Når han er nyskilt

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg har vært litt skeptisk fra starten om dette er noe å satse på eller ikke. Han var ny utflyttet fra kona når vi ble kjent med hverandre, kun vært alene i 3 måneder etter mange års ekteskap. 

 

Føler meg litt barnslig men hans gode forhold til sin x og hennes familie står litt i veien for oss, de feiret jul sammen selv etter at vi begynte å date. Noe jeg respekterte og syntes var modent gjort. Men stakk litt i hjertet og kan jeg være ærlig om, men som mor selv så syntes jeg det sikkert var en god løsning for barna de har i lag.

 

De deler omsorgen av barna så de må jo snakkes endel sammen, de har beholdt et vennskap. Noe som for barnas del er jo helt topp. For min del, så kjenner jeg usikkerhet og tviler på om jeg vil kunne trives der x og hennes familie tar opp så mye plass i livet til min nye flamme.

 

Er skilt selv men der har vi mer et høflig avstand og kun snakker sammen om nødvendig, han var utro og flere ting som gjør at jeg klarer ikke å tilgi ham og ønsker ikke et nært forhold. Aldri hørt et ord fra hans familie etter at det ble slutt heller, musestille. Har heller ikke oppsøkt kontakt selv, sånn sett men trives igrunn med den måten vi har valgt å gjøre tingene på. Ønsker ikke et vennskap med x´en eller hans familie. Har gått noen år og angrer ikke på det valget heller.

 

Nå vurderer jeg å avslutte det ferske forholdet da jeg er redd for at fremtiden vil innebære litt for mye av innblanding fra x´en hans. Ikke misforstå, selvfølgelig er det naturlig å ha kontakt osv. men liker helt ærlig ikke tanken på å ha det så nært når de var sammen i så mange år. Hvordan skal vårt forhold blomstre da ? 

 

Det verste er at jeg er jo glad i han allrede Men om jeg skal være ærlig med meg selv så vet at dette er ikke noe jeg vil trives med i lengden. Forhold med mine, dine barn er utfordrende nok.

 

Hva tenker dere ? Er jeg helt sprø som vurderer å avslutte det hele kun pga dette ?

Føler meg litt barnslig når jeg tenker slik men tørr nesten ikke å involvere meg mer.

Anonymous poster hash: 1720b...337

[Gjest Lykkeliggift_]

Når dere flytter sammen så hadde jeg forventet at han sluttet å feire jul med eksen. Det er heller ikke bra for barna som kanskje får forhåpninger om at mor og far blir sammen igjen. Enn hvis dere en dag får felles barn? Skal du sitte alene på julaften med deres felles og dine, og han skal feire med eksen og sine barn? Jeg synes felles julefeiring, felles middag og besøk hos eksen er uting. Man kan veldig godt samarbeide og gjøre det beste for barna uten å bli for intime.

 

Fortell ham om frykten din og si at du aksepterer selvfølgelig at han har kontakt med eksen fordi de har felles barn, og at du beundrer ham for hans evne til å samarbeide i stedet for å motarbeide og kaste dritt slik mange skilte foreldre gjør. Men at du må vite hvor mye "innblanding" fra eksen og hennes familie han ser for seg i deres felles fremtid. Hvis dere blir veldig seriøse så har du rett til å kreve at han kutter ut upassende kontakt med eksen som ikke dreier seg om barna. Det er bare tull at ekssamboere med felles barn må pleie forholdet til hverandre (uten barn) for barnas beste. Er det slutt så er det slutt. Når du i tillegg har erfaring med utroskap så forstår jeg at du føler deg truet og usikker. Men hvis et forhold skal fungere, er nøkkelen kommunikasjon, så fortell ham hvordan du føler!

[Anonym bruker]

Sa dette til han for et par uker siden men føler at han ikke svarer så direkte, litt tåkete svar. Han stikker innom med barna til tanten på mors siden på besøk, alle så "gode venner på FB" ahhhhh... Blir usikker på hele greia. Han sier han er glad i meg og viser det også men har en dårlig magefølelse på det hele.

 

Men tenk om det bare er min dårlige erfaring med menn som ødelegger min dømmekraft nå som jeg endelig fant en ?!?

 

Anonymous poster hash: 1720b...337

[Gjest Lykkeliggift_]

Sa dette til han for et par uker siden men føler at han ikke svarer så direkte, litt tåkete svar. Han stikker innom med barna til tanten på mors siden på besøk, alle så "gode venner på FB" ahhhhh... Blir usikker på hele greia. Han sier han er glad i meg og viser det også men har en dårlig magefølelse på det hele.

 

Men tenk om det bare er min dårlige erfaring med menn som ødelegger min dømmekraft nå som jeg endelig fant en ?!?

 

Anonymous poster hash: 1720b...337

 

 

Det kan hende. Men når man er i et forhold så bør man ta hensyn til hverandre. Har man en kjæreste som har blitt voldtatt så ser man ikke filmer med voldtektsscener med kjæresten eller foreslår playrape som sengeaktivitet. Hvis du har en partner med tidligere spiseforstyrrelser så sier du ikke til henne at hun bør slanke seg fortest mulig etter fødselen eller tuller om vekta hennes. Det samme, hvis man har en partner som ble utsatt for utroskap så bør man gjøre det klart for partner at han/hun ikke har noe å frykte. Blir kleint hvis dere flytter sammen og stifter familie og han fortsetter å omgås familie til eksen mye.

[Anonym bruker]

Eg tenkjer at det du er heiter sjalu. Det er ikkje unaturleg, men forhold etter eit samliv med barn etc er komplisert. Mini, dine, våre og eksar blir alle faktorar ein ikkje kan sleppe å forholde seg til...

Anonymous poster hash: f7690...b5b

[Anonym bruker]

Føler meg ikke sjalu igrunn, vet at det ikke blir noe mellom de igjen men tenker det vil bli slitsomt med så mye av "det gamle" når det skal bygges nytt. Kanskje passet meg bedre å finne en som har lignende forhold til sin x som det jeg har dvs. Kommunikasjon vedrørende barna uten å renne ned dørene til hverandre osv

 

Anonymous poster hash: 1720b...337

[Gjest Lykkeliggift_]

Føler meg ikke sjalu igrunn, vet at det ikke blir noe mellom de igjen men tenker det vil bli slitsomt med så mye av "det gamle" når det skal bygges nytt. Kanskje passet meg bedre å finne en som har lignende forhold til sin x som det jeg har dvs. Kommunikasjon vedrørende barna uten å renne ned dørene til hverandre osv

 

Anonymous poster hash: 1720b...337

 

 

Ja, eller stille krav til at han ikke skal bruke veldig mye tid på tantene, onklene osv til ekskona. De er ikke en del av familien hans. Noe annet er at han MÅ ha kontakt med eksen, men han MÅ ikke ha kontakt med hennes slekt, hun må vel sørge selv for å få barnet til å bli kjent med hennes slekt, det er ikke hans oppgave.

[Anonym bruker]

Jeg og min eks er gode venner. Alltid vært det. Passet bedre som venner enn som par. Han har mistet to damer pga det. Jeg har hele tiden sagt at om han får dame, så må han si fra hvis hun synes det er dumt om vi er så gode venner, men han vil ikke det. Mener at en dame må tåle det, for han må ja meg i livet sitt til barnet blir konfirmert, gift osv. Vi skal samarbeide om så mye.

Hun ene dama da først at det var veldig bra at vi hadde er sånt forhold. Hun og jeg del til og med på shopping og på byen sammen, men så bestemte hun seg for at jeg var i veien (det var hun som inviterte).

 

Jeg synes det er trist at en ny dame mener jeg er i veien, for det vil jeg ikke være. Jeg er veldig ferdig med denne mannen følelsesmessig, men vi har noen år igjen å samarbeide. Vi tar ofte en kaffe ve henting/levering og snakker om praktiske ting. Hadde ikke vært ok om jeg var eksen fra helvete heller.

Sa forresten til ene dama at det var så godt å se at han hadde funnet seg en skikkelig flott dame og jeg takket henne for at hun aksepterte barnet vi har sammen. Da ble hun direkte sinna. Og min ekssvigermor kunne bare prøve seg å kontakte meg.

Synes det er trist jeg, at man ikke kan få lov til å være venner for barnas skyld. Eks familien er jo mennesker han har kjent i mange år, og de er kanskje fortsatt venner og da er det, i mine øyne, helt greit å stikke innom de.

 

Anonymous poster hash: fd59c...29a

[Anonym bruker]

Jeg og min eks er gode venner. Alltid vært det. Passet bedre som venner enn som par. Han har mistet to damer pga det. Jeg har hele tiden sagt at om han får dame, så må han si fra hvis hun synes det er dumt om vi er så gode venner, men han vil ikke det. Mener at en dame må tåle det, for han må ja meg i livet sitt til barnet blir konfirmert, gift osv. Vi skal samarbeide om så mye.

Hun ene dama da først at det var veldig bra at vi hadde er sånt forhold. Hun og jeg del til og med på shopping og på byen sammen, men så bestemte hun seg for at jeg var i veien (det var hun som inviterte).

 

Jeg synes det er trist at en ny dame mener jeg er i veien, for det vil jeg ikke være. Jeg er veldig ferdig med denne mannen følelsesmessig, men vi har noen år igjen å samarbeide. Vi tar ofte en kaffe ve henting/levering og snakker om praktiske ting. Hadde ikke vært ok om jeg var eksen fra helvete heller.

Sa forresten til ene dama at det var så godt å se at han hadde funnet seg en skikkelig flott dame og jeg takket henne for at hun aksepterte barnet vi har sammen. Da ble hun direkte sinna. Og min ekssvigermor kunne bare prøve seg å kontakte meg.

Synes det er trist jeg, at man ikke kan få lov til å være venner for barnas skyld. Eks familien er jo mennesker han har kjent i mange år, og de er kanskje fortsatt venner og da er det, i mine øyne, helt greit å stikke innom de.

 

Anonymous poster hash: fd59c...29a

 

 

Men det må jo ha naturlig begrensning når man inngår et nytt forhold. Synes du for eksempel det er fair at den nye samboeren sitter alene i jula med felles barn, mens mann er hos eksen og feirer? Dere er venner og samarbeidspartnere, men ikke lenger familie. Jul og slikt er familietid. Så jeg forstår HI at det kan bli problematisk. En annen ting er at slekta til eksen sikkert ikke synes det er greit at HI er med kjæresten sin på besøk, hvordan blir det hvis det flytter sammen? Skal hun sitte alene mens mannen farter på besøk til ekssvigers?

 

Anonymous poster hash: 7454f...4a0

[Anonym bruker]

 

 

Jeg og min eks er gode venner. Alltid vært det. Passet bedre som venner enn som par. Han har mistet to damer pga det. Jeg har hele tiden sagt at om han får dame, så må han si fra hvis hun synes det er dumt om vi er så gode venner, men han vil ikke det. Mener at en dame må tåle det, for han må ja meg i livet sitt til barnet blir konfirmert, gift osv. Vi skal samarbeide om så mye.

Hun ene dama da først at det var veldig bra at vi hadde er sånt forhold. Hun og jeg del til og med på shopping og på byen sammen, men så bestemte hun seg for at jeg var i veien (det var hun som inviterte).

 

Jeg synes det er trist at en ny dame mener jeg er i veien, for det vil jeg ikke være. Jeg er veldig ferdig med denne mannen følelsesmessig, men vi har noen år igjen å samarbeide. Vi tar ofte en kaffe ve henting/levering og snakker om praktiske ting. Hadde ikke vært ok om jeg var eksen fra helvete heller.

Sa forresten til ene dama at det var så godt å se at han hadde funnet seg en skikkelig flott dame og jeg takket henne for at hun aksepterte barnet vi har sammen. Da ble hun direkte sinna. Og min ekssvigermor kunne bare prøve seg å kontakte meg.

Synes det er trist jeg, at man ikke kan få lov til å være venner for barnas skyld. Eks familien er jo mennesker han har kjent i mange år, og de er kanskje fortsatt venner og da er det, i mine øyne, helt greit å stikke innom de.

 

Anonymous poster hash: fd59c...29a

 

Men det må jo ha naturlig begrensning når man inngår et nytt forhold. Synes du for eksempel det er fair at den nye samboeren sitter alene i jula med felles barn, mens mann er hos eksen og feirer? Dere er venner og samarbeidspartnere, men ikke lenger familie. Jul og slikt er familietid. Så jeg forstår HI at det kan bli problematisk. En annen ting er at slekta til eksen sikkert ikke synes det er greit at HI er med kjæresten sin på besøk, hvordan blir det hvis det flytter sammen? Skal hun sitte alene mens mannen farter på besøk til ekssvigers?

 

Anonymous poster hash: 7454f...4a0

Her er det vi som inviterer min eks og hans mor til jul. Alltid gjort det. Men de er bare de to da.

 

Jeg sier virkelig ikke noe vondt om hvordan HI føler det. Men forklarte hvordan jeg, som en eks, tenker rundt dette. Skjønner hennes tankegang også, helt klart.

 

Anonymous poster hash: fd59c...29a

[Anonym bruker]

Samarbeider med min x uten å være venner så det går fint det og. Tror jeg har tatt en avgjørelse, kommer meg vekk før det er for sent og finner en som har lik tankegang.

 

Anonymous poster hash: 1720b...337

[Anonym bruker]

Jeg synes det er kjempe flott for barna sin skyld. De fleste ser ut til å glemme at barna er det viktigste.

Tenk så fint for de å fortsatt kunne få feire viktige begivenheter fortsatt med mor og far. Jeg synes det er smålig å sette egen usikkerhet foran barns ve og vel.

Her inne prates det hele tiden om barnas beste og hva som er best ved skilsmisse. Alle er enige at barna kommer først. Men de kommer altså ikke først når det gjelder jul og andre viktige begivenheter?

Uansett, når foreldre har et SÅ godt samerbeid uten vonde ord så tenker jeg at dette er to mennesker som er helt ferdig med hverandre. Alt har kommet frem i lyset og ingen av de har uoppgjorte saker og såre følelser.

Jeg synes HI's kjæreste virker som en voksen fornuftig mann og må si jeg har virkelig respekt for mennesker som så til de grader klarer å ta hensyn til barna ved en skilsmisse.

Det må også tas i betraktning at dette er den første julen uten mor og far sammen (hvis jeg oppfattet HI riktig) klart denne jula blir ekstra sår for barna.

Dette vil nok gå se til etterhvert. Det dummeste HI kan gjøre er å forsøke å endre samværet og stikke kjepper i hjulene. Jeg tror at enten må du ta en sjanse på at dette vil justere seg naturlig eller du må forlate han.

Du endre opp med å skyve han fra deg ved å klage på dette og forlange endring.

Jeg har veldig tro på at han ikke vil velge bort deg ved høytider når forholdet blir enda mer etablert.

