Jeg er gressenke halve året..

[kaoshjerne]

og takler det egentlig ganske dårlig. 

 

Har hatt det sånn i mange år, men syns det ble verre etter at vi fikk barn. Jenta er fire år nå.. 

 

De første dagene er aller verst, også glir det liksom litt over, og jeg blir noenlunde vant, men kjenner meg ensom og trist ofte. Tenker en del på at det er kjedlig for barnet mitt å bare være med meg i 3-4 uker også.. Har lite familie i nærheten, men pleier å ta ei helg hjemme hos familien mens han er borte. 

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men ville vært ok å høre med andre i samme situasjon.. 

[Pei]

Vil bare si: jeg føler med deg. Er ikke i lignende situasjon selv. Men synes det hørtes ensomt ut. Kan du finne noen/kjenner du noen i samme situasjon, evt alenemammaer? Så kunne dere finne på ting sammen, lage middag sammen etc. Jeg tenker: så lenge du er fornøyd, er barnet ditt fornøyd. Så derfor er det viktig at du finner en måte å leve slik på, om det må være slik. Lykke til!!

[fox`y]

Hei 😊 jeg er alene 7 mnd i året jeg også. Venter nr 4 nå. Men til meg har d blitt slik at jeg blir irritert når mannen kommer hjem for d blir mere arbeid til meg rett å slett. Føler meg trist og ensom jeg å men d gjør jeg ofte når han er hjemme å pga at han er mye borte da også. D som er verst for barna er jul.påske.bursdag uten pappan. Sender deg en klem

[kaoshjerne]

Ja jeg er opptatt av å prøve å være glad, se frem til små ting/opplevelser vi skal gjøre før han kommer hjem, og lever på det. Koser meg med jenta mi så godt jeg kan, men f.eks helgene kan bli ganske lange hvis jeg ikke har  noe å gjøre. Har et par venninner i nærheten da, som jeg ser ca 1 gang i halvåret :/ Må vel bare lære meg å leve med det..

[fox`y]

Hælgene syns jeg er pyton. Barna står opp 6. Så blir utrolig lange dager. Jeg har lite nettverk å de få jeg har er ofte bort i helgene.