Dere som er uføre ..

[Anonym bruker]

Har dere generelt dårlig selvtillit? Økonomiske bekymringer og å ikke kunne ha lik levestandard som de med utdanning og jobb?

 

Hva svarer dere når ukjente spør hva dere jobber med?

 

 

Anonymous poster hash: 0a0e6...2c8

[Anonym bruker]

Attevar?

Ikke noe galt med min selvtillit, eller økonomi, for den saks skyld.

Jeg har hovedfag og har en svært attraktiv, og godt betalt, stilling (dermed også høy pensjon).

Hvis noen spør, sier jeg som sant er, at jeg er hjemme i permisjon.

For ordens skyld: Jeg har en gradert uførepensjon, så jeg er ikke helt utenfor arbeidslivet.

 

Anonymous poster hash: 1a86d...955

[Anonym bruker]

Jeg ble dessverre ung ufør, de satte uføretidspunktet da jeg var 16 år gammel. Har derfor ingen utdanning, har aldri jobbet. Selvfølgelig gjør det noe med selvfølelsen min. 

Jeg føler meg mindre verdt, mindre intelligent, i det hele tatt.

(Spesielt når folk sier til meg at "NOEN må jo jobbe vet du", "Du har ikke engang fullført videregående du..."

Utrolig sårende.

 

Mange her inne mener også at man ikke har perspektiv om man ikke har fullført skolegangen, og at man bare sitter hjemme og ser på såpeserier. Jeg liker å lære, og prøver å lære og gjøre ting hver dag, men det hjelper ikke så mye på selvfølelsen min.

 

Har akkurat penger nok til å klare meg måned til måned, men ikke nok om noe uforutsett skjer. Det sliter på.

 

Sier som sant er, at jeg er ufør, men vet jeg blir dømt for det. 

Anonymous poster hash: a3c1d...dc8

[Anonym bruker]

Går på AAP.Syns jeg har det greit.Vi reiser på ferie hvert år.Spiser ute flere ganger i mnd.Har ikke råd til noe særlig med klær .Men syns vi har det ganske bra.Eier leilighet å har helt ny bil uten gjeld.

Anonymous poster hash: aa5e3...c79

[Anonym bruker]

Jeg hadde elendig økonomi før,hvor jeg betalte inn beløp på kredittkortet til forfall,for så å måtte føre pengene tilbake for å ha noe å leve av. Jeg hadde knapt penger til mat,hadde slitte klær,og turte ikke sette på varmovnen om vintern pga høy strømregning,så jeg kledde på meg mer,lukket slle dører og bodde på sofaen hele vinteren,slik at jeg slapp et ekstra rom som trengte strøm.

Så fikk jeg 16000 i baksmell,og gikk rett i kjelleren... Hvordan i alle dager skulle jeg kunne betale det?

Det gikk til namsmanm,for jeg turte ikke ringe skattekontoret... Det var da ting snudde for meg. Jeg ble helt nazi på økonomien,tok en skikkelig opprydning og lagde meg mange kontoer,slik at ALT hadde sin egen konto. Altså egen konto for tlf,egen for strøm,mat,Nrklissens,innboforsilring,mat,klær,lege,medisiner osv. Jeg gikk igjennom nettbsnken et helt år,og regnet ut hva gjennomsnittet ble på de forskjellige postene hver mnd,og hadde den summen som fast trekk hver eneste mnd. Så nazi levde jeg i 2 år. Jeg unnet meg ingenting i det hele tatt,i frykt for å drite meg ut igjen.

 

Det er 3 år siden nå at jeg sa opp alle kontoene og satt opp en regningskonto og en brukskonto. Alle pengene mine går inn på regningskonto,og jeg fører over en fast sum til brukskonto. Jeg har aldri ført over en eneste krone mer enn jeg bestemte meg for den gangen, og pga det har jeg nå en veldig stor sum penger stående på regningskontoen. Jeg har også nå en sparekonto til meg,og hvert av barna (de ble født etter jeg ryddet opp i økonomien min) hvor det spares 500kr til hver konto fast hver mnd.

