Blir dette for brutalt for barnet mitt?

[Anonym bruker]

Jeg står i en situasjon hvor jeg vurderer å flytte til Danmark.

Det ville være en god mulighet for meg, men: jeg får meg ikke til å dra 3åringen ut av barnehagen og inn i komplett nytt miljø.

Jeg er gjerne hysterisk, men jeg er så redd for at han ikke skal trives. Han har gode venner og et veldig godt miljø her.

Det må da være skremmende å bli dratt inn i ny barnehage, nytt språk og helt nye omgivelser?

Han er en tøff gutt. Veldig utadvendt og veldig flink til å prøve seg på nye utfordringer, men som mor er jeg redd for å direkte gi ham angst.

 

Noen erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 2325f...5d2

[Anonym bruker]

Kommer jo an på hvorfor du skal flytte. Syns ikke man trenger å flytte for "morro skyld" når man har barn som er godt etablerte i et miljø. 

Anonymous poster hash: 76765...347

[Elsker livet]

Hvilken andre konsekvenser får flyttingen? Han er såpass liten at å bytte barnehage mest sannsynlig vil gå som en lek.

[Anonym bruker]

Er far involvert? Isåfall er det skikkelig slemt. Men ellers er det vel egentlig mest opp til deg.

 

Anonymous poster hash: 6ef0a...9a5

[Anonym bruker]

Hvorfor er det skikkelig slemt hvis far er involvert? Ja han er involvert. Han har selvfølgelig gitt klarsignal til at vi kan reise. Det er 1 time med fly, så samvær blir ikke noe problem.

 

Han må da reise fra besteforeldre, tante og far. Som sagt, kort reisevei tilbake.

Ny barnehage. Nytt miljø.

Det er vanskelig :/

 

Jeg flyttet selv mye som barn, jeg tok jo ikke videre skade. Men man bekymrer seg jo.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2325f...5d2

[Anonym bruker]

Kan jo fortelle deg min erfaring

 

Dro hjem til Norge fra utlandet da den eldste var 3 år. Han gikk på bhg der, en helt annen kultur og et helt annet språk. Faren ble igjen der.

 

Her hjemme begynte han i bhg og senere på skole. Faren kom på lengre besøk (2-3 uker) 3-4 ganger i året. Hver avskjed var beinhard - gutten gråt veldig hver gang. Men etter 1-2 dager så virket det som om alt ble bedre.

 

Han begynte på skolen og SFO. Alt virket ok. Høsten 2012 begynner det i det små med at han ringer meg når han har kommet hjem fra SFO (var som regel hjemme 30 min før meg) og lurte på om jeg kom snart. Så ble det til at han ringte bestefar og bestemor og fortalte at jeg var død når han ikke fikk tak i meg på tlf. Det eskalerte før jul det året med at han kom gråtende inn på SFO en morgen og fortalte at jeg var død. Da forstod jeg at jeg måtte innhente profesjonell hjelp fra familievernkontoret og helsesenter, da jeg ikke kunne hjelpe og trygge ham mer.

 

Det viste seg etter å ha hatt så mange år med en ustabilitet ang. at far kom og dro i livet hans, at gutten var livredd og med separasjonsangst. Det kommer til å ta lang tid, mange år, før han får den tryggheten ethvert barn skal ha.

 

Far flyttet oppover til oss på nyåret i fjor, og vi har siden vært en familie. Men pga ulike grunner må han til hjemlandet 3-4 ganger i året og blir som regel i 14 dager. Siste gang han dro var nå i januar og var borte en uke. Gutten brøt sammen på skolen den dagen faren dro, og det er så tydelig at det er en liten redd gutt som ikke takler avskjeder i det hele tatt 

 

Og å vite at det hele er min skyld er helt forferdelig

 

Dette er min erfaring    Det trenger så absolutt ikke å bli din, men uansett, selv også erfart personlig og profesjonelt (jobber innen barnevern-sektoren): vi voksne "trøster oss" med at barn er fleksible og tar forandringer lett. Men det er så feil som det er mulig å ta. Barn trenger nettverk, stabilitet og trygghet. De er utrolig sårbare for forandringer.

 

Så hvis dette ikke er absolutt nødvendig så hadde jeg ville tenkt meg om 17 ganger før jeg hadde gjort det.

 

 

Anonymous poster hash: ec9d1...e4c

[Anonym bruker]

Hvorfor er det skikkelig slemt hvis far er involvert? Ja han er involvert. Han har selvfølgelig gitt klarsignal til at vi kan reise. Det er 1 time med fly, så samvær blir ikke noe problem.

 

Han må da reise fra besteforeldre, tante og far. Som sagt, kort reisevei tilbake.

Ny barnehage. Nytt miljø.

Det er vanskelig :/

 

Jeg flyttet selv mye som barn, jeg tok jo ikke videre skade. Men man bekymrer seg jo.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2325f...5d2

Selv om far har gitt klarsignal så er det jo først og fremst barnet jeg tenkte på da. Han hadde neppe valgt å ha far så langt unna at det må tas fly.

Det er noe annet om det tar en time med bil. En time med fly er i realiteten mye lenger og mye mer slitsomt enn en times reisevei.

Jeg personlig ville aldri gjort det uten at far var med. Og jeg har valgt bort min hjemby av denne grunnen. Tanter og besteforeldre er ikke like viktig som far. Vel å merke om far stiller opp.

En ting du bør tenke på er at om barnet ikke trives eller håndterer situasjonen så er det du som får samvittigheten og blir den stygge ulven i hans øyne.

 

Jeg mener ikke at barn har vondt av å flytte litt, og ihvertfall ikke av å reise, men dette er litt mer enn det.

 

Anonymous poster hash: 6ef0a...9a5