mann som ikke vil jobbe, det er ikke sunt! Anonymous poster hash: 908b0...abd
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #4 Skrevet 17. februar 2014 Vi har hatt våre runder ang jobb og andre ting etter denne ulykken. Så at å stille krav skal forandre noe tror jeg ikke. Ikke krav fra meg i alle fall. Nå har jeg vel strengt tatt ikke noe med det lenger heller. Eller på en måte, siden det går ut over alt ift barna. Han er blitt generelt veldig mistenksom til alt og alle, han aner nok at det snakkes om han rundt om her. Det er jo ganske synlig at han kan det han vil for å si det sånn..... Holder seg mye alene, men har et par kompiser fra skoletida som han holder seg sammen med. En av disse er i ca samme situasjon. Hadde det bare vært meg, hadde det ikke brydd meg, men eldste er såpass stor nå at h*n er tydelig usikker når det gjelder fars situasjon. Stiller ikke opp ift fritidsaktiviteter eller skolearrangementer/samtaler ("klarer" ikke å stå/sitte lenge sier han), mens han i stedet kan dra på konserter eller hjelpe kompiser med byggearbeid, fiske o.l. Dette rimer jo ikke, og barna er skuffet. Samtidig er de utrolig lojale mot faren og synes veldig synd på han. Dette gjør meg SÅ forb! Han er av typen som lover ting og som så plutselig kan avlyse fordi han "ikke klarer/orker". Da er han såååååååååå dårlig.... Har vært inne på tanken å "tyste" til NAV, men er usikker på hva det er å vinne på dette.... Og om han evt får vite om at det var meg. Da er nok alt samarbeid spolert for evig... Tysting er jo ikke noe kjekt uansett, og kan kanskje sette meg selv i en kinkig situasjon? Liker å ha mitt på det tørre, men har sett meg grundig lei på hele greia nå! Kanskje best å la NAV få styre dette? Han er inne på samtaler jevnlig, så regner med de presser han. Er det noen som vet om det er maks 3/4 år før det skjer noe? HI Anonymous poster hash: 48021...beb
holio__bobo Skrevet 17. februar 2014 #5 Skrevet 17. februar 2014 Kjenner igjen så veldig godt.. Xen min måtte operere da, men kan hele tiden gjøre fysisk tungt arbeid hjemme. Utrolig irriterende at barna har en så tiltakskøs far ift jobb.
holio__bobo Skrevet 17. februar 2014 #6 Skrevet 17. februar 2014 Kjenner igjen så veldig godt.. Xen min måtte operere da, men kan hele tiden gjøre fysisk tungt arbeid hjemme. Utrolig irriterende at barna har en så tiltakskøs far ift jobb.
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2014 #7 Skrevet 17. februar 2014 Man kan gå på arbeidsavklaringspenger i 4 år, første året får man jo sykepenger også er det 4 år på aap, så man kan være ute av arbeidslivet i 5 år før det må en endelig avklaring til. Etter 4 år på aap må man enden søke uførepensjon eller begynne jobbe igjen. Jeg personlig jobber 40% og saksbehandleren hos nav har nå begynt snakke om å søke delvis ufør... Ingen arbeidsulykke hos meg da, men kronisk sykdom. Klippet fra nav: Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger vil avhenge av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan du likevel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år. https://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Arbeidsavklaringspenger/Arbeidsavklaringspenger/Arbeidsavklaringspenger+%28AAP%29.217377.cms Anonymous poster hash: 58608...2b6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå