Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #1 Skrevet 11. februar 2014 Da er bruddet faktum, var forberedt vært lenge. Plutselig så kom tårene og alt på engang, tenker på han og vil ringe. Hater dette nå, teori er fint. Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #2 Skrevet 11. februar 2014 Hva har skjedd? Klem Anonymous poster hash: f272e...353
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 11. februar 2014 #3 Skrevet 11. februar 2014 God klem! Dette ordner seg. Unn deg selv å gråte og sørge, etterhvert reiser du deg igjen. Jeg kjenner ikke historien din, men bare pm meg hvis du vil ha noen å snakke med.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #4 Skrevet 11. februar 2014 Takk, har hangla lenge. Han har ment at ting ordner seg, igår fant jeg ut at da yngste barnet var 1 uke laga han profil for sextreff. Hadde ik trodd han hadde gjort det da. Han fortjener ik tårer el noe,, men alikevel så kommer di. Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 11. februar 2014 #5 Skrevet 11. februar 2014 han fortjener ikke tårer, men situasjonen din fortjener dem. Det er klart at du sørger over at det du kjente ikke var det du trodde. Følelsen av å ha blitt lurt. Følelsen av at gulvet omtrent forsvinner under en.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #6 Skrevet 11. februar 2014 Ja føles sånn, han kunne sagt han ville ut ikke gjøre sånn. Forvirra, såra og lei meg, men alikevel syntes jeg synd på han. Han har ik mye familie rundt seg. Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 11. februar 2014 #7 Skrevet 11. februar 2014 jeg skjønner akkurat hva du mener. Min eks har heller ikke et stort nettverk...
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #8 Skrevet 11. februar 2014 Hvordan kom du over det? Vet ik hvordan jeg går priv her Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 11. februar 2014 #9 Skrevet 11. februar 2014 det er egentlig bare å ta tiden til hjelp. Jeg var sint, sur og såret, og ikke redd for å vise han det. Holdt meg i skinnet så lenge ungene var der. Etterhvert så begynte jeg å vurdere alternativene for alvor. Vi gikk i terapi, og når jeg følte at det ikke nyttet så begynte jeg å kikke etter en plass å bo. For hvert skritt i ny retning fikk jeg en kort sorgprosess. Da jeg hadde tatt kontakt med en utleier, da jeg fikk beskjed om at jeg kunne få leiligheten og da jeg fortalte det til han. Innen jeg kom så langt som til å flytte var jeg kommet veldig langt i prosessen. Jeg var innstilt på å få en reaksjon når jeg flyttet, men det har bare vært en opptur. Fra jeg fikk vite at han var utro til jeg flyttet gikk det et drøyt år. Forholdet var vel egentlig ikke noe kjæresteforhold i noen år før det, så det er nok også endel av årsaken til at jeg har det bra så kort tid etterpå. Jeg flyttet for 3 mnd siden.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #10 Skrevet 11. februar 2014 Oi såpass ferskt ja, litt godt å høre. Kvan ik vite at han har vært utaro, men han har prøvd. Har har vært fram og tilbake og prøvd rådgivningen, men hjalp lite. Trodde ting kunne bli bedre mot sommeren, men ik nå. Hvordan tok barna det? Er di gamle? Å du har det ok nå? Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #11 Skrevet 11. februar 2014 Egentlig mest overasket over reaksjonen min nå,trodde jeg var forberedB Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 11. februar 2014 #12 Skrevet 11. februar 2014 barna (7 og 9) tok det veldig bra. De har akseptert at slik er det, og har aldri protestert på noe i prosessen. Men vi har en veldig god tone, og kan finne på ting sammen. Jul feiret vi sammen. Om du har tro på at det kan bli bedre kan du utsette å ta en avgjørelse nå. Om du velger å bli en stund til kan du alltids flytte senere. Om det innebærer en uke lenger, et halvt år eller tre år er helt opp til deg, det er ingen enkel avgjørelse. Så lenge du selv er komfortabel med det. Du skal ikke leve for hverken han eller barna, det er ditt liv, og ditt ansvar for å ha det bra. Nå har jeg det veldig bra, jeg er nesten rusa på livet Jeg sprudler og stråler som om jeg er nyforelska, og det er jeg kanskje, i meg selv og livet
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #13 Skrevet 11. februar 2014 Men jeg har det ik bra, ikke hatt på lenge. Jeg har hatt ansvaret alene lenge, han stiller ikke opp, det jeg sørger over fins ikke. Vi trenger være fra hverandre, han sa mye stygt og tror ik jeg kan stole på han mer. Men gjør vondt Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #14 Skrevet 11. februar 2014 Og takk for d. Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #15 Skrevet 11. februar 2014 Takk for d. Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #16 Skrevet 11. februar 2014 Takk for du deler erfaring Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 11. februar 2014 #17 Skrevet 11. februar 2014 Jeg hadde det heller ikke bra før jeg tok en beslutning. Hadde da prøvd så lenge at jeg kunne konkludere med at det ihvertfall ikke fungerte.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #18 Skrevet 11. februar 2014 Vet jeg må vekk, men var ik så forberedt. Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2014 #19 Skrevet 11. februar 2014 Tårer og kaos i hode, vet hvor jeg skal men usikker på hvordan jeg kommer meg dit. Anonymous poster hash: 837ea...4b1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå