Jeg har vært falsk hele livet jeg..

[Anonym bruker]

Jeg har aldri turt å si meningen min til mine foreldre og venner

 

Har sagt og gjort det som forventes av meg..

 

Smilt og latet som hele livet!!!!

 

Godt å få det ut - hvordan snu nå???

 

Det blir KONSEKVENSER av å være ærlig

 

Anonymous poster hash: d9da4...3c1

[SuperFries]

Hva vil du, da? Være ærlig, eller leve på en livsløgn, som Ibsen så fint sier det? Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men det jeg kan si med stor sikkerhet er at en person som lever på en livsløgn blir mer og mer bitter. Både på seg selv og alle de rundt seg.

 

Så enten må du fortelle sannheten, men alt det innebærer. Eller så må du bli fortrolig med å leve på en løgn.

[Anonym bruker]

Du har bare ett liv! Det innebærer selvfølgelig ikke at man ikke skal tenke på andre mennesker, men jeg tror man blir syk dersom man hele tiden undertrykker egne behov.

 

Velg enkelte ting/saker du brenner for å stå for det du mener. Det kjennes godt å ha kontroll over eget liv.

 

Anonymous poster hash: 0eb33...1fe

[LillaGorilla♥♥]

Gjør det noe om det blir konsekvenser da? Noen ganger må man bare stå i det.

[Anonym bruker]

Det blir jammen konsekvenser av løgn også

 

Anonymous poster hash: 196d3...eac

[Iiiiik]

Tenkte det samme som #5, det får jo konsekvenser å ikke være ærlig også, for det ender gjerne med at man sier noe ved én anledning og noe helt annet om samme tema ved en annen anledning. Det blir folk i hvert fall irriterte av. 

 

Tror du ikke folk liker deg hvis du forteller dem noe annet enn det de vil høre? Har du mange erfaringer med at folk liker deg når du jatter med? Antar at du ikke har verdens største selvtillit og heller ikke særlig erfaring med at det går greit når du sier dem imot. Hvis det er angstfremmkallende for deg å stå for noe, må du bare begynne å øve deg. Du kjenner sikkert pulsen øke når du tenker tanken på å si noen imot. Hjertet banker hardere, halsen kjennes trang og du puster fortere. Hopp i det og begynn med noe enkelt og med noen som ikke er så viktige for deg. Du vil erfare at det går helt greit og at få blir irriterte. Og de gangene de blir det, så går det også bra. Bare prøv, du skal se du ender opp med å like deg selv bedre også. 

[Anonym bruker]

Dere er rett

Folk rundt meg blir usikre når de ser at ord og handling ikke stemmer

De trekker seg unna og

 

Jeg har verdens laveste selvtillit og er såååå redd for å være alene

 

Redd for å bli stengt ute

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d9da4...3c1

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du forteller. Jeg var også slik. Tok til slutt et oppgjør med moren min, og hun taklet det ikke. Har nå ikke hatt kontakt på over 8 år. 

Tok også et oppgjør med en kollega for en stund siden. Føltes utrolig godt. Nå er denne person plutselig veldig hyggelig mot meg. 

Var oppdratt til å være "snill pike". Den tiden er over for å si det slik!

Anonymous poster hash: 73539...fb0

[Anonym bruker]

Du får gjøre som hun i frost filmen. Let it go. Hør på den sangen du, og bli deg sjøl på godt og vondt.

 

Anonymous poster hash: 4e65f...893

[Anonym bruker]

Du er ikke falsk. Du er litt feig.

Om dette påvirker din livskvalitet så må du gjøre noe.

Du må ikke være sint eller slem for å markere grenser.

Det er sikkert en del situasjoner du kan forutse kommer til å skje. Øv deg masse hjemme på hva du skal si og gjøre neste gang.

Alt fra ordvalg til tonefall. Du vil etterhvert bli bedre og bedre på dette.

Jeg har vært i noe av det samme selv, ikke orket ta kampen med dominante søsken. De ble rimelig paffe i starten men nå har de akseptert det og ting har bedret seg.

 

Anonymous poster hash: 33532...1d2

[LillaGorilla♥♥]

Har du barn?

Din viktigste oppgave som mor er å gi barna dine mot og styrke til å være seg selv, til å være tro mot seg selv.

 

Da må du gå foran som et godt eksempel.

 

Og du? Aksepter deg selv som du er. Du er mer enn god nok.

[Anonym bruker]

Jeg vet du klarer det..folk trekker seg unna fordi de blir usikker,ikke fordi de er mindre glad i deg. 

Anonymous poster hash: 5f9ec...8fc

[Gjest Antarctica]

Dere er rett

Folk rundt meg blir usikre når de ser at ord og handling ikke stemmer

De trekker seg unna og

 

Jeg har verdens laveste selvtillit og er såååå redd for å være alene

 

Redd for å bli stengt ute

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d9da4...3c1

Kommer an på hva det er som er så viktig å være ærlig om? Du gir litt ordknappe beskrivelser her.

[Anonym bruker]

Så godt å høre!

