Noen andre som gruer seg til barseltiden med nr to?

[Anonym bruker]

Barseltiden med nr en var forferdelig. Ungen sov aldri og derfor gjorde ikke jeg heller det. 

Nå er vi gravid med nr to. Veldig ønsket. Men gruer meg til de første to- tre månedene. 

 

Samboer har allerede begynte å bable om å dra på guttetur en langhelg i utlandet en måned etter termin, så virker ikke som han har lært noe av nr en. 

 

Barseltiden da var ille. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve med to barn? 

 

Er det noen andre der ute i samme situasjon? Hva er slagplanen deres damer?

 

 

Anonymous poster hash: 7b41a...3a7

[Anonym bruker]

Jeg er vel litt i samme sted, bortsett fra at ungen min sov masse og var enkel sånn sett. Men de første mnd var tunge likevel og nå er det i tillegg en fra før, så kan ikke bare sove på dagen om babyen er våken på natten.

Veldig ønsket barn her og altså, men barseltiden er ikke min favoritt.

 

Anonymous poster hash: de78e...6cc

[carma78]

Her og! Det blir i tillegg 21 mnd mellom de små. Eldstemann er soveunge nå da, sover fra 18 til 19 og har full barnehageplass, jeg innstiller meg på det værste og håper jeg blir positivt overraska...

[Anonym bruker]

 

Barseltiden med nr en var forferdelig. Ungen sov aldri og derfor gjorde ikke jeg heller det.

Nå er vi gravid med nr to. Veldig ønsket. Men gruer meg til de første to- tre månedene.

 

Samboer har allerede begynte å bable om å dra på guttetur en langhelg i utlandet en måned etter termin, så virker ikke som han har lært noe av nr en.

 

Barseltiden da var ille. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve med to barn?

 

Er det noen andre der ute i samme situasjon? Hva er slagplanen deres damer?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b41a...3a7

Høres ut som din kjære har "lært" godt fra forrige runde, og funnet ut at han trenger en pause fra det hele...

 

Anonymous poster hash: d9eb2...2c4

[Anonym bruker]

Uff, ja gruer meg skikkelig. Førstemann sov ikke om natta de første 9 mnd, jeg var totalt utslitt og vi fikk avlastning av barnevernet for å få litt søvn en mnd tid. Første natt som var nogenlunde ok og ho sov mer enn 3 timer i strekk var ho 9mnd og 3 uker. 

 

Tenker jo det værste nå når nr 2 kommer, men forhåpentligvis går det bra, da mannen ikke jobber så mye lengre og eldste har full barnehageplass.

Har andre klart det, så klarer jeg det også..

Anonymous poster hash: aae2e...048

[Hoppsideisi :)]

Uff, stakkars deg! Jeg skjønner hvordan du har det! Er gravid 4+3 med nr. 2 Vårt første barn sov veldig lite, spiste lite(ammeproblemer og bare kaos), brystbetennelse og til slutt puppestreik(gutten ville ikke ammes), og dette holdt på i 3 mnd. Sovekaoset fortsatte, men måte begynne med melk på flaske.... 

Det er trist og leit at den første barseltiden, som en ofte har gledet seg veldig til, blir vond og trasig. MEN det trenger ikke bli slik med nr 2 :-) Det kan hende du får et barn som sover og er det motsatte av det som var! Jeg prøver å tenke positivt, og at vi får bruke de erfaringene fra forrige gang til noe positivt. 

Jeg sov veldig lite, og når gutten vår sov, skulle jeg bare.....vaske.....rydde.... etc. og så når det var ferdig skulle jeg legge meg nedpå, men da våknet jo han :-/ 

Tror nok vi er litt bedre rustet med nr to og at vi "stresser" litt mindre, enn med nr en. 

 

Når det gjelder din samboer virker det ikke som han forstår hvordan det var for deg? Har dere snakket om det? Hørest ut som han trenger å fortså hvor tøft barseltiden er for oss, med hormoner, amming, humør som svinger samt lite søvn....