 

Anonymous poster hash: a15a4...32b

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk at du er umoden Hi, og tydeligvis endel usikre damer her. Han har nettopp blitt skilt. De er venner, gjør det beste for barna- det er helt fantastisk! Barna er i første rekke her. Selvfølgelig var det vel greit at han feiret jul med x, det hadde datet i 3 uker- det er ingenting!! Slapp av litt! Tror faktisk du bør avslutte forholdet om dette plager deg, jeg mener du ikke ser helheten, og selvfølgelig må han få lov til å ha kontakt med familien til x kona, synes det er fint at han stakk innom

tanta med barnet! At forholdet til x er over, betyr jo ikke at man slutter å bry seg om svigerfamilien man har fikk,og som alltid vil være familie til barnet! Her må man skille snørr og barter. Det er naturlig at han vil tilbringe mindre tid med d etterhvert, om dere ettablerer dere kommer han garantert ikke til å feire jul etc med x familie.. Hvorfor tenke på det nå som forholdet er så ferskt?? Det vil gå seg naturlig til!! Hadde vært glad for en slik mann, det sier mye om han. Og bra med en x som ikke er et troll da.. Husk hvor kort tid det har gått fra skilsmissen, la han få gå seg til!!!

 

Anonymous poster hash: d6820...002

[Anonym bruker]

Hvorfor ble det skilsmisse? Ville begge, eller var det en av partene?

Synes han alt for tidlig har involvert seg i et nytt forhold, kan det være at han trøster seg med deg?

Anonymous poster hash: 1dba8...920

[Anonym bruker]

Dette er mine tanker rundt dette, hi:

Kanskje det har gått for kort tid for ham, hi?

Om de nettopp har blitt skilt så kan det være han sliter litt med å skille på rollene her. Han er vant til å være ektemann og far, plutselig skal hele forholdet redefineres, alt skal omstilles.

Er han helt over eksen sin, forresten? Hvis det var hun som ville ut av ekteskapet, han er vel følelsesmessig ferdig med henne nå?

Spør bare for at du skal slippe å være rebound

 

Det tok f.eks lang tid etter eksen flyttet før han sluttet å gå rett inn her, han tok seg til rette i skuffer og skap, han kjeftet på mitt særkullsbarn for å ha slengt fra seg sekken i MIN gang. Virket som han innimellom hadde glemt at det ikke var hans hjem lenger.. han hadde ny dame og det var han som gjorde det slutt. Men han var bare så vant til dette livet med ungene og meg så det tok litt tid før det sank inn at ting hadde forandret seg, VÅRT forhold hadde forandret seg. Vi var ikke lenger mann og kone, kun mamma og pappa..

 

Syns det er flott at foreldre klarer å være venner og kommer godt overens. Og felles julefeiring er nok fint for barna ihvertfall det første året for at ikke overgangen blir alt for hard. Men så er det også noe med å gi barn forutsigbarhet. "Hvis mamma og pappa plutselig ikke bor sammen lenger, men allikevel skal gjøre "alt" sammen, hvorfor er de ikke bare kjærester da?".

Er det slutt så må barna få mulighet til å tilpasse seg dette, de også. For barn vil alltid ha et lite håp om at foreldrene skal finne sammen, og noen foreldre forer oppunder dette håpet ved å tro at det er for barnas beste å "henge" sammen..

Og om det kommer en ny partner inn i bildet, da burde det bli slutt på å feire jul og andre "familieting" sammen..

 

Anonymous poster hash: 90144...0c2

[energibomba]

Er du i tvil nå, så ikke sats på det. Jeg hadde ikke gjort det. Tenk på barna og deg selv om det ikke skulle gå.. Mange fisker i havet.

[Anonym bruker]

Nå var han og barna på vei for å feire morfars bursdag. Skjønner ikke hvorfor han trenger å være med, barna kunne vel dratt med sin mor.

 

Men skjønner enda bedre at jeg har et problem, og når jeg ikke klarer å være så moden og synes det er helt topp at han er så koblet med sin x og hennes familie. Da er det bedre å avslutte det hele.

 

Venter til jeg ser han igjen. All ære til dere som har ingen problemer med et sånn opplegg. 

For min del blir det bare helt feil. 