 

Ja, har vært deprimert 10 år pga må leve på en viss måte

 

Får se om jeg tørr å ta et oppgjør :/

 

Er redd å usikker

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d9da4...3c1

[Anonym bruker]

Det blir ikke bedre av å utsette ting..la det briste eller bære og hopp i "problemet". Ikke minst for de rundt deg,de har fortjent at du er ærlig med de.

Anonymous poster hash: 5f9ec...8fc

[Anonym bruker]

Jævlig vanskelig

Hi

 

Anonymous poster hash: d9da4...3c1

[Anonym bruker]

Jeg er en sånn person som jatter med, og lar andre styre. Kan forsiktig prøve å si i fra hvis jeg er uenig. Men hvis jeg blir møtt med motargumenter da, så lar jeg det bare ligge...Har aldri krangla med noen, eller vist sinne. Blir selvfølgelig sint, men da går jeg heller ut av situasjonen, og blir sur på vedkommende isteden. 

Jeg har også lav selvtillit, og redd for å bli stengt ute. Men samtidig så er jeg så vant til å ikke passe inn i grupper, så jeg tar det for gitt at jeg er en outsider. 

Er det store viktige ting for deg, som du føler at du må ta et oppgjør med? Eller tenker du på småting? Går du til psykolog? Fikk bare en følelse av det...

 

Vigdis

Anonymous poster hash: 852d3...0e8

[Anonym bruker]

Det er snakk om STORE TING!!

Enorme ting med store konsekvenser

Hi

 

Anonymous poster hash: d9da4...3c1

[Anonym bruker]

Litt vanskelig å gi råd når du ikke sier så mye om hva som er problemet ?

 

Anonymous poster hash: 5f9ec...8fc

[LilleVillePersille]

Det er fullt mulig å si egne meninger, uten å være frekk. Handler litt om hvordan du sier det. Som regel finnes det ingen fasitsvar, og det er helt greit å ha ulike perspektiver på ting...

 

For å illustrere forskjellen: en venninne snakker om at hun synes det er helt unødvendig å heve stemmen til barn, og du er uenig. Du kan si:

1. Det er jo helt feil, du aner ingen ting om barneoppdragelse, bare se på hvor rampete unger du har.

2. Jeg ser at på mitt eget barn så er det ikke alltid nok alltid å bare forklare. Det er akkurat som om han ikke skjønner alvoret før jeg hever stemmen. Men så er jo både barn og voksne forskjellige også.

 

Du ser sikkert forskjellen jeg prøver å illustrere mellom måten å si noe på.

 

Hvis du har i bakhodet å prøve å ikke bli for personlig når du arumenterer så tror jeg ikke folk vil oppfatte det negativt.

Endret 15. februar 2014 av LilleVillePersille

[Anonym bruker]

Det er langt mer alvorlig enn det

Hi

Men tusen takk for tips - får begynne en plass

 

Anonymous poster hash: d9da4...3c1

[Anonym bruker]

Jeg tipper du egentlig har en magefølelse på hva du mener om disse tingene. Følg den!

Dessuten hjelper det å ha en begrunnelse for sine meninger. Er man saklig, blir man lettere akseptert, selv om den andre part er uenig.

 

Mann deg opp, det er ditt liv

 

Anonymous poster hash: ec746...6a1

[Virginia.]

Det er vanskelig å gi råd uten at du forteller mer HI...

Hvorfor mener du det har så alvorlige konsekvenser for deg å ikke ha sagt i mot andre? Har du noen eksempler å dele som viser at det ikke er samsvar mellom det du sier og det du gjør?

Og er det faktisk snakk om at du lyver?

 

For å trøste deg litt så er det ikke uvanlig å kunne gi andre sosial støtte og oppmuntring hvis de ønsker å gjøre noe, eller vise at man har forståelse og forstår hvordan den andre tenker, til tross for at du kanskje ikke hadde tatt det samme valget selv . Tror ikke man behøver å poengtere hver gang at man personlig hadde valgt noe annet, med mindre man spørres direkte hva man hadde valgt og hvorfor.

 

Jeg tror dessuten at det er ganske naturlig å kunne se ting fra ulike perspektiver, og å kunne være enig i enkelte argumenter andre kommer med uten å nødvendigvis alltid å være enig i konklusjonen de trekker.

 

Det hender at mennesker ombestemmer seg av ulike grunner. Og det å være åpen for å skifte mening om noe hvis man stilles ovenfor overbevisende argumenter som får en til å revurdere, det ser jeg på som klokhet og ydmykhet .

 

Der andre ytrer en personlig følelsesmessig mening om noe, så tenker jeg at det i blant også er viktigere å lytte enn å fortelle dem om jeg er enig eller uenig.

 

Men å kunne si fra når og der det trengs, det er selvfølgelig veldig viktig HI!

 

All lykke til

Endret 16. februar 2014 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

Er vanskelig å si alt her..

Gjelder valg av livssyn - har latet som jeg vil være en del av

Sekten, ig hvis jeg ikke er enig nå. Så må jeg ut!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d9da4...3c1

[Anonym bruker]

Kom deg ut og skaff deg det livet du ønsker deg! Bare det at du selv kaller det en sekt sier meg at du ikke bør være der mer! 

 

 

Anonymous poster hash: b0130...ae0