Trenger help av dere. Baby som konstant gråter.

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 4 start 5 måneder. Hun elsker oppmerksomhet og får masse av det, men i det siste har hun begynt å hyle sekundet hun ikke får sitte på armen eller har min fulle oppmerksomhet . Jeg er alene med henneom dagen , men jeg får ikke gjort noen verdens ting. Jeg kan bare glemme å dusje. Jeg synes det er hjerteskjærende å høre henne gråte, men det kan ikke fortsette slik. Det er det samme om vi skal gå tur med vogna. Ikke snakk om at hun vil sitte i den hun skal sitte på armen . Jeg har bæresele, men dette er tungt i lengden.

 

Noen som har vært gjennom det samme. Eller kan gi råd?

 

Anonymous poster hash: 957de...146

[Anonym bruker]

Bare å begynne med det kjipeste av alt som gjelder når man har barn; oppdragelsen ✌

 

 

Anonymous poster hash: e4f21...eae

[Anonym bruker]

Du er sikker på at det ikke er noe som plager henne?!

Anonymous poster hash: 208ff...721

[Anonym bruker]

Av og til må hun bare vente. Mine har også hylt når jeg har vært i dusjen av og til. De har sittet i vippestol/ babygym rett utenfor dusjen og sett meg hele tiden. Ingenting galt med dem. Det har gitt seg når de har blitt trygge på situasjonen. Vi har sunget og hatt tittei lek gjennom glasset etterhvert som de ble interessert i det.

 

Anonymous poster hash: d143f...ca5

[Anonym bruker]

Er nok en periode med utviklingssprang, eller "wonder weeks", som du kan google Jeg forstod babyen min mye bedre etter å ha lest det, var som å lese om babyen min Sønnen min hadde en periode som du sier når han var ca 19 uker, og ca 26 uker, og det er HELT normalt. Varer som regel noen uker, så går det over Trøsten er at det går over! 

Anonymous poster hash: 562eb...d31

[Anonym bruker]

Nei det er som hun har en av og på knapp . På mammas skulder av, sette den i to sekunder vræl.

 

Anonymous poster hash: 957de...146

[Anonym bruker]

Nei det er som hun har en av og på knapp . På mammas skulder av, sette den i to sekunder vræl. Anonymous poster hash: 957de...146

Sette henne ned. ( autokorrekkt)

 

Anonymous poster hash: 957de...146

[Anonym bruker]

 

Nei det er som hun har en av og på knapp . På mammas skulder av, sette den i to sekunder vræl. Anonymous poster hash: 957de...146

Sette henne ned. ( autokorrekkt)

 

Anonymous poster hash: 957de...146

Haha med andre ord snurrer hun deg greit rundt lillefingern Helt ok det, så lenge man orker

 

Anonymous poster hash: e4f21...eae

[Appelsinpiken]

Google high needs baby. Her var hun på fang/arm/bæresele til nærmere året. Løste seg ved ammeslutt. Her fikk alt av gjøremål bare vente til pappan kom hjem fra jobb.

[Løvemor77]

På en 4-5 mndr gammel baby synes jeg det blir vel tidlig å tenke "oppdragelse". Jeg sier som Astrid Lindgren: Gi ungene kjærlighet, kjærlighet og mer kjærlighet, så kommer folkeskikken av seg selv.

 

Mine ville heller ikke ligge i vogna i den alderen, og det er jo i grunnen ikke så rart at de vil opp og se når de akkurat har oppdaget at det finnes en verden der ute. Mye bedre utsikt fra armen din enn vogna!   Jeg hadde dem i bæresele eller armen så lenge jeg orket og så puttet jeg dem i vogna igjen. Ble det klaging, ordnet jeg til med dyna/vognposen så de kunne sitte litt oppreist og få se fortsatt, så var de fornøyde. Ikke så lett på vintertid da, med mindre du er på et kjøpesenter…

 

Hjemme bar jeg rundt på dem eller hadde dem i sele/sjal. Da fikk jeg i alle fall gjort noe.

Dusjing løste jeg med å gjøre når mannen kom hjem, når ungene sov eller med å ha henne i vippestol rett utenfor dusjen. Så tittet jeg ut innimellom og da var hun fornøyd. Har du et speil hun kan se seg selv i, blir hun raskt opptatt med å studere speilbildet sitt mens du dusjer.

Annen løsning er å kle av ungen også, og la henne krabbe inn og ut av dusjen mens du gjør deg ferdig.

 

Babyer er masete. Det er ikke snakk om at de "tvinner deg rundt fingeren" eller er bortskjemte. Det er overlevelsesinstinkt. Gir du dem bekreftelse nå på at du er der hele tiden, får du igjen for det senere. Husker godt at det kunne være slitsomt, men det er over om noen måneder. Du får se på det som en investering for mer egentid senere. Ungene våre har aldri hatt separasjonsangst i ettertid i alle fall og er selvstendige og fine småtroll.

Prøvde meg på Ferbermetoden i ca ti minutter, før jeg heller gikk for magefølelsen. Det funket mye bedre for oss alle. Som regel ville ungene bare ha en ekstra kos og bekreftelse på at vi var der. Etter en lang klem, strakte de seg mot senga igjen selv og sovnet.

 

Gjør det du føler er riktig. Det er som regel det beste for deg og dine barn. Men mye egentid blir det ikke med baby…