 

Jeg føler meg ikke fattig lenger. Jeg har stålkontroll på mine penger,og jeg vet at jeg takler det fint om noe uforutsett dukker opp.

 

Eneste forskjellen som er synlig utad er at jeg ikke har førerkort og bil,men det er jammen meg mange ikke-uføre som heller ikke hsr det.

Jeg eier min egen leilighet,og klarer fint å betjene et lån på 1,6millioner. Ungene mangler ingenting,heller tvert i mot.

 

Jeg unner meg selv fortsatt ingenting,men spiser bedre mat enn bare nudler,for ungene mine skal ikke vokse opp på elendig ernæring,og jeg syns det er viktig med felles måltider.

 

Jeg føler at jeg må være nazi når det gjelder økonomi i mange,mange år fremover. Bare tanken på å havne tilbake i gjørma,ødelegger meg helt både fysisk og psykisk,og DET har jeg ikke råd til nå som jeg har barn som trenger meg.

 

Jeg ble veldig deprimert, mistet nattesøvn og matlyst og ble rett og slett sykere av å ha så dårlig råd som jeg hadde. Jeg vil ikke,og skal ikke tilbake dit!

 

Nå følger jeg mitt eget budsjett til punkt og prikke, og er overlykkelig over å få det til. Jeg har tilogmed penger til overs. Til tross for at jeg aldri unner meg selv noe(med mindre det er helt nødvendig), at jeg ikke har bil, så føler jeg ikke at jeg mangler noe.

 

Når noen spør hvorfor jeg er ufør,svarer jeg bare at det er en privatsak. Folk respekterer det,og det er godt. Hva de tenker om meg bak min rygg, gir jeg blanke f i.

 

Jeg og barna har det veldig fint,trygt og stabilt sånn vi har det nå, og sånn skal det fortsette :-)

Jeg er selvsagt ikke glad for å være hverken ufør eller alenemor,men jeg er glad for at jeg klarer meg såpass bra til tross for de to "stemplene".

 

 

Anonymous poster hash: bc58e...393

[Anonym bruker]

Min selvtillit er ikke avhengig av hvor stor min lommebok er. Har råd til det vi trenger og litt til så jeg klager ikke.

Hva jeg svarer når noen lurer på hva jeg driver med så svarer jeg hjemmeværende....

Anonymous poster hash: 5b559...f2f

[Gjest lillehi]

Selvfølgelig er det til tider sårt å føle at man av enkelte blir sett på som et annenrangs menneske. Det har gjort at min selvtillit til tider har lagt begravet under huset her😏 men, jeg har ikke hatt noe annet valg enn å bite tennene sammen og stå på. Jeg nekter å la uvitende mennesker få diktere mine følelser og selvfølelse! Jeg har ikke valgt at livet mitt skulle bli slik, men av hensyn til min datter må jeg bare gjøre det beste ut av det😃

Men klart det er tøft! Å konstant ha lite penger, aldri ha råd til ferie eller noe uforutsett, snu på hver eneste krone for at de skal vare fram til neste utbetaling osv. Men vi har hverandre, og jeg tror nok at datteren min har det like bra som andre 13 åringer😃 og dessuten tror jeg det kan være en god ting å lære at lykken ikke ligger i jakker til 4-5000 kr ellersydenturer hvert år! Selv om jeg selvfølgelig håper på at jeg på en eller annen måte skal få mulighet til å ta henne med på ferie en eneste gang før hun blir voksen😏 vel håpe kan man alltid, det koster ihvertfall ingenting😃

[Anonym bruker]

