Min mann vil aldri være utro!!

[Anonym bruker]

..trodde jeg. Men det var han. Så til de grader. Så til alle dere andre som stoler 110% på mennene deres; ikke gjør det!

 

Og hva gjør jeg nå? Hvem kontakter man? I hvilken rekkefølge?

 

Bitter og rådsøkende..

 

Anonymous poster hash: d2156...0b8

[Anonym bruker]

Har dere barn? Må ringe familieværnkontoret først å fremst da tror jeg.. Kan jeg spørre hvordan du fant det ut å sånt? (Vært igjennom det samme selv).

 

Anonymous poster hash: ca3e7...976

[Anonym bruker]

Det er så vondt og krenkende det du har opplevd. Jeg har vært i samme situasjon som deg. Jeg trodde aldri i mine villeste drømmer at mannen min kunne være utro, men det var han og det i vårt hjem mens jeg var på jobb.

Det mannen din har gjort mot deg er det styggeste man kan gjøre mot et annet menneske uten å bli formelt straffet.

Jeg knakk selv helt sammen. Jeg gråt og tagg og bad om at han skulle bli hos meg. Det gjorde han også. Etter mange vonde år med tårer, mistenksomhet, sjalusi, nye tillitsbrudd, krangel og bråk gikk jeg. Jeg har ikke angret et sekund! Jeg angrer på at jeg ikke gikk før eller helst med en gang.

Mitt beste råd til deg er å holde hodet kaldt. Dersom dere har barn må dere til mekling. Det klarer du.

Jeg ville uansett avsluttet ekteskapet så fort som mulig og kommet meg videre. Du finner separasjonspapirer på nett og han trenger ikke skrive under på dem en gang.

 

Anonymous poster hash: 01128...9db

[Anonym bruker]

Vi har barn. Det som er vondest er at han har vært så følelsesmessig knyttet til denne dama..

 

Vi går fra hverandre, jeg klarer ikke leve med sviket.

 

Har vært helt i min egen verden de siste ukene, men kjenner at jeg må begynne å tenke framover og praktisk.. Har fått time på familievernkontoret. Hva gjør man mer? Hvordan klarer man seg økonomisk? Jeg har en greit betalt jobb, men skjønner ikke hvordan det skal gå med bare en lønning..

 

Anonymous poster hash: d2156...0b8

[Anonym bruker]

Skal love deg at at hvem som helst kan være utro...

 

Jeg har hatt sex med en gift MEGET kristen mann - INGEN i villeste fantasi vil tro det om han

Anonymous poster hash: 1b785...1c2

[Anonym bruker]

Vi har barn. Det som er vondest er at han har vært så følelsesmessig knyttet til denne dama..

 

Vi går fra hverandre, jeg klarer ikke leve med sviket.

 

Har vært helt i min egen verden de siste ukene, men kjenner at jeg må begynne å tenke framover og praktisk.. Har fått time på familievernkontoret. Hva gjør man mer? Hvordan klarer man seg økonomisk? Jeg har en greit betalt jobb, men skjønner ikke hvordan det skal gå med bare en lønning..

 

Anonymous poster hash: d2156...0b8

 

 

Min var også vilt forelsket i en annen dame og var utro med henne mens vi hadde en liten en hjemme. Jeg tilga og vi fortsatte forholdet, men satt krav om at hvis han så mye som sender et lite hjerte eller flørtemelding til noen på facebook, sms osv så er det over og ut, uansett hvor "uskyldig" det han gjør er. Vi var også på familievernkontoret, men for å redde ekteskapet.

 

Anonymous poster hash: c239b...367

[☆☆☆]

Korleis skal det hjelpe på situasjonen å ikkje stole på mannen? Er menn som ikkje blir vist tillit mindre utro?

 

Enn så lenge legg eg mine erfaringar til grunn og stolar på han, sjølv om din mann er utro.

Endret 11. februar 2014 av ★

[Anonym bruker]

Korleis skal det hjelpe på situasjonen å ikkje stole på mannen? Er menn som ikkje blir vist tillit mindre utro?

 

Enn så lenge legg eg mine erfaringar til grunn og stolar på han, sjølv om din mann er utro.

 

 

Jeg tror nok HI mener at man ikke bør være blåøyd selv om man stoler på mannen. Jeg var blåøyd. Jeg stolte 100% på mannen, men overså også alle faresignaler jeg fikk i forhold til denne "barndomsvenninna" hans. Alle varsellampene lyste gult og blått, mens jeg prøvde å stole på ham og ikke være sjalu. Jeg mener også at man skal stole på partneren, men ikke ta imot alt mulig dritt og tro på historier/handlinger som det skurrer noe ved. Er det noe muffens så sjekker man hva det er, ikke legger mannens forklaring til grunn uten videre.

 

Anonymous poster hash: c239b...367

[Anonym bruker]

Man skal aldri stole 100% på noen

Anonymous poster hash: 62709...1cb

[Anonym bruker]

Selvsagt kan man ikke ha et forhold uten tillit.

 

Men for meg, akkurat nå, er det enda vondere nettopp fordi jeg stolte så inderlig på ham..

 

HI

 

Anonymous poster hash: d2156...0b8

[Anonym bruker]

Min var også utro, noe som resulterte i barn. Jeg forsøker å stable meg på bena igjen etter dette nå. Han kryper og tigger og ber på sine knær om å ta ham tilbake igjen. MEN: Jeg tror at han har kontakt med henne ennå (barnet bryr han seg ikke om) Han går dit for å få trøst. Hadde jeg visst konkret, ville jeg forsvunnet ut av livet hans og ALDRI sett meg tilbake. Men vet ikke hvordan jeg kan finne ut dette. Tror nok jeg aldri vil få vite..

 

Uansett...Har ikke særlig respekt for ham lengre. Jeg tilgav, han brøt tilliten nok en gang.

Savner og elsker han likevel. Men tror tiden er inne for å gå videre. Vet liksom ikke. Vanskelig når han trygler sånn. Elsker meg. Gjør alt for meg.

Huff... Lett å smelte i armene hans. Jeg elsker han jo. Og vi har et barn sammen som vi begge elsker. Vårt kjærlighetsbarn.

 

Men så minner jeg meg selv på hva han har gjort og da klarer jeg å distansere meg.

 

Skulle nesten ønske at elskerinnen hans ville kontakte meg og si klart ifra om hvordan han forholder seg til henne. Klarer ikke stole på han, likevel ligger det et håp i meg om at han faktisk prater sant... Huff, jeg må få meg et liv! Jeg blir dratt i begge retninger.

 

Anonymous poster hash: 4e52a...d4f