Hadde du gått? Ny mann

[Anonym bruker]

Jeg har forelsket meg hodestups. Vi har vel vært sammen i noen måneder nå men jeg har ikke introdusert ham for noen i min familie enda. Jeg har et barn på 2 år fra før.

Grunnen til at jeg nøler er at han er avholds i dag pga en ganske vill ungdomstid. Han har nok aldri vært alkoholiker men heller aldri vært langt unna. Jeg nøler veldig når jeg tenker at han har et så komplisert forhold til alkohol. Jeg kan fint ta meg to glass øl på en mandag og et spontant glass vin og jeg blir jo lei meg når jeg aldri kan nyte dette sammen med en ny kjæreste. Samtidig blir jeg skeptisk. Hva hvis han sprekker plutselig?

Hadde du turt å innlede et seriøst forhold med en sånn mann?

Anonymous poster hash: 4bdca...ac7

[Anonym bruker]

Nei. Faren til mannen min er alkoholiker. Jeg ville ikke ha innledet noe forhold til ham.

Anonymous poster hash: e8e80...105

[Anonym bruker]

..til en slik mann, mener jeg. Jeg mente ikke min svigerfar, selv om han også frister lite.   

Anonymous poster hash: e8e80...105

[Anonym bruker]

Kommer helt an på hvordan han greier å omgås alkohol i dag. Hvis han uten problemer drikker alkoholfritt når andre drikker vin til mat, at han kan være med på fest hvor andre drikker uten å sprekke - da hadde jeg ikke hatt noe problem med det.

 

Hvis han har holdt seg helt unna alkohol i flere år så virker det jo som om han har kontroll på det.

Anonymous poster hash: c9489...711

[Anonym bruker]

Jeg drikker uhyre sjelden, så i utgangspunktet burde dette gå greit for min del.

 

Men om han hadde lagd bråk de få gangene jeg skulle på fest, da hadde jeg blitt sint. Han kan ikke nekte meg å ta en fest med mine venner o.l.

Men som sagt, jeg rører sjelden alkohol (maks 4 ganger i året), ingen rundt meg "nyter et glass rødvin" til daglig (kun på fest), så hvis dette er den eneste utfordringen så hadde jeg ihvertfall gitt det en sjanse..

 

Anonymous poster hash: d8a28...028

[Anonym bruker]

Ja, det hadde jeg. Jeg skjønner ikke helt problemet med det.

 

Anonymous poster hash: 542c3...bd0

[Anonym bruker]

Ja, det hadde jeg. Jeg skjønner ikke helt problemet med det.

 

Anonymous poster hash: 542c3...bd0

Jeg har forøvrig også hatt en temmelig vill ungdomstid med veldig me alkohol, men jeg har ikke sluttet å drikke for det da.. Tar meg gjerne ett par øl eller litt vin..

 

Anonymous poster hash: 542c3...bd0

[Anonym bruker]

Jeg hadde et problematisk forhold til alkohol. Har ikke rørt en dråpe på mange, mange år. Heldigvis har jeg en mindre fordømmende kjæreste enn enkelte i denne tråden. 

Anonymous poster hash: 15745...427

[Virginia.]

 

Jeg har forelsket meg hodestups. Vi har vel vært sammen i noen måneder nå men jeg har ikke introdusert ham for noen i min familie enda. Jeg har et barn på 2 år fra før.

Grunnen til at jeg nøler er at han er avholds i dag pga en ganske vill ungdomstid. Han har nok aldri vært alkoholiker men heller aldri vært langt unna. Jeg nøler veldig når jeg tenker at han har et så komplisert forhold til alkohol. Jeg kan fint ta meg to glass øl på en mandag og et spontant glass vin og jeg blir jo lei meg når jeg aldri kan nyte dette sammen med en ny kjæreste. Samtidig blir jeg skeptisk. Hva hvis han sprekker plutselig?

Hadde du turt å innlede et seriøst forhold med en sånn mann?

 

Anonymous poster hash: 4bdca...ac7

 

 

Er du sikker på at han har hatt alkoholproblemer, og ikke bare føler seg ferdig med alkohol? 

Hvis det er det første, så hadde jeg nok vært litt skeptisk- men ikke utelukket det dersom jeg syntes han var en veldig flott mann.

 

Hadde vi inngått et forhold så ville jeg nok ha avstått fra alkohol når jeg var sammen med ham, og eventuelt heller tatt det glasset sammen med venninner på andre tidspunkt .

[soleia]

Kor lenge er det sidan denne "ville ungdomstida"?  Om det berre er eit par år sidan hadde eg kanskje vore litt avventande, men det er mange som har teke eit slikt val og stått for det resten av livet.  Synes mannen høyres fornuftig og reflektert ut, og hadde heilt klart ikkje gått frå han pga dette, nei. 

Skjønar ikkje heilt at det er så problematisk for deg at han ikkje drikk alkohol.  Eg er så godt som avholds, men kan likevel vere saman med nokon som tek seg eit glas eller to, men må innrømme at reine fyllafestar er uinteressante.  Om dette er så viktig for deg at du vil avslutte forholdet til ein bra mann får du jo avgjere sjølv, men sidan du spør kva eg ville ha gjort, kan eg seie at eg ville iallefall ikkje gjort det slutt av ein slik grunn.

[Anonym bruker]

Min mann er så og si avholds. Han tar muligens en øl fordi situasjonen krever det, men helst ikke. Han drakk mye før (aldri vært alkoholiker da), føler bare ikke for det lenger. Det gir han ingenting. Greit det, og fører til at jeg drikker mindre. Når vi deler en flaske vin tar han en slurk, mens jeg blir full og god... Fordelen er at han står opp med barna neste dag. Se positivit på det:-)

 

Anonymous poster hash: 36111...845

[X10ne]

Jeg tror du kommer til å angre resten av livet hvis du ikke gir forholdet en sjanse. Nå kan det selvsagt hende at du kommer til å angre hvis du gjør det også da - det er umulig å vite.

 

Det gjelder å være tydelig på at du ikke vil akseptere en alkoholisert stefar til barnet. Det vil kanskje motivere ham til å ikke la det skli ut også.

[Anonym bruker]

Min mann var rusnarkoman fra han var 12-32 år. Da han var 35 fikk vi barn sammen. Jeg angrer ikke og har fått den beste av de beste.

 

En som virkelig setter pris på sitt nye liv og som aldri vil tilbake. Den minst fordomsfulle menneske jeg noen gang har møtt!

 

Alt kan skje, men det er livet her og nå som betyr noe!

 

Han er allerede avholds og tar ansvar for sitt problem. Står det respekt av! Få som klarer det.

Anonymous poster hash: 6df40...051

[Anonym bruker]

Jeg er også nesten avholds etter ville ungdomsår og langt opp mot 30.

Jeg har rett og slett festet fra meg.

Jeg har ikke på noen måte vært i nærheten av å være alkoholiker men mange mener nok jeg var ute å kjøre. Fest fra torsdag til søndag.

Jeg kan fint drikke litt på fest nå men jeg gidder ikke. Jeg er ferdig med å feste MED alkohol.

Hender vi koser oss med vin her hjemme men jeg synes ikke alkohol er så godt til mat.

Hvis eneste grunnen er at han ikke vil kose seg med alkohol hjemme så ser jeg ikke problemet.

Er du redd han ikke skal klare å stoppe hvis han tar seg ett glass?

Om han selv velger å ikke drikke så sier det mye om hans karakter. Han klarer å være tro mot et løfte han har gitt seg selv.

 

Anonymous poster hash: 62bcf...0f5

[Virginia.]

Jeg festet mye selv i studietiden. Har aldri vært i nærheten av å ha alkoholproblemer, og drikker vel et glass vin alene svært sjelden,- kanskje to- tre ganger i året.

 

For meg er alkohol noe jeg gjerne nyter i en sosial setting, men det blir likevel vanligvis noen uker mellom hver gang det er en middag eller et arrangement jeg er på hvor det er skjer. 

 

Med unntak av de siste månedene med mye sosialt og mer alkohol enn vanlig, så har det vært sjelden at jeg går ordentlig ut etter jeg ble forelder.De gangene jeg gjør det er jeg fremdeles glad i å skravle og drikke vin ut i de små nattetimer- men det er det også hyggelig å gjøre uten alkohol .

 

Hadde ikke hatt noe problem med å selv omtrent avstå fra alkohol hvis det innebar å gjøre det enklere for en ellers flott mann jeg hadde valgt å satse på, tror jeg.

Endret 15. februar 2014 av Ibsenfrue