Dette er det verste forumet jeg har vært på

[Anonym bruker]

Når noen starter et tråd om å få forståelse, medfølelse, hjelp, råd.... Dere er så raske med å dømme folk istedenfor å vise medfølelse og vise menneskelig atferd.

Hvorfor er dere sånn? Får dere en bedre dag? Jeg ble medlem her for søke om råd ol. Men alt jeg ser er fiendlighet.

 

Takk for meg.

 

Anonymous poster hash: 89c39...758

[Selma_]

Så enig, så enig.

[Anonym bruker]

Du er på et anonymforum! Sånn er livet.

Du må nesten gro deg litt hard hud før du kommer tilbake. Du må lære deg å sile ut ting.

 

Selv om tråden i utgangspunktet er overlesset med positivitet, er det alltid noen som skal ødelegge. Le av det og glem.

Kanskje de har en dårlig dag? Sykemeldt med depresjon?

Kanskje de er menn som har forvillet seg inn hit etter søken av fasit til Logoquiz..

 

Ikke bry deg om alt her i verden, det blir aldri slik du ønsker likevel.

Kan være jeg tenker slik fordi jeg snart er 40

 

Anonymous poster hash: 7dd8e...aa7

[Anonym bruker]

enig...kvinnfolk på sitt værste

Anonymous poster hash: f9389...e84

[Anonym bruker]

Ikke så lett å vise medfølelse når det ikke skal mer til enn en mail klokka 23 før du mister nattesøvnen...

 

Anonymous poster hash: c3cc3...48c

[Anonym bruker]

Jeg har fått mye god hjelp her

 

Litt tull og vas tåler jeg. Jevnt over er jeg fornøyd

 

Anonymous poster hash: 45b82...176

[Den perfekte mor, påan igjen]

Ja, tonen kan være skarp, og man får virkelig vite hvor skapet skal stå. Men er det ikke positivt at noen forteller en at man overreagerer da? Dersom man ber om råd bør man tåle å få råd, selv om ikke de er slik man hadde håpet selv.

 

Takler man ikke at andre er uenige bør man ikke bruke internett til annet enn festlige youtubevideoer heller.

 

Jeg har opplevd massiv støtte en gang jeg var forvilet, fra hundrevis av ukjente mennesker som ikke hadde trengt å bry seg om min skjebne. Det varmer enormt!

[ærlig talt]

Når man søker råd fra folk man ikke kjenner, bør man regne med alt slags svar. Noen kommer med råd som for en selv er helt på jordet, og det får man bare sile ut. Når det kommer til sure svar; bare tenk at disse sannsynligvis ikke har det så godt med seg selv

Jeg har vært her siden 2007. De første par årene kunne jeg bli oppriktig lei meg over krasse svar. Nå preller det av Og jeg er glad for at jeg er mer hardhudet på forumet nå, jeg har nemlig hatt mye utbytte av alle de flotte brukerne her inne

[Tired mama]

Ja, det er faktisk helt sant.

 

Men jeg er dessverre blitt avhengig og klarer ikke å bli avdibifisert.

 

Men har lært ekstremt mye disse årene jeg har vært her da!! :-)

[Anonym bruker]

Ja det er ganske ille her.

Du må ikke regne med å få vettuge svar her. Får du det er det en bonus.

Jeg er her for å underholdes. Har aldri vært borti makan til opphoping av purker i hele mitt liv.

 

MEN det skal sies det er en håndfull fantastiske fine damer her som bidrar positivt i hver tråd også.

Dere fortjener en medalje.

 

Anonymous poster hash: 25fc3...a57

[Anonym bruker]

Ja det er ganske ille her.

Du må ikke regne med å få vettuge svar her. Får du det er det en bonus.

Jeg er her for å underholdes. Har aldri vært borti makan til opphoping av purker i hele mitt liv.

 

MEN det skal sies det er en håndfull fantastiske fine damer her som bidrar positivt i hver tråd også.

Dere fortjener en medalje.

 

Anonymous poster hash: 25fc3...a57

Helt enig. DIB er i utgangspunktet ikke stedet hvor man søker gode råd, men heller krangler om nugatti.

 

Anonymous poster hash: 9d7ea...2ad

[Anonym bruker]

Når noen starter et tråd om å få forståelse, medfølelse, hjelp, råd.... Dere er så raske med å dømme folk istedenfor å vise medfølelse og vise menneskelig atferd.

Hvorfor er dere sånn? Får dere en bedre dag? Jeg ble medlem her for søke om råd ol. Men alt jeg ser er fiendlighet.

 

Takk for meg.

 

Anonymous poster hash: 89c39...758

 

 

Det spørs hva tråden dreier seg om. Hvis ei dame var utro mot mannen sin og ble gravid så får hun ingen sympati fra meg, samme med damer som bevisst ligger med opptatte menn og etterpå klager over kjærlighetssorg når mannen går tilbake til kona. Det samme gjelder også dem som drikker og røyker i svangerskapet, svindler NAV eller sitter på rompa uten å gidde å søke jobb og klager over dårlig økonomi.

 

Det er greit at man skal gi folk trøst og vise forståelse, men ikke for enhver pris. Enkelte trenger spark i ræva og wake-up call for å bedre situasjonen sin, ikke at folk jatter med de dårlige valgene de gjør.

 

Anonymous poster hash: 1d070...17c

[Anonym bruker]

Husker jeg delte en erfaring med en fortvilt person her inne for mange år siden. Mente det som en støtteerklæring, for å vise at det finnes utrolig mange måter å leve livet sitt på, svært mange måter å trå feil på, og svært mange måter å løse situasjoner på. Jeg fikk så hatten passa! Det ble opprettet en egen tråd om svaret mitt, hvor de fleste pøste ut banneord og annen dritt, hvor mange påsto at jeg måtte være en tulling som satt og diktet opp tøys, eller at jeg være en grusom forferdelig person. 

 

Jeg fikk litt sjokk husker jeg, og synes det var tråkig. Men på en annen side så fikk jeg også andres meninger om min løsning helt uten filter, og det var nyttig. Og jeg lærte meg til å ikke ta ting personlig her inne.

 

Man må derfor luke ut de svarene fra de som ser ut til å kun være her inne for å spre edder og galle. Det er fåtallet som gjør det, men jeg tror det er noen få brukere som er litt "ødelagte" og som synes det er skikkelig morsomt å terge andre opp. 

Anonymous poster hash: 12a71...96e

[Frenzia]

Husker som liten at jeg traff på en jente som syntes det var hysterisk morsomt å kaste stein på endene som samlet seg rundt brødbiten hun hadde lagt ut til dem. Det er nok hun som sitter her og spyr ut dritt på mange av trådene...

[Iiiiik]

Jeg kan dels skjønne hva du mener, HI, innimellom oppleves det som om det er mange her inne med veldig lav sosial kompetanse og liten evne til å skille egne opplevelser og behov fra andres. Samtidig tenker jeg at det er mange kloke folk her, mange morsomme damer og mye omsorg. Selv ville jeg nok ikke delt mitt livs tragedier her, jeg har lært av observasjon at det kjapt kan komme noen som legger sten til byrden. I de triste trådene er det allikevel i størst grad 80% oppmuntring og empati å hente og for å trives her inne tror jeg man må fokusere på det og man må ignorere eller utjevne skrullingene.

[Anonym bruker]

Hvor mye medfølelse, forståelse, hjelp og råd trenger du for å komme over at innflyttingen i nytt hus blir utsatt noen dager?

 

Anonymous poster hash: e6e5c...54e

[Anonym bruker]

Jeg kan dels skjønne hva du mener, HI, innimellom oppleves det som om det er mange her inne med veldig lav sosial kompetanse og liten evne til å skille egne opplevelser og behov fra andres. Samtidig tenker jeg at det er mange kloke folk her, mange morsomme damer og mye omsorg. Selv ville jeg nok ikke delt mitt livs tragedier her, jeg har lært av observasjon at det kjapt kan komme noen som legger sten til byrden. I de triste trådene er det allikevel i størst grad 80% oppmuntring og empati å hente og for å trives her inne tror jeg man må fokusere på det og man må ignorere eller utjevne skrullingene.

 

 

Problemet er at enkelte ganger er folk selv skyld i "tragedien", men nekter å innse det. Jeg har en dame i omgangskretsen som bevisst gikk etter en mann med kone og barn i tre år, i en dårlig periode av forholdet falt han for henne, hun sa at hun gikk på p-piller, men planla å bli gravid med denne mannen for å få ham til å dumpe kona og heller flytte sammen med henne. Hun ble gravid at den eneste gangen de hadde sex, og ble kjempesåret, fortvilt og lei seg for at han likevel valgte å gå tilbake til kona, innrømte alt og de jobbet seg ut av problemene. Han har samvær med barnet sitt, betaler bidrag og stiller opp, men vil ikke ha noe som helst med denne dama å gjøre. Hun syter over alle kanter hvor ulykkelig hun er og hvor slem han er som valgte å forbli i familien. Hvor tungt det er å være alenemor. Vel, jeg bare sa til henne at som man reder ligger man. Hadde denne mannen vært hennes kjæreste, eller en singel mann uten forpliktelser så kunne hun fått all mulig støtte og forståelse fra meg. Men ei som i flere år hadde planer om å ødelegge en familie og ble gravid med vilje som pressmiddel for å få mannen til å bli sammen med henne har stelt i stand sin "ulykke" selv.

