Hvordan få mannen til å slutte med marijuana!?

[Anonym bruker]

Jeg fant ikke ut hva det gikk i før vi var blitt samboere. Begge to har barn fra før, og jeg er ikke behagelig med at han røyker , det er så godt som fast flere ganger i uken. Han har små opphold men da er han pms monster den første perioden som "rusfri". Men så er det på'n igjen!

Har gitt beskjed flere ganger at jeg vil ikke ha det i hus, har kvitta meg med det selv en gang men da ble de sånn bråk at det tror jeg ikke jeg gjør igjen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, etter jeg fant ut av ting fikk jeg beskjed om at hvis jeg sa det til noen og de fikk politi på nakken kom han til å si jeg var med på det hele tiden og var medskyldige.

Jeg er redd for barns mine og hva som skjer hvis jeg gjør store konsekvenser med ting!

Da han har holdt seg borte fra det er han verdens beste pappa, men da han har røyka har han kort lunte og lager drama for alt. Enomt slitsom.

Jeg som ikke har hatt erfaring med slik før brukte litt tid på å forstå, dum og forelska som jeg var.

 

Hvordan få han til å slutte?

 

Anonymous poster hash: 58b3a...b25

[Anonym bruker]

Sette hardt mot hardt, eller flytte ut rett og slett. Ikke utsett barna dine for dette.

 

Og trusselen om at han skal si du var med på det hele tiden: marihuana er sporbart i urin i 7 dager, politi vil enkelt kunne sjekke deg ut av det der. Han selv derimot...

 

En annen sak er at du ikke vil oppnå mye bortsett fra uvilje fra hans side ved å melde ham. Og han vil få en bot eller noe slikt. Han vil neppe komme til å slutte med dette før han selv vil.

 

Så ta hensyn til barna og kom deg ut sv dette snarest.

 

Anonymous poster hash: 2f16c...d9a

[Bustetroll]

Du melder han til barnevernet. Så flytter du så du i alle fall skåner ditt eget barn. 

[Anonym bruker]

Flytt, du lar ikke barna bo med en narkoman.

 

Du sier han er verdens beste pappa når han ikke røyker, men røyker fast flere ganger i uka og da har han kort lunte.

 

 

Anonymous poster hash: 57e9a...2cd

[Strandloppa og lillebror]

Jeg tror dessverre ikke du kan overtale han til å slutte. Erfaring tilsier at de fleste med en slik type bruk av rusmidler selv mener at det ikke er problematisk. De ser ikke på seg selv som narkomane, og siden de ikke ser problemet ønsker de heller ikke slutte med det. Nå snakker jeg på generell basis, selvfølgelig er det en ørliten mulighet for at din samboer ikke tilhører majoriteten.

Nå har han truet deg med å gjøre din situasjon vanskelig på falskt grunnlag. Da tenker jeg at han ikke vil ditt beste. Ikke barnets heller.

Du burde tenke deg om og finne ut av om du godtar å behandles på denne måten eller om du har høyere tanker om deg selv, og heller ønsker å bruke tid på mennesker som gjør deg godt.

[PrinsesseHengepupp]

DU får han neppe til å slutte, det må han ville selv.Forøvrig er det ingen mann som røyker på flere ganger i uka og truer med å dra deg med i dragsuget om du melder ham. Sett hardt mot hardt; enten er det på hue og rævva ut eller full skjerpings. 

[Gjest Lykkeliggift_]

DU får han neppe til å slutte, det må han ville selv.Forøvrig er det ingen mann som røyker på flere ganger i uka og truer med å dra deg med i dragsuget om du melder ham. Sett hardt mot hardt; enten er det på hue og rævva ut eller full skjerpings. 

 

 

Signerer. Han elsker deg ikke og driter i deg og barna deres, (både sitt og ditt). Flytt og meld ham til barnevernet slik at han får samvær med tilsyn hvis han ikke avgir negative prøver regelmessig.

[mamma_til_verdens_beste]

Synes det er helt hårreisende at du er sammen med en sånn mann, og med barn i hus.
Han har jo allerede gitt deg en trussel.

Skjønner ikke at det er noe å tenke på, du må jo bare flytte fra han!
 

[Anonym bruker]

 

 

DU får han neppe til å slutte, det må han ville selv.Forøvrig er det ingen mann som røyker på flere ganger i uka og truer med å dra deg med i dragsuget om du melder ham. Sett hardt mot hardt; enten er det på hue og rævva ut eller full skjerpings.

 

Signerer. Han elsker deg ikke og driter i deg og barna deres, (både sitt og ditt). Flytt og meld ham til barnevernet slik at han får samvær med tilsyn hvis han ikke avgir negative prøver regelmessig.

Man får ikke nødvendigvis samvær med tilsyn om man røyker hasj altså. En venninne av meg røyker hasj daglig og har 2-åringen boende hos annenhver uke. Men det "hjelper på" at hun bare røyker etter barnets leggetid..