Jeg har en samboer som stilte mye opp, men han fikk angst og depresjon som blusset opp på fødestuen som varte i flere mnd. Jeg følte meg som den eneste alene i hele verden og var totalt utslitt! Men tror man lærer med tiden å bli flinkere å spørre om hjelp. 

 

Nr en er tre år nå, og det er sjeldent han sover en hel natt. Heldigvis er det 8 mnd til nestemann kommer så det er lov å håpe han sover litt bedre da :-)

Dette ble kanskje noe "rotete" svar, men håper det kanskje kan være til litt hjelp.

 Hvor langt er du på vei? .-)

[Anonym bruker]

 

Barseltiden med nr en var forferdelig. Ungen sov aldri og derfor gjorde ikke jeg heller det.

Nå er vi gravid med nr to. Veldig ønsket. Men gruer meg til de første to- tre månedene.

 

Samboer har allerede begynte å bable om å dra på guttetur en langhelg i utlandet en måned etter termin, så virker ikke som han har lært noe av nr en.

 

Barseltiden da var ille. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve med to barn?

 

Er det noen andre der ute i samme situasjon? Hva er slagplanen deres damer?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b41a...3a7

Høres ut som din kjære har "lært" godt fra forrige runde, og funnet ut at han trenger en pause fra det hele...

 

Anonymous poster hash: d9eb2...2c4

 

Ja, han har en plan han. Det verste var at han synes jeg er skikkelig urimelig siden jeg sa nei.

 

Han husker ingenting om hvor ille det var forrige gang, fordi han ikke bidro noe. Eneste gang jeg husker jeg tvang han til å passe på barnet var en gang jeg kastet ungen inn i dobbeltsenga, og sprang på do for å spy av søvnmangel og dårlig ernæring. Da presterte han å rope (mens jeg enda spøy) "er du ferdig snart?". Fordi barnets skriking holdt han våken. Dette var om dagen! 

 

Men barn en var en ekstremt krevende baby. Er så livredd for at barn to blir lik i barseltiden. 

 

Men samboeren min egentlig kan han bare dra. Han er bare en belastning og en ekstra unge uansett dessverre. Men jeg håper jo at denne gangen skal det bli bedre. Eller, jeg tror ikke han vil bli bedre med den nyfødte, eller i huset, men at han iallfall vil ta vare på barn nr en? Men virker jo ikke som det er planen hans. Han presterte til og med å si at det blir jo ikke noe problem at han drar, for det er jo en helg, så jeg trenger ikke å komme meg ut av huset. Barnehagen er jo stengt uansett...

 

Er redd for at vi kommer til å ende opp med å bli skilt hvis han ikke skjerper seg i denne barselperioden. Og det ser jo ikke bra ut. Vi har allerede begynt å krangle. Og det er lenge til barnet kommer. 

 

 

Anonymous poster hash: 7b41a...3a7

[Hoppsideisi :)]

 

 

Barseltiden med nr en var forferdelig. Ungen sov aldri og derfor gjorde ikke jeg heller det.

Nå er vi gravid med nr to. Veldig ønsket. Men gruer meg til de første to- tre månedene.

 

Samboer har allerede begynte å bable om å dra på guttetur en langhelg i utlandet en måned etter termin, så virker ikke som han har lært noe av nr en.

 

Barseltiden da var ille. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve med to barn?

 

Er det noen andre der ute i samme situasjon? Hva er slagplanen deres damer?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b41a...3a7

Høres ut som din kjære har "lært" godt fra forrige runde, og funnet ut at han trenger en pause fra det hele...

 

Anonymous poster hash: d9eb2...2c4

 

Ja, han har en plan han. Det verste var at han synes jeg er skikkelig urimelig siden jeg sa nei.

 

Han husker ingenting om hvor ille det var forrige gang, fordi han ikke bidro noe. Eneste gang jeg husker jeg tvang han til å passe på barnet var en gang jeg kastet ungen inn i dobbeltsenga, og sprang på do for å spy av søvnmangel og dårlig ernæring. Da presterte han å rope (mens jeg enda spøy) "er du ferdig snart?". Fordi barnets skriking holdt han våken. Dette var om dagen! 

 

Men barn en var en ekstremt krevende baby. Er så livredd for at barn to blir lik i barseltiden. 

 

Men samboeren min egentlig kan han bare dra. Han er bare en belastning og en ekstra unge uansett dessverre. Men jeg håper jo at denne gangen skal det bli bedre. Eller, jeg tror ikke han vil bli bedre med den nyfødte, eller i huset, men at han iallfall vil ta vare på barn nr en? Men virker jo ikke som det er planen hans. Han presterte til og med å si at det blir jo ikke noe problem at han drar, for det er jo en helg, så jeg trenger ikke å komme meg ut av huset. Barnehagen er jo stengt uansett...

 

Er redd for at vi kommer til å ende opp med å bli skilt hvis han ikke skjerper seg i denne barselperioden. Og det ser jo ikke bra ut. Vi har allerede begynt å krangle. Og det er lenge til barnet kommer. 

 

 

Anonymous poster hash: 7b41a...3a7

 

Det virker ikke som han over hodet er interessert! Skjønner ikke hvorfor han vil ha flere barn? eller jo, det er vel fordi han ikke har bidratt med noe, så det spiller vel ingen rolle for han. Jeg hadde aldri akseptert å fått barn med en slik type, unnskyld meg. Hadde npk stilt han et ultimatum ja!!! 

Kjenner jeg blir sint og frustrert på dine vegne!

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller født en gang til enn å gå igjennom barseltiden.

Jeg har to barn og skal ikke ha flere pga barseltiden.

Jeg takler ikke å ikke få sove.

 

Anonymous poster hash: 304c8...b84

[Anonym bruker]

Jeg grudde meg mens jeg gikk gravid andre gang. Første ungen var ikke en sovebaby. Var jeg heldig sov ungen fra 5-9. Hun var bli som en lerke, men sove var vist for pingler.

 

Første natt våknet babyen en gang for mat, og vi sov natten igjennom. Det har vi gjort siden. Sovnet rundt midnatt og sov til 10-11 dagen etter, uten mat. Sov og spiste gjennom dagen, våkentid var det bare på kvelden. Da fikk jeg tid med babyen når storesøster hadde sovnet.

Jeg syns det var deiligere med to små barn enn ett. To år mellom ungene, så kunne nok ha blitt ille. Men storesøster syns dry var gøy med baby og jeg var bevist på å bruke tid med henne. Når jeg ammet baby, hadde vi kosestund i sofaen. Babyen spiste, meg og jenta leste bok eller så på film sammen.

 

Noe av det som gjorde at det ble så enkelt var nok st jeg var så avslappet. Det kunne liksom ikke bli noe værre enn med nr1.

 

Anonymous poster hash: ea22e...01c

[Anonym bruker]

Nr 1 sov, spiste og var blid og fornøyd så jeg gruet meg ikke til barselperioden med nr 2.

Nr 2 sov ikke, spiste ikke og det var rett og slett et rent lite helvete.

Skjønner at du gruer deg, men poenget er at det kanskje blir helt annerledes denne gangen.

Snakk med de du har rundt deg om det og hør om dere kan få litt avlastning hvis ting blir riktig ille.

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 886a8...c14

[Anonym bruker]

Ja vi har alle våre problemer..

Min nr 2 døde helt plutselig rett etter fødselen... Da blir vel det å grue seg for litt søvnmangel bare bagateller vil jeg tro...

 

Dere skulle bare visst.....

 

Anonymous poster hash: d1d30...037

[Anonym bruker]

Jeg er veldig veldig sliten, og har så ondt at jeg ikke får sove, uke 33. Så jeg gleder meg.

