Anonym bruker Skrevet 13. februar 2014 #1 Skrevet 13. februar 2014 Jenta vår er vanskelig om dagen.... En mnd ca har hun stort sett hyla, kjefta, kasta, spytta, sparka og slått.... Sover dårlig og samme kjefte regla om natta. Spiser lite og spiser ikke sammen med oss andre, kaster maten og hyyyler. Normalt? Anonymous poster hash: 01752...277
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2014 #2 Skrevet 13. februar 2014 Jenta vår er vanskelig om dagen.... En mnd ca har hun stort sett hyla, kjefta, kasta, spytta, sparka og slått.... Sover dårlig og samme kjefte regla om natta. Spiser lite og spiser ikke sammen med oss andre, kaster maten og hyyyler. Normalt? Anonymous poster hash: 01752...277 Sukk. Desverre ganske normalt ja. Og samtidig ikke normalt. Hadde et eksemplar selv. Det krevde utrolig mye mer kamper enn med eldste. Det ble mye pedagogikk og lesing i bøker om hvordan håndtere det korrekt. Time-out fungerte best og kommunikasjon. Vær konsekvent og sørg for at reaksjoner er tilpasset barnets evne til å forstå. En ting er sikkert. Slik oppførsel MÅ irettesettes umiddelbart. Ellers vil det eskalere. Nå er hun 6 og fortsatt viljesterk men hun kommuniserer veldig godt og vi har lært henne å prate seg ferdig med frustrasjoner ikke hyle seg tom. Anonymous poster hash: 3fdd6...5ea
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2014 #3 Skrevet 13. februar 2014 Takk... Anonymous poster hash: 01752...277
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2014 #4 Skrevet 13. februar 2014 Noen barn er vanskeligere enn andre, vi har en lignende som gjorde livet vårt veldig vanskelig j perioden 2,5-3,5 år. Vi måtte bli ganske så mye strengere enn våre venner, alle grensene skulle testes og han brydde seg ikke om verken ros eller oppmuntring. Klare, ubehagelige konsekvenser (type, leke som ble tatt fra han, ingen barne-tv, bli sendt fra bordet) var eneste måte å nå frem til han, fulgt av klar forklaring på hvorfor ting ble som de ble. Vi snakket også veldig mye ting som at alle må følge visse regler når man lever i gruppe, at vi gjerne vil høre på hva han mener samtidig som det er vi foreldrene som bestemmer, at han ikke var verdens midpunkt, at han måtte utøve selvkontroll, osv. Det var tøffe tider, men vi får lønn for strevet nå. 5-åringen er fremdeles sta og egenrådig, men han respekterer stort sett grensene som er satt, trasser ikke, har utviklet både selvdisiplin og selvkontroll og det går ann å diskutere med han når vi er uenige. Nå kan jeg gi han ganske mye frihet uten at han finner på noe tull. Den indre diktatoren viser seg fremdeles av og til, men stadig sjeldnere. Du har all min støtte, vet det ikke hjelper stort. Men om du føler at det er en skikkelig motbakke nå, at du alltid må være den strenge og at barnet ditt er et skikkelig troll, tenk at jobben du gjør nå vil danne grunnlaget for hvordan hun blir som voksen. Dersom man bruker det riktig er det en kjempe ressurs å være sta og ha sterk vilje. Men når man er 3 år tenger man en voksen for å finne ut av det. Anonymous poster hash: fa6e4...5d0
førskolelæreren Skrevet 13. februar 2014 #5 Skrevet 13. februar 2014 Trass Bare stå på og ha fokus på å være tydlige.
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2014 #6 Skrevet 13. februar 2014 De fleste barn har sånne perioder.. Blir det derimot mer enn bare perioder, så kan man kanskje undre litt på hva mer som ligger bak. Eldstemann her har "trasset" nesten hele tiden siden han var 2 år, han skal utredes. Minstemann har hatt perioder og ligger altså innenfor "normalen". Nå er jo barnet ditt i den rette alderen og da Anonymous poster hash: f713c...b35
Fru vims Skrevet 13. februar 2014 #7 Skrevet 13. februar 2014 Veldig vanlig. Er midt i en sånn periode nå. Også 3 år om noen måneder.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2014 #8 Skrevet 14. februar 2014 Har også en sånn en. 3 år om noen mnd. Hver eneste gang vi skal kle på, sette i bilen, gå ut, gå inn så er det hyling og skriking. Jeg må virkelig gå dypt i meg selv for å hente frem tålmodighet. Vi forsøker å avlede ungen, lokke, "true" (eksempel: jeg har gitt opp påkledning og bare sagt " okey, da får jeg gå ut da" og så har jeg gått ut døra hjemme), ingenting som funker så bra i grunnen. Jeg blir helt oppgitt. Ellers er ungen trygg og veltilpasset, men så til de grader selvstendig og med en vanvittig sterk vilje. Hun kommer nok langt i livet, men jaggu sliter hun sine foreldre ut gleder meg til vi kan klare å snakke skikkelig med henne og forklare godt hvorfor det er greit å sove på natta, ha jakke på ute osv ( og ja, vi bruker masse tid på å forklare nå også). Jess, denne løsrivelsesfasen kan være en rimelig stor tålmodighetsprøve Anonymous poster hash: 943ad...384
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå