Familieproblemer og ung mor hovedårsak til atferdsvansker

[Anonym bruker]

Belastninger på familien og mors alder er de viktigste faktorene som øker sannsynligheten for at atferdsvansker hos barn vedvarer gjennom barne- og ungdomsårene. Det kommer frem i en ny studie fra Folkehelseinstituttet, som er publisert i Journal of Applied Developmental Psychology.

921 barn ble undersøkt i over 13 år fra de var 18 måneder gamle. På bakgrunn av mors beskrivelser av barnets atferd ved seks forskjellig tidspunkt, identifiserte forskerne fem grupper av barn med ulike utviklingsmønstre av atferdsvansker gjennom barneårene, skriver FHI.

 

Partnerproblemer
En gruppe, som utgjorde 18 prosent av barna, skilte seg ut ved at mødrene i større grad beskrev at det var vedvarende belastninger i familien.

De viktigste tidlige belastningene, etter å ha kontrollert for en rekke andre sentrale risikoforhold, var langvarige problemer i mors relasjon til sin partner, i helsesituasjonen til mors partner, og i familiens levekår.

– Til tross for at vi ikke kan vite sikkert at disse forholdene er de faktiske årsakene, tyder våre funn på at foreldre som sliter i forholdet til sin romantiske partner, med helseproblemer og med levekårsrelaterte belastninger, ikke klarer å støtte barnets utvikling i samme grad som foreldre som har mindre av slike belastninger, sier postdoktor og hovedforfatter Anne Kjeldsen til Folkehelseinstituttets nettsider.

 

Eldre mor - lavere risiko
Mors alder spilte også inn. Jo eldre mor var, jo lavere var risikoen for at atferdsvansker hos små barn varte ved. Den yngste moren i studien var 17 år.

Studien viser også at flere av barna i «risikogruppen» hadde søsken, sammenlignet med de andre barna. Noe overraskende viste studien at jenter og gutter var likt representert i denne gruppen.

Kjeldsen håper at kunnskap fra studien kan bidra til en tidligere identifisering av barn som har særlig risiko for langvarige atferdsproblemer, og dermed øke mulighetene for viktig forebygging og intervensjon.

 

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/familieproblemer-og-ung-mor-hovedarsak-til-atferdsvansker/

 

Anonymous poster hash: ccca8...af5

[Anonym bruker]

Og nå: en masse personlige historier som liksom skal bevise at denne forskningen tar feil.

 

 

 

Anonymous poster hash: e6e56...2ab

[Hjertefru]

Ja, her må vi alle få barn mellom vi er 30-35, ellers blir de skadet på sjela *gjesp*

[Gjest Lykkeliggift_]

Ja, her må vi alle få barn mellom vi er 30-35, ellers blir de skadet på sjela *gjesp*

 

 

Statistikk er en morsom sak. Selvfølgelig er det færre barn av ELDRE mødre som har søsken, enn av yngre. Mange som begynner barneproduksjon når de er 35-40 orker ikke flere barn, eller kan ikke få. Så akkurat at barn i risikogruppe, helst barn av yngre mødre har flere søsken enn barn av de eldre mødre er ikke noe "faktor", men har sammenheng med mors alder.

 

For øvrig trenger man ingen personlige historier. Bare for 20-30 år siden var det UVANLIG å begynne på barneflokken når man var over 35, de fleste fødte mye tidligere enn de gjør nå. I etterkrigstid var det vanlig å gifte seg og føde barn når man var 18-20 år. Når man ser på generasjonen som var født mellom 1950-1970 og nåværende tenåringer så ser man at den yngre generasjonen er mer bortskjemt, respektløs og annenhver unge er diagnostisert med ADHD eller andre bokstavdiagnoser, til tross for at alder på førstegangsfødende har steget betraktelig de siste 20-30 årene.

[Hjertefru]

Jeg er i kategorien "gammel" mor selv, men er lei av at statistikk brukes til å trykke ned unge mødre. Hvorfor ikke heller backe hverandre litt opp?

[Anonym bruker]

Jeg er i kategorien "gammel" mor selv, men er lei av at statistikk brukes til å trykke ned unge mødre. Hvorfor ikke heller backe hverandre litt opp?

 

 

Enig. Jeg har vært "ung mor" (20 da jeg fikk nr 1) og jeg har vært "eldre" mor (30-årene da jeg fikk nr 3). Har møtt på problemstillingen fra begge sider og synes det er noe forbanna tøv. Det finnes ansvarsfulle jenter på 17 og voksne mødre på 40 som flyr på byen annenhver helg og drikker seg dritings.

 

Anonymous poster hash: d0e22...ff4

[Iiiiik]

Det første vi lærte i metodeforelesningene på universitetet er at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet. Selv om det er flere unge mødre i gruppen som får barn med atferdsvansker og flere som sliter i parrelasjonen sin, står det jo ikke at dette er hovedårsaker. For meg er det langt mer logisk at det er den samme underliggende faktoren som gjør at man får barn tidlig, at man ikke fikser tette relasjoner og at man ikke klarer å korrigere barn i tidlig utvikling av atferdsvansker. Samtidig vil det jo være sånn at disse livsbelastningene spiller inn på og forsterker hverandre. Skal godt gjøres at det ikke knirker i ekteskapet når ungene hele tiden sprenger grensene for det akseptable.

[Gjest Lykkeliggift_]

Det første vi lærte i metodeforelesningene på universitetet er at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet. Selv om det er flere unge mødre i gruppen som får barn med atferdsvansker og flere som sliter i parrelasjonen sin, står det jo ikke at dette er hovedårsaker. For meg er det langt mer logisk at det er den samme underliggende faktoren som gjør at man får barn tidlig, at man ikke fikser tette relasjoner og at man ikke klarer å korrigere barn i tidlig utvikling av atferdsvansker. Samtidig vil det jo være sånn at disse livsbelastningene spiller inn på og forsterker hverandre. Skal godt gjøres at det ikke knirker i ekteskapet når ungene hele tiden sprenger grensene for det akseptable.

 

 

Det er jo også forsket på og vitenskapelig bevist at småbarnsperiode er den tøffeste i et ekteskap, og det er da det skjer flest brudd. Er barnet utfordrende av natur så er det ikke rart foreldrene krangler mye, siden de blir slitne og begynner å hakke på hverandre for å slutte å tro at det kanskje er ens egen skyld at barnet har adferdsvansker. Så krangel mellom foreldrene kan like så godt være konsekvens av utfordrende barn som årsak til det.

[Hjertefru]

Det første vi lærte i metodeforelesningene på universitetet er at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet. Selv om det er flere unge mødre i gruppen som får barn med atferdsvansker og flere som sliter i parrelasjonen sin, står det jo ikke at dette er hovedårsaker. For meg er det langt mer logisk at det er den samme underliggende faktoren som gjør at man får barn tidlig, at man ikke fikser tette relasjoner og at man ikke klarer å korrigere barn i tidlig utvikling av atferdsvansker. Samtidig vil det jo være sånn at disse livsbelastningene spiller inn på og forsterker hverandre. Skal godt gjøres at det ikke knirker i ekteskapet når ungene hele tiden sprenger grensene for det akseptable.

Selvfølgelig. Unge har ofte også dårligere økonomi, dette er også en faktor.