 

Anonymous poster hash: 8a737...9ca

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg, og "bare" 11,5 uker igjen..Riktig nok er nr er ganske stor nå, så blir ikke slitsomt å ha to sånn sett. Men når jeg tenker tilbake på barseltiden, kolikken som varte en evighet, alle våkennettene, lille hjelpa fra samboer, liiite søvn på dagtid. Herregud, jeg var jo et vrak! Satt og grein med ungen fordi jeg var så sliten. Og grein av far fordi han var så udugelig.. Uff! Håper virkelig nr. 2 blir en drøm i forhold:) Verre kan det uansett ikke bli.

 

Anonymous poster hash: 98ae0...ca2

[Anonym bruker]

Vi har valgt å ta de første 8 ukene hjemme sammen. Hjelper når man er to. Ikke søren om gubben skulle fått dra den første tiden.

Anonymous poster hash: 97fb8...7d9

[Anonym bruker]

Uff, stakkars deg! Jeg skjønner hvordan du har det! Er gravid 4+3 med nr. 2 Vårt første barn sov veldig lite, spiste lite(ammeproblemer og bare kaos), brystbetennelse og til slutt puppestreik(gutten ville ikke ammes), og dette holdt på i 3 mnd. Sovekaoset fortsatte, men måte begynne med melk på flaske.... 

Det er trist og leit at den første barseltiden, som en ofte har gledet seg veldig til, blir vond og trasig. MEN det trenger ikke bli slik med nr 2 :-) Det kan hende du får et barn som sover og er det motsatte av det som var! Jeg prøver å tenke positivt, og at vi får bruke de erfaringene fra forrige gang til noe positivt. 

Jeg sov veldig lite, og når gutten vår sov, skulle jeg bare.....vaske.....rydde.... etc. og så når det var ferdig skulle jeg legge meg nedpå, men da våknet jo han :-/ 

Tror nok vi er litt bedre rustet med nr to og at vi "stresser" litt mindre, enn med nr en. 

 

Når det gjelder din samboer virker det ikke som han forstår hvordan det var for deg? Har dere snakket om det? Hørest ut som han trenger å fortså hvor tøft barseltiden er for oss, med hormoner, amming, humør som svinger samt lite søvn....

Jeg har en samboer som stilte mye opp, men han fikk angst og depresjon som blusset opp på fødestuen som varte i flere mnd. Jeg følte meg som den eneste alene i hele verden og var totalt utslitt! Men tror man lærer med tiden å bli flinkere å spørre om hjelp. 

 

Nr en er tre år nå, og det er sjeldent han sover en hel natt. Heldigvis er det 8 mnd til nestemann kommer så det er lov å håpe han sover litt bedre da :-)

Dette ble kanskje noe "rotete" svar, men håper det kanskje kan være til litt hjelp.

 Hvor langt er du på vei? .-)

 

Åh hoppsideisi. Vil ikke si hvor langt jeg er på vei, eller hvor gammel nr en er. For vil ikke bli gjenkjent. Ikke med nick en gang. Alle som kjenner meg vil jo gjenkjenne "er du ferdig snart" episoden, for den har jeg fortalt. Så de jeg kjenner vet jo hvor ille jeg syntes barselperioden var. Men hjelper jo ikke noe. Vi blir ekstremt ressurssvake her fordi jeg bor så langt fra familien min. Så er ingen til å hjelpe meg. 

 

Og alle ender opp med å si at han må skjerpe seg. Istedet for å tilby hjelp.  Men det at han skal skjerpe seg er jo lett å si. Vanskeligere å tvinge gjennom i virkelighetens verden. 

 

Og  synes det er så flaut, flaut, flaut at ting er som de er. Og begynner å gråte bare jeg tenker på hvor ille det var med nr en. Vet jo at jeg kommer til å overleve. Barnet er ekstremt ønsket (av meg især, men også samboer). Og han er på mange måter en ok far til nr en nå. Han er veldig glad i ungen og kjefter aldri, en typisk lekepappa. Men gruer meg så ekstremt for trenger jo praktisk hjelp, ikke leking en time om dagen med en storunge. 

