Hvorfor blir dere samboere

[Anonym bruker]

Når du og kjæresten ikke stoler på hverandre økonomisk, ting og tang man har fra før er mitt, mitt og bare mitt, kjæresten ikke er overbegeistret for barnet ditt eller du for hans barn, dere må spørre om å låne ting osv.

 

I min verden er alle som bor i huset en familie, og det er naturlig å dele, bidra så godt man kan, hjelpe hverandre...

 

Tenker at mange kanskje flytter sammen uten å kjenne hverandre på godt og vondt. I enkelte tilfeller høres det jo ut som kollektiv, og ikke en familie.

 

Gjorde meg bare noen tanker om dette, da jeg leste innlegget om forsikring, og innlegget hvor det er mannens sofa.

 

Det er vel for pokker alle sin sofa når den står i felleshjemmet!

 

Kunne heller aldri drømme om å bo med en mann som ikke kunne følge barnet mitt i en bursdag fordi han ikke er faren. Noe jeg også hadde gjort med hans barn.

 

Synes en del damer godtar litt vel mye, og da gjerne på bekostning av barna.

Anonymous poster hash: 69438...dea

[PrinsesseHengepupp]

What she said.

 

Problemet er at ikke alle er som deg og meg. 

[moota m storebror&lillebror]

Kanskje de handler litt fort i svingene? Tror det skal gå seg til?

[Anonym bruker]

her hos oss sier jeg at det er "min sofa" fordi jeg fikk tilbake betalt på skatten & sambo var blakk når vi flytta inn så jeg betalte for nesten alt. men han har auto trekk som går til meg en gang i mnd så sofan & andre ting blir mer å mer hans for hver mnd som går det var en løsning som funka for oss sånn som økonomien var akkuratt da. men ellers dere vi på allt, uten om samlingene våre, vi har masse kamera pc & lyd utstyr som koster masse penger & er synka men våre individuelle kamera & tlf så de er din å min sin men han får låne om han spør pent, samme med meg & hans greier. barn får vi ikke før om ca 8 mnd & det blir da vårt barn & han skal få bidra 50/50 uansett hvor redd han er bleier & opp gulp

Anonymous poster hash: ad9c0...e0e

[Anonym bruker]

Amen Har alltid lurt på det der - man skal liksom dele livet, bare ikke tingene det består av?

 

Jeg tror knapt det er sant når jeg hører om normalt oppegående voksne som har hver sin konto og hver sine penger (noe helt annet er hvis den ene er en økonomisk katastrofe og den andre har tatt med inn i forholdet vesentlig større verdier - kjenner et par der han eier barndomshjemmet sitt uten lån mens hun er hjemmeværende og helt tilbakestående økonomisk - da tenker jeg det er greit), og mine og dine alt mulig rart.

 

Joda, jeg har vært ung og samboer uten felles barn, men selv den gangen var alt VÅRT. Når vi valgte å gå hver til vårt, tok vi allikevel stort sett de tingene vi hadde med inn i forholdet - mest av sentimentale grunner.

 

Og med min nåværende mann: felles konto med hvert vårt kort fra første dag. Felles husholdning, etterhvert felles gjeld og hus og jeg er sannelig ikke sikker på hvem av oss som tørker femåringen min bak oftest. Han kan godt hente og bringe i barnehagen, eller kjøre henne til samvær, være med henne i bursdager eller ha henne hjemme hvis hun er syk og han har fri (turnus). Han er bonuspappa, og han elsker henne som sin egen. Aldri vært noe spørsmål om hvorvidt han skal være med å betale for dyre vinterklær eller barnehageplass - VI er en familie, alle tre. Sånn er det bare. At jeg bidrar med omtrent 1/3 av husholdningens inntekt spiller ingen rolle - vi drar lasset sammen og bidrar som best vi kan begge to

 

Jeg kunne aldri levd sammen med et menneske som ikke ville dele pengene sine med meg, eller som mente at mitt barn kun var mitt ansvar. Hvordan skal man da kunne være likeverdige?

Anonymous poster hash: c0be6...754

[Elsker livet]

Jeg har også merket meg dette. Man må være et team, ikke konkurrenter. Det er oss først og fremst. Det er heller ikke ufint å stille krav og forventninger til samlivet før man går inn i det. Livet er for kort til å føle seg frem og ta alt underveis. 

[Anonym bruker]

 

her hos oss sier jeg at det er "min sofa" fordi jeg fikk tilbake betalt på skatten & sambo var blakk når vi flytta inn så jeg betalte for nesten alt. men han har auto trekk som går til meg en gang i mnd så sofan & andre ting blir mer å mer hans for hver mnd som går det var en løsning som funka for oss sånn som økonomien var akkuratt da. men ellers dere vi på allt, uten om samlingene våre, vi har masse kamera pc & lyd utstyr som koster masse penger & er synka men våre individuelle kamera & tlf så de er din å min sin men han får låne om han spør pent, samme med meg & hans greier. barn får vi ikke før om ca 8 mnd & det blir da vårt barn & han skal få bidra 50/50 uansett hvor redd han er bleier & opp gulp

 

Anonymous poster hash: ad9c0...e0e

Altså - & er IKKE en erstatning for bindeordet 'og'!

 

 

 

Anonymous poster hash: 37742...cf1

[Anonym bruker]

 

her hos oss sier jeg at det er "min sofa" fordi jeg fikk tilbake betalt på skatten & sambo var blakk når vi flytta inn så jeg betalte for nesten alt. men han har auto trekk som går til meg en gang i mnd så sofan & andre ting blir mer å mer hans for hver mnd som går det var en løsning som funka for oss sånn som økonomien var akkuratt da. men ellers dere vi på allt, uten om samlingene våre, vi har masse kamera pc & lyd utstyr som koster masse penger & er synka men våre individuelle kamera & tlf så de er din å min sin men han får låne om han spør pent, samme med meg & hans greier. barn får vi ikke før om ca 8 mnd & det blir da vårt barn & han skal få bidra 50/50 uansett hvor redd han er bleier & opp gulp

 

Anonymous poster hash: ad9c0...e0e

Altså - & er IKKE en erstatning for bindeordet 'og'!

 

 

 

Anonymous poster hash: 37742...cf1

 

Fra wikipedia:

- & er en ligatur for konjunksjonen og. Opprinnelsen er ordet et