Anonymous poster hash: 1720b...337

[Anonym bruker]

 

Nå var han og barna på vei for å feire morfars bursdag. Skjønner ikke hvorfor han trenger å være med, barna kunne vel dratt med sin mor.

 

Men skjønner enda bedre at jeg har et problem, og når jeg ikke klarer å være så moden og synes det er helt topp at han er så koblet med sin x og hennes familie. Da er det bedre å avslutte det hele.

 

Venter til jeg ser han igjen. All ære til dere som har ingen problemer med et sånn opplegg. 

For min del blir det bare helt feil. 

 

Anonymous poster hash: 1720b...337

 

 

Synes du har fått mange rare svar her, jeg. Fint at han er en moden mann som ikke skaper konflikter, men som støtter opp om barna og sørger for at deres nye livssituasjon blir så grei som mulig. 

 

Men sett fra ditt ståsted forstår jeg veldig godt at dette ikke er enkelt!! Er enig med anonym lenger opp her: kan hende at skilsmissen er for nær i tid til at han helt ser hvordan hans nye rolle skal være overfor ekskone og ekssvigerfamilie. At det flyter litt. Det tar tid å komme i havn med nytt liv etter en skilsmisse, og enn så lenge er han kanskje ikke helt der.

 

Sier absolutt ikke at han nødvendigvis vil ha ekskona tilbake, eller at han ikke er forelsket i deg. Det kan like gjerne være at ting tar tid for ham. Mulig dette hadde vært mye enklere om det var 2 år siden bruddet.

 

Du kan jo forsøke å forklare ham hva som gjør det usikker, og at du ikke stiller ultimatum, men spørsmålstegn ved hvor grensene skal gå og hvordan han ser for seg fremtiden deres. Kanskje han skjønner litt mer av din situasjon. 

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 268ba...56a

[Anonym bruker]

Kommer selvfølgelig ikke til å stille noe ultimatum om at han endrer på opplegget de har. Ville ikke følt meg komfortable med å prøve styre noe, de trives med å ha det slik. Ikke min plass å avgjøre noe.

 

Men kan ta et valg for min egen del. Det er jeg som syns det er ubehagelig og klarer ikke å snu tankegangen min så jeg må gå. Blir ikke lett da jeg er litt for glad i han men er bedre å være alene en å være på følelses berg og dal bane.

 

Anonymous poster hash: 1720b...337

[Anonym bruker]

Kommer selvfølgelig ikke til å stille noe ultimatum om at han endrer på opplegget de har. Ville ikke følt meg komfortable med å prøve styre noe, de trives med å ha det slik. Ikke min plass å avgjøre noe.

 

Men kan ta et valg for min egen del. Det er jeg som syns det er ubehagelig og klarer ikke å snu tankegangen min så jeg må gå. Blir ikke lett da jeg er litt for glad i han men er bedre å være alene en å være på følelses berg og dal bane.

 

Anonymous poster hash: 1720b...337

Hvor lenge er det siden han flyttet ut og hvor lenge er det siden dere ble sammen?

Hvorfor MÅ du gå nå? Skjønner ikke damer som gjør det slutt uten at det er noe særlig mer enn dårlig magefølelse. Kanskje du er veldig redd for å bli såret og dermed ser spøkelser på høylys dag?

Gi det litt tid og se hva som skjer. Ikke press gjennom et brudd fordi du ikke kan leve med en slik situasjon. Selvsagt vil dette endre seg til det bedre. :-)

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: a15a4...32b

[Anonym bruker]

Syns han høres helt idiot ut. Greit at man skal ta hensyn til barn, men blir vel nesten verre slik han holder på. Hadde jeg vokst opp i det hadde jeg levd i et evig håp om at foreldrene mine skulle blitt sammen igjen.

Hadde heller aldri orket å være i et slikt forhold. Greit å være under barna i prioriteringslisten, men ikke faen om jeg ville vært under eksens onkel og bestemor og Gud vet ikke hva.

Anonymous poster hash: 0da11...a84