Frekk 5 åring

[Anonym bruker]

Er din 5 åring frekk?

 

Jeg føler min 5 åring er akkurat lik en frekk 15 åring, hvordan hun snakker og ter seg... Vi har småkrangler nesten hver dag, hun klager ofte eller er skikkelig frekk.

 

Pleier dere å krangle med deres 5åringer?

Blir gal snart ... hadde egentlig lyst på flere barn, men nå begynner jeg å miste lysten.

 

Anonymous poster hash: 290e0...e97

[Anonym bruker]

Jeg merker at han tester meg mer enn han gjorde for 6 mndr siden, og enda et hakk mer egenrådig. Litt tenåringaktig, ja, og ser av og til på meg som om jeg var verdens dummeste, akkurat som jeg gjorde når jeg var 15. Vi krangler ikke så mye, men jeg brukte så mye energi på å etablere autoriteten min når han var i 2-års trassen, han har vel skjønt at det går en grense han burde holde seg unna.

 

Han pleier å stoppe akkurat like før, og legger gjerne til en "når jeg blir voksen får jeg gjøre som jeg vil". Jaja, får se når vi kommer dit, sier jeg...

 

Anonymous poster hash: 116d8...cdd

[Anonym bruker]

Har fire barn. Eldste var litt sånn du beskriver i den alderen. De to mellomste var veldig greie, overhodet ikke frekke. Og så gjennstår det å se med yngste da..

 

Anonymous poster hash: f5c9b...21a

[Anonym bruker]

Er det ikke noe med 6årstrass og.. Som er et forspring til tenårene?

 

Er ikke der enda, men kan ikke si at jeg gleder meg..

Anonymous poster hash: ac8e1...31f

[Anonym bruker]

Min hadde en frekk periode rundt 6 år. Det varte heldigvis bare et par måneders tid, men hun var skikkelig pubertal i oppførselen. Vanligvis er hun en veldig hyggelig og høflig jente som det som oftest går an å snakke fornuftig med.

 

Venninnen hennes har vært frekk siden dagen vi ble kjent med henne. Hun sier i mot foreldrene på absolutt alt og blir skikkelig fæl hvis hun ikke får viljen sin. Værre enn ei tenåringsjente i opprør.

 

Anonymous poster hash: ba3ba...5df

[Anonym bruker]

Har hatt noen runder. har ei jente som egentlig er veldig blid og positiv. MEN så er det helt klart at hun legger opp til krangel ved å være negativ og kritisere alt jeg gjør og sier. Jeg har snakket med henne om det noen ganger (når hun ikke er i det humøret) og har gitt beskjed om at jeg ikke finner meg i det. Nå er det bare et par ord og et blikk fra meg, så holder hun opp.

 

(får beskjed om å tre på seg smilet, eller gå å legge seg og stå opp når hun er kvitt tordenhumøret) Har snakket med henne om at hun slettes ikke alltid behøver å være blid (ett av hennes argumenter - kan jo ikke være bli hele tiden), men at det ikke er lov tl å være stygg med andre. Det gjelder inkludert mammaen sin.

Anonymous poster hash: 21b6a...0be