Ble ufør som 16 åring, ingen utdannelse & aldri jobb. Klarer meg bra på de pengene jeg får & har grunnet ting i barndommen klart å spare endel penger i form av erstatning osv om det skulle trenges noe ekstra. Skal jeg liksom se ned på meg selv fordi mine foreldre var alkoholikere & jeg ble hjerneskadet pga det? Skal jeg gå med bøyd hode & dårlig selvtillit pga at jeg sliter med extrem dysleksi & sosial angst? Sorry men det gjør jeg ikke. Jeg ble sterkere av mobbingen, de fysiske begrensningene & allt det andre. Det krever styrke å være annerledes i Norge, man må være sterk for å være svak, å stå på for seg selv. Det er ikke alle som passer inn i malen. Vi er ikke A4 alle sammen. Nå når jeg ikke må lide meg igjennom skole eller bekymre meg for at jeg må ut i jobb & slite meg ut mentalt resten av livet får jeg mer ut av det. Jeg er mye friskere nå en for 3 år siden når jeg fortsatt ble tvunget på skolen & praksisplass var løsningen på alle mine problemer. Nå når en dag dukker opp hvor jeg ikke orker tanken på å leve videre kan jeg sove lenge, slappe av & ta meg sammen på mine egne premisser. Isteden for å prate med en person som har mest lyst å proppe meg full av medisiner. Nå uten presset & all masinga har jeg det flott! En samboer som elsker meg, baby i magen, hund i sofan & kan glede meg til hver dag med de jeg er glad i & som er glad i meg. Jeg er fortsatt syk, er fortsatt svak fra tid til annen men jeg er høytfungerende, det var jeg ikke for 2-3 år siden når jeg dro på skole 5 dager i uka & bare satt å skalv & gråt i gangen fordi jeg ikke orka eller klarte noe av det "de" forventet av ei jente på 20.

 

Anonymous poster hash: f50da...b12

[Anonym bruker]

Ble ufør som 16 åring, ingen utdannelse & aldri jobb. Klarer meg bra på de pengene jeg får & har grunnet ting i barndommen klart å spare endel penger i form av erstatning osv om det skulle trenges noe ekstra. Skal jeg liksom se ned på meg selv fordi mine foreldre var alkoholikere & jeg ble hjerneskadet pga det? Skal jeg gå med bøyd hode & dårlig selvtillit pga at jeg sliter med extrem dysleksi & sosial angst? Sorry men det gjør jeg ikke. Jeg ble sterkere av mobbingen, de fysiske begrensningene & allt det andre. Det krever styrke å være annerledes i Norge, man må være sterk for å være svak, å stå på for seg selv. Det er ikke alle som passer inn i malen. Vi er ikke A4 alle sammen. Nå når jeg ikke må lide meg igjennom skole eller bekymre meg for at jeg må ut i jobb & slite meg ut mentalt resten av livet får jeg mer ut av det. Jeg er mye friskere nå en for 3 år siden når jeg fortsatt ble tvunget på skolen & praksisplass var løsningen på alle mine problemer. Nå når en dag dukker opp hvor jeg ikke orker tanken på å leve videre kan jeg sove lenge, slappe av & ta meg sammen på mine egne premisser. Isteden for å prate med en person som har mest lyst å proppe meg full av medisiner. Nå uten presset & all masinga har jeg det flott! En samboer som elsker meg, baby i magen, hund i sofan & kan glede meg til hver dag med de jeg er glad i & som er glad i meg. Jeg er fortsatt syk, er fortsatt svak fra tid til annen men jeg er høytfungerende, det var jeg ikke for 2-3 år siden når jeg dro på skole 5 dager i uka & bare satt å skalv & gråt i gangen fordi jeg ikke orka eller klarte noe av det "de" forventet av ei jente på 20.

 

Anonymous poster hash: f50da...b12

Altså, du har all min sympati. Har selv alkoholikere til foreldre ( men ble absolutt langt i fra hjerneskadet, så det var nok ikke så ille som hos deg), men jeg må få si at du som har ekstrem dysleksi skriver bedre enn meg som ikke har det.

 

Jeg kjenner ei med "ekstrem dysleksi". Hun klarer ikke skrive en eneste setning uten ti feil ( eksempel: jei hete klara å jei boe ope på et fjel).