 

Føler meg flau her som klager siden du har en mann som fikk depresjon og angst. Og din nr en ikke sover natten gjennom. Min nr en gjør det. For meg varte bare den ille tiden de første to-tre månedene. Men de var ille. 

 

Jeg føler meg ikke noe bedre rustet til nr to jeg. Tenker tilbake og kan ikke se noe jeg kunne gjort annerledes. Baby nr en var bare en ekstremt krevende nyfødt. Som jeg elsket over alt på jord (og gjør enda), men det var ille. 

 

Anonymous poster hash: 7b41a...3a7

[Anonym bruker]

Ja vi har alle våre problemer..

Min nr 2 døde helt plutselig rett etter fødselen... Da blir vel det å grue seg for litt søvnmangel bare bagateller vil jeg tro...

 

Dere skulle bare visst.....

 

Anonymous poster hash: d1d30...037

Jeg er lei for at du har mistet et barn, men jeg kan ikke fordra sånne svar.

Har man ikke rett til å ha negative tanker og følelser, fordi det alltid er noen som har det verre? Er det om å gjøre å ha det jævligst?

Du kan gjerne tenke ditt om oss som "bare" gruer oss til en lang søvnløs periode, men eder og galle kan du spre et annet sted.

At noen har opplevd det verste som kan hende i livet fratar ikke andre retten til å være negativ og grue seg. Vi har alle ulike virkelighetsoppfatninger, og at jeg gruer meg til barseltiden med nr 2, det er faktisk min virkelighet - uavhengig av alle andre som har det verre.

 

 

Ikke HI.

 

Anonymous poster hash: 62fcb...837

[me_87]

Ja jeg er så redd for barseltiden med nr 2 at jeg langt fra sikker på om jeg tør å få ett barn til,selv om jeg virkelig har lyst på en til.

[Anonym bruker]

Barseltiden er herlig! Stress ned. Sov når dere kan og nyt hvert sekund av den fantastiske minibabytiden. Hva gjør det om babyen er våken om natta? Ta det med ett smil og gled deg over den stunden dere får sammen. La mannen ta større barn i bhg osv slik at du og babyen kan fungere i deres eget tempo.

 

Anonymous poster hash: 31369...c29

[Anonym bruker]

Har vært der. Og man kommer seg gjennom Vår første sov dårlig, og uregelmessig. Fikk de fleste tenner mellom 1,5 og 2,5 år, konstant tannfrembrudd.. Hun hadde kler som klødde og plagde henne i tillegg til at hun sov lite.

 

Gikk nesten fire år før vi klarte og satse på nummer to, som ikke kunne bli en "dårligere sover",- tenkte vi. Men med barseltid nummer en friskt i minne så var jeg ikke "fødeklar" da jeg var på kontroll 3 dager over termin.. Står det i journalen

 

Til slutt kom jo ungen ut,- og selv om ungen var i godt humør og enklere på den måten, så sov han ikke over natta før han var tre år.....Han hadde en dupp på 2-3 timer på dagtid fra han var 4-5 måneder,- og det var alt...

 

Men alt går. Det blir ikke så ille som man tror når man først står oppi det. Men er greit og være forberedt på det verste. Kan jo gå som med ei venninde av meg; hun ventet 5år med nummer to, pga vansker i barseltiden. Hadde hun visst hvor enkel nummer to var, hadde hun gjort det MYE tidligere og deretter fått et barn til (numemr tre altså).. Så man vet aldri. Lykke til. Ut skal ungen og overleve barseltiden gjør du

Anonymous poster hash: 0bec9...69b

[Anonym bruker]

Ja vi har alle våre problemer..