 

Anonymous poster hash: f4ac5...026

[Anonym bruker]

Hjelpes, jeg hadde kastet han ut av huset, for denne mannen er en narkoman som ikke innser sitt eget problem. 

Neste skritt hadde vært barnevernet, lege og politi. 

 

Ønsker deg masse lykke til.

Anonymous poster hash: ab85e...975

[Jallow B]

Holdningen hans til situasjonen er jo helt latterlig.

 

Hvor gammel er denne karen? "Medskyldig" ?

Han oppfører seg som en tenåring som ikke får lov til noe av mamman sin, og opponerer. Vil du virkelig bo med en slik guttunge?

[Anonym bruker]

Sånne folk går det ikke an å endre. Det eneste du evt. kan oppnå er at han begynner å røyke i smug i stedet, men det virker ikke som han bryr seg nok om din mening til å gjøre det engang.

 

Jeg forstår det sånn at dere ikke har felles barn? I såfall skal du prise deg lykkelig for det og komme deg unna så fort du kan. Barna dine har ikke godt av dette.

Anonymous poster hash: 3125a...9d0

[Anonym bruker]

Begynner navnet på Fre eller?om det gjør så løp så fort som fy han slutter aldri.

 

Anonymous poster hash: 38de3...bb7

[Anonym bruker]

Han må selv ville det, og om du prøver å presse han ender det vel høyst sannsynlig med at han fortsetter å røyke i smug. Som flere sier her, det er umulig å få han til å slutte om han ikke selv ser på det som et problem. Og de fleste som bruker "uskyldige" stoffer som hasj eller marijuana innser ikke at de har et problem eller ser på seg selv som narkomane.

 

Flere ting du skriver som reagerer på;

1. Han truer deg

Dersom du har ditt på det tørre har du ingenting å frykte. Som noen har nevnt over her vil tester vise at du er "ren". Litt mer om tester finner du her http://www.scantest.no/index.php?dispatch=pages.view&page_id=44

 

Hva frykter du? At politiet skal "få noe" på deg eller at barnevern blir innblandet? Skal MYE til for at det skjer, du har ikke gjort noe galt.

 

2. Han er ustabil i humøret

Det at han er såpass ustabil når han "har sluttet" eller det går tid mellom han har røkt er absolutt ikke bra, ei heller at han har kort lunte når han har røkt. Er dette noe du vil utsette deg selv og barna dine for?

 

Ikke gjør det mer komplisert enn du trenger, flytt fra han! Du trenger ikke frykte eventuelle konsekvenser om han skulle prøve å gjøre deg medskyldig som hevn for at du drar. Ved at du tar ansvar og flytter ut viser du jo tydelig at du tar avstand fra oppførselen og livsførselen hans.

 

 

Lykke til, dette klarer du!

Anonymous poster hash: 12baf...d9b

[Anonym bruker]

Jeg fant ikke ut hva det gikk i før vi var blitt samboere. Begge to har barn fra før, og jeg er ikke behagelig med at han røyker , det er så godt som fast flere ganger i uken. Han har små opphold men da er han pms monster den første perioden som "rusfri". Men så er det på'n igjen!

Har gitt beskjed flere ganger at jeg vil ikke ha det i hus, har kvitta meg med det selv en gang men da ble de sånn bråk at det tror jeg ikke jeg gjør igjen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, etter jeg fant ut av ting fikk jeg beskjed om at hvis jeg sa det til noen og de fikk politi på nakken kom han til å si jeg var med på det hele tiden og var medskyldige.

Jeg er redd for barns mine og hva som skjer hvis jeg gjør store konsekvenser med ting!

Da han har holdt seg borte fra det er han verdens beste pappa, men da han har røyka har han kort lunte og lager drama for alt. Enomt slitsom.

Jeg som ikke har hatt erfaring med slik før brukte litt tid på å forstå, dum og forelska som jeg var.

 

Hvordan få han til å slutte?

 

Anonymous poster hash: 58b3a...b25

Been there, done tthat.Mannen min røyka da vi ble sammen og frem til mellomste var ett år.Til dere som sier det bare er å gå så er ikke det alltid like lett.Jeg tenkte tanken om å gå mange ganger, men det er ikke lett når man er glad i noen. Folk kan si hva dem vil, men han var og er et fantastisk flott menneske og far med denne lasten. Men selvfølgelig likte jeg det ikke, og jeg ga han mange sjanser.Til slutt ga jeg han et ultimatum. Han skjønte nok at jeg mente alvor for nå er han røykfri.Og har vært det i halvannet år.Jeg er stolt av han,for dette har vært vanskelig for oss begge. Livet er ikke svart/hvitt og folk gjør feil, men det er ikke dermed sagt at en ikke skal gi dem nye sjanser.

 

Anonymous poster hash: 0b67e...d46