 

Kan godt hende du har et godt retteprogram, men det finnes ikke retteprogram som er så fantastiske at en med "ekstrem dysleksi" kan skrive så feilfritt som du gjorde nå. Desverre.

 

Anonymous poster hash: 35ccc...4f9

[Gjest lillehi]

 

Ble ufør som 16 åring, ingen utdannelse & aldri jobb. Klarer meg bra på de pengene jeg får & har grunnet ting i barndommen klart å spare endel penger i form av erstatning osv om det skulle trenges noe ekstra. Skal jeg liksom se ned på meg selv fordi mine foreldre var alkoholikere & jeg ble hjerneskadet pga det? Skal jeg gå med bøyd hode & dårlig selvtillit pga at jeg sliter med extrem dysleksi & sosial angst? Sorry men det gjør jeg ikke. Jeg ble sterkere av mobbingen, de fysiske begrensningene & allt det andre. Det krever styrke å være annerledes i Norge, man må være sterk for å være svak, å stå på for seg selv. Det er ikke alle som passer inn i malen. Vi er ikke A4 alle sammen. Nå når jeg ikke må lide meg igjennom skole eller bekymre meg for at jeg må ut i jobb & slite meg ut mentalt resten av livet får jeg mer ut av det. Jeg er mye friskere nå en for 3 år siden når jeg fortsatt ble tvunget på skolen & praksisplass var løsningen på alle mine problemer. Nå når en dag dukker opp hvor jeg ikke orker tanken på å leve videre kan jeg sove lenge, slappe av & ta meg sammen på mine egne premisser. Isteden for å prate med en person som har mest lyst å proppe meg full av medisiner. Nå uten presset & all masinga har jeg det flott! En samboer som elsker meg, baby i magen, hund i sofan & kan glede meg til hver dag med de jeg er glad i & som er glad i meg. Jeg er fortsatt syk, er fortsatt svak fra tid til annen men jeg er høytfungerende, det var jeg ikke for 2-3 år siden når jeg dro på skole 5 dager i uka & bare satt å skalv & gråt i gangen fordi jeg ikke orka eller klarte noe av det "de" forventet av ei jente på 20.

 

Anonymous poster hash: f50da...b12

Altså, du har all min sympati. Har selv alkoholikere til foreldre ( men ble absolutt langt i fra hjerneskadet, så det var nok ikke så ille som hos deg), men jeg må få si at du som har ekstrem dysleksi skriver bedre enn meg som ikke har det.

 

Jeg kjenner ei med "ekstrem dysleksi". Hun klarer ikke skrive en eneste setning uten ti feil ( eksempel: jei hete klara å jei boe ope på et fjel).

 

Kan godt hende du har et godt retteprogram, men det finnes ikke retteprogram som er så fantastiske at en med "ekstrem dysleksi" kan skrive så feilfritt som du gjorde nå. Desverre.

 

Anonymous poster hash: 35ccc...4f9

Hva er det du vil fram til her egentlig?😳

[Anonym bruker]

 

 

Ble ufør som 16 åring, ingen utdannelse & aldri jobb. Klarer meg bra på de pengene jeg får & har grunnet ting i barndommen klart å spare endel penger i form av erstatning osv om det skulle trenges noe ekstra. Skal jeg liksom se ned på meg selv fordi mine foreldre var alkoholikere & jeg ble hjerneskadet pga det? Skal jeg gå med bøyd hode & dårlig selvtillit pga at jeg sliter med extrem dysleksi & sosial angst? Sorry men det gjør jeg ikke. Jeg ble sterkere av mobbingen, de fysiske begrensningene & allt det andre. Det krever styrke å være annerledes i Norge, man må være sterk for å være svak, å stå på for seg selv. Det er ikke alle som passer inn i malen. Vi er ikke A4 alle sammen. Nå når jeg ikke må lide meg igjennom skole eller bekymre meg for at jeg må ut i jobb & slite meg ut mentalt resten av livet får jeg mer ut av det. Jeg er mye friskere nå en for 3 år siden når jeg fortsatt ble tvunget på skolen & praksisplass var løsningen på alle mine problemer. Nå når en dag dukker opp hvor jeg ikke orker tanken på å leve videre kan jeg sove lenge, slappe av & ta meg sammen på mine egne premisser. Isteden for å prate med en person som har mest lyst å proppe meg full av medisiner. Nå uten presset & all masinga har jeg det flott! En samboer som elsker meg, baby i magen, hund i sofan & kan glede meg til hver dag med de jeg er glad i & som er glad i meg. Jeg er fortsatt syk, er fortsatt svak fra tid til annen men jeg er høytfungerende, det var jeg ikke for 2-3 år siden når jeg dro på skole 5 dager i uka & bare satt å skalv & gråt i gangen fordi jeg ikke orka eller klarte noe av det "de" forventet av ei jente på 20.