 

Et annet eksempel er ei i fjernere omgangskrets som fikk beskjed på flere UL at ungen hang etter i vekst. Hun klaget og bar seg over det, var bekymret og gråt, og dampet samtidig 20 røyk om dagen. Når man er så blåst i hodet at man nekter å kutte ut røyken når man svart på hvitt har fått bevis på at barnet faktisk lider, og at det er ens egen skyld, nei ikke kom og forvent støtte fra meg. Jeg ga henne tips om forskjellige måter å slutte å røyke på, men det ville hun ikke siden røyken var visst det eneste som holdt henne gående i all det stresset med at barnet hadde vekstavvik.

 

Sånne folk som over trenger ikke støtte, men ordentlig wake-up call. Siden de selv ikke klarer å innse hva de gjør med sitt eget liv og andres liv.

 

Anonymous poster hash: 1d070...17c

[Anonym bruker]

 

Jeg kan dels skjønne hva du mener, HI, innimellom oppleves det som om det er mange her inne med veldig lav sosial kompetanse og liten evne til å skille egne opplevelser og behov fra andres. Samtidig tenker jeg at det er mange kloke folk her, mange morsomme damer og mye omsorg. Selv ville jeg nok ikke delt mitt livs tragedier her, jeg har lært av observasjon at det kjapt kan komme noen som legger sten til byrden. I de triste trådene er det allikevel i størst grad 80% oppmuntring og empati å hente og for å trives her inne tror jeg man må fokusere på det og man må ignorere eller utjevne skrullingene.

 

 

Problemet er at enkelte ganger er folk selv skyld i "tragedien", men nekter å innse det. Jeg har en dame i omgangskretsen som bevisst gikk etter en mann med kone og barn i tre år, i en dårlig periode av forholdet falt han for henne, hun sa at hun gikk på p-piller, men planla å bli gravid med denne mannen for å få ham til å dumpe kona og heller flytte sammen med henne. Hun ble gravid at den eneste gangen de hadde sex, og ble kjempesåret, fortvilt og lei seg for at han likevel valgte å gå tilbake til kona, innrømte alt og de jobbet seg ut av problemene. Han har samvær med barnet sitt, betaler bidrag og stiller opp, men vil ikke ha noe som helst med denne dama å gjøre. Hun syter over alle kanter hvor ulykkelig hun er og hvor slem han er som valgte å forbli i familien. Hvor tungt det er å være alenemor. Vel, jeg bare sa til henne at som man reder ligger man. Hadde denne mannen vært hennes kjæreste, eller en singel mann uten forpliktelser så kunne hun fått all mulig støtte og forståelse fra meg. Men ei som i flere år hadde planer om å ødelegge en familie og ble gravid med vilje som pressmiddel for å få mannen til å bli sammen med henne har stelt i stand sin "ulykke" selv.

 

Et annet eksempel er ei i fjernere omgangskrets som fikk beskjed på flere UL at ungen hang etter i vekst. Hun klaget og bar seg over det, var bekymret og gråt, og dampet samtidig 20 røyk om dagen. Når man er så blåst i hodet at man nekter å kutte ut røyken når man svart på hvitt har fått bevis på at barnet faktisk lider, og at det er ens egen skyld, nei ikke kom og forvent støtte fra meg. Jeg ga henne tips om forskjellige måter å slutte å røyke på, men det ville hun ikke siden røyken var visst det eneste som holdt henne gående i all det stresset med at barnet hadde vekstavvik.

 

Sånne folk som over trenger ikke støtte, men ordentlig wake-up call. Siden de selv ikke klarer å innse hva de gjør med sitt eget liv og andres liv.

 

Anonymous poster hash: 1d070...17c

 

 

 

Og før røykere begynner å forsvare eksempel nr 2, det viste seg etter fødselen at barnet hadde hjerteproblemer og dårlig utviklede lunger, ergo tålte barnet nikotin fra mor dårligere enn friske fosteret mens barnet lå i magen. Det verste er at samme dama er ofte observert gående med barnevogn med en sneip i kjeften, selv om legene sa klart fra at hun måtte skåne barnet fra passiv røyking på grunn av de skadene barnet har.

 

Anonymous poster hash: 1d070...17c

[Nodisc]

Ja, tonen kan være skarp, og man får virkelig vite hvor skapet skal stå. Men er det ikke positivt at noen forteller en at man overreagerer da? Dersom man ber om råd bør man tåle å få råd, selv om ikke de er slik man hadde håpet selv.

 

Takler man ikke at andre er uenige bør man ikke bruke internett til annet enn festlige youtubevideoer heller.

 

Jeg har opplevd massiv støtte en gang jeg var forvilet, fra hundrevis av ukjente mennesker som ikke hadde trengt å bry seg om min skjebne. Det varmer enormt!

Vi ser jo at det er mange som får råd og hjelp. Men så kjem dei svara som er så utrulig frekke og unødvendige! Og dei er det mange av! Og det har ingenting med enighet og kor skapet skal stå. Dei kan ikkje forsvarast.