Min nr 2 døde helt plutselig rett etter fødselen... Da blir vel det å grue seg for litt søvnmangel bare bagateller vil jeg tro...

 

Dere skulle bare visst.....

 

Anonymous poster hash: d1d30...037

 

Hei. Hi her.

 

Kondolerer masse med tapet ditt. Ja, jeg vet at jeg er veldig, veldig heldig som ikke opplevd det du har. Og jeg føler meg veldig velsignet som får et barn til. 

 

Kan ikke sette meg inn i all smerten du må ha følt. Og vet at det å grue seg til to-tre måneder uten søvn ikke kan sammenlignes. 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b41a...3a7

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg, og "bare" 11,5 uker igjen..Riktig nok er nr er ganske stor nå, så blir ikke slitsomt å ha to sånn sett. Men når jeg tenker tilbake på barseltiden, kolikken som varte en evighet, alle våkennettene, lille hjelpa fra samboer, liiite søvn på dagtid. Herregud, jeg var jo et vrak! Satt og grein med ungen fordi jeg var så sliten. Og grein av far fordi han var så udugelig.. Uff! Håper virkelig nr. 2 blir en drøm i forhold:) Verre kan det uansett ikke bli.

 

Anonymous poster hash: 98ae0...ca2

Hi her. Akkurat sånn hadde jeg det. At jeg satt og grein fordi jeg var så trøtt. Og ikke minst spydde av at jeg var så trøtt. Og jeg spyr aldri. Ikke under svangerskapet eller fødselen. 

Ja, får håpe at nr to blir en drøm! Krysser fingrene. 

 

Anonymous poster hash: 7b41a...3a7

[Mamma_til_2]

Barseltiden med nr1 og nr2 var vidt forskjellig, nr1 sov nr2 skrek!

[Anonym bruker]

 

Barseltiden med nr en var forferdelig. Ungen sov aldri og derfor gjorde ikke jeg heller det.

Nå er vi gravid med nr to. Veldig ønsket. Men gruer meg til de første to- tre månedene.

 

Samboer har allerede begynte å bable om å dra på guttetur en langhelg i utlandet en måned etter termin, så virker ikke som han har lært noe av nr en.

 

Barseltiden da var ille. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve med to barn?

 

Er det noen andre der ute i samme situasjon? Hva er slagplanen deres damer?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b41a...3a7

Er i samme situasjon, men er positiv. Forrige runde var så ekstrem og jævlig så det må bare bli bedre denne gangen. Fordeler denne runden:

- Vi er forberedt og har gode rutiner på eldste og mange erfainger å bruke hvis det samme skjer igjen

- Større bosted med flere rom slik at vi evt kan sove på skift

- Mannen har en pittelitt mer fleksibel jobbnå. Sist var det rett på ti-timers dager to dager etter fødsel. Nå blir han hjemme første uken og har anledning til å hjelpe mer til

- Bedre plass = kan tilkalle hjelp i form av mormor som bør på andre siden av landet

- nå vet alle hvordan vi hadde det sist (da trodde jeg det var normalt) og familieog venner stiller gjerne opp ved behov

- Blir det for ille drar vi til mormor og blir noen uker

 

Guttetur en mnd etter termin hadde ikke vært aktuelt.

 

Anonymous poster hash: 98c0a...72e

[Anonym bruker]

 

Ja vi har alle våre problemer..

Min nr 2 døde helt plutselig rett etter fødselen... Da blir vel det å grue seg for litt søvnmangel bare bagateller vil jeg tro...

 

Dere skulle bare visst.....

 

Anonymous poster hash: d1d30...037

Uff så tragisk  Kjempeleit å høre. Men det må nå likvel være lov å komme med sine bekymringer uansett hvor små andre måtte synes dem er. Det vil alltid være noen som har hatt det verre, men det er ikke det samme som at man ikke må få luftet frustrasjonene sine fordi enkelte kan bli støtt.

 

Anonymous poster hash: 548e8...6a9