 

Anonymous poster hash: f50da...b12

Altså, du har all min sympati. Har selv alkoholikere til foreldre ( men ble absolutt langt i fra hjerneskadet, så det var nok ikke så ille som hos deg), men jeg må få si at du som har ekstrem dysleksi skriver bedre enn meg som ikke har det.

 

Jeg kjenner ei med "ekstrem dysleksi". Hun klarer ikke skrive en eneste setning uten ti feil ( eksempel: jei hete klara å jei boe ope på et fjel).

 

Kan godt hende du har et godt retteprogram, men det finnes ikke retteprogram som er så fantastiske at en med "ekstrem dysleksi" kan skrive så feilfritt som du gjorde nå. Desverre.

 

Anonymous poster hash: 35ccc...4f9

Hva er det du vil fram til her egentlig?😳

Skjønner du ikke det?

Hun trekker i tvil at hun har dysleksi. Og dermed også om hele innlegget er jug.

 

Anonymous poster hash: fc05b...90b

[Gjest lillehi]

 

 

 

Ble ufør som 16 åring, ingen utdannelse & aldri jobb. Klarer meg bra på de pengene jeg får & har grunnet ting i barndommen klart å spare endel penger i form av erstatning osv om det skulle trenges noe ekstra. Skal jeg liksom se ned på meg selv fordi mine foreldre var alkoholikere & jeg ble hjerneskadet pga det? Skal jeg gå med bøyd hode & dårlig selvtillit pga at jeg sliter med extrem dysleksi & sosial angst? Sorry men det gjør jeg ikke. Jeg ble sterkere av mobbingen, de fysiske begrensningene & allt det andre. Det krever styrke å være annerledes i Norge, man må være sterk for å være svak, å stå på for seg selv. Det er ikke alle som passer inn i malen. Vi er ikke A4 alle sammen. Nå når jeg ikke må lide meg igjennom skole eller bekymre meg for at jeg må ut i jobb & slite meg ut mentalt resten av livet får jeg mer ut av det. Jeg er mye friskere nå en for 3 år siden når jeg fortsatt ble tvunget på skolen & praksisplass var løsningen på alle mine problemer. Nå når en dag dukker opp hvor jeg ikke orker tanken på å leve videre kan jeg sove lenge, slappe av & ta meg sammen på mine egne premisser. Isteden for å prate med en person som har mest lyst å proppe meg full av medisiner. Nå uten presset & all masinga har jeg det flott! En samboer som elsker meg, baby i magen, hund i sofan & kan glede meg til hver dag med de jeg er glad i & som er glad i meg. Jeg er fortsatt syk, er fortsatt svak fra tid til annen men jeg er høytfungerende, det var jeg ikke for 2-3 år siden når jeg dro på skole 5 dager i uka & bare satt å skalv & gråt i gangen fordi jeg ikke orka eller klarte noe av det "de" forventet av ei jente på 20.

 

Anonymous poster hash: f50da...b12

Altså, du har all min sympati. Har selv alkoholikere til foreldre ( men ble absolutt langt i fra hjerneskadet, så det var nok ikke så ille som hos deg), men jeg må få si at du som har ekstrem dysleksi skriver bedre enn meg som ikke har det.

 

Jeg kjenner ei med "ekstrem dysleksi". Hun klarer ikke skrive en eneste setning uten ti feil ( eksempel: jei hete klara å jei boe ope på et fjel).

 

Kan godt hende du har et godt retteprogram, men det finnes ikke retteprogram som er så fantastiske at en med "ekstrem dysleksi" kan skrive så feilfritt som du gjorde nå. Desverre.

 

Anonymous poster hash: 35ccc...4f9

Hva er det du vil fram til her egentlig?😳

Skjønner du ikke det?

Hun trekker i tvil at hun har dysleksi. Og dermed også om hele innlegget er jug.

 

Anonymous poster hash: fc05b...90b

Joda jeg skjønte det😉 skjønner bare ikke hvorfor alt skal trekkes i tvil hele tiden! Hun som skrev det kan jo feks ha fått hjelp til å skrive innlegget hvis hun trenger det😃 er bare ikke vant med å betvile alt og alle, og lete etter ting som kanskje ikke stemmer. Men det er meg😃

[HvittHus]

 

Ble ufør som 16 åring, ingen utdannelse & aldri jobb. Klarer meg bra på de pengene jeg får & har grunnet ting i barndommen klart å spare endel penger i form av erstatning osv om det skulle trenges noe ekstra. Skal jeg liksom se ned på meg selv fordi mine foreldre var alkoholikere & jeg ble hjerneskadet pga det? Skal jeg gå med bøyd hode & dårlig selvtillit pga at jeg sliter med extrem dysleksi & sosial angst? Sorry men det gjør jeg ikke. Jeg ble sterkere av mobbingen, de fysiske begrensningene & allt det andre. Det krever styrke å være annerledes i Norge, man må være sterk for å være svak, å stå på for seg selv. Det er ikke alle som passer inn i malen. Vi er ikke A4 alle sammen. Nå når jeg ikke må lide meg igjennom skole eller bekymre meg for at jeg må ut i jobb & slite meg ut mentalt resten av livet får jeg mer ut av det. Jeg er mye friskere nå en for 3 år siden når jeg fortsatt ble tvunget på skolen & praksisplass var løsningen på alle mine problemer. Nå når en dag dukker opp hvor jeg ikke orker tanken på å leve videre kan jeg sove lenge, slappe av & ta meg sammen på mine egne premisser. Isteden for å prate med en person som har mest lyst å proppe meg full av medisiner. Nå uten presset & all masinga har jeg det flott! En samboer som elsker meg, baby i magen, hund i sofan & kan glede meg til hver dag med de jeg er glad i & som er glad i meg. Jeg er fortsatt syk, er fortsatt svak fra tid til annen men jeg er høytfungerende, det var jeg ikke for 2-3 år siden når jeg dro på skole 5 dager i uka & bare satt å skalv & gråt i gangen fordi jeg ikke orka eller klarte noe av det "de" forventet av ei jente på 20.

 

Anonymous poster hash: f50da...b12

Altså, du har all min sympati. Har selv alkoholikere til foreldre ( men ble absolutt langt i fra hjerneskadet, så det var nok ikke så ille som hos deg), men jeg må få si at du som har ekstrem dysleksi skriver bedre enn meg som ikke har det.

 

Jeg kjenner ei med "ekstrem dysleksi". Hun klarer ikke skrive en eneste setning uten ti feil ( eksempel: jei hete klara å jei boe ope på et fjel).

 

Kan godt hende du har et godt retteprogram, men det finnes ikke retteprogram som er så fantastiske at en med "ekstrem dysleksi" kan skrive så feilfritt som du gjorde nå. Desverre.

 

Anonymous poster hash: 35ccc...4f9

 

Du visste kanskje ikke at det finnes forskjellige former for dysleksi? Sønnen min har middels kraftig dysleksi, og kunne fint ha skrevet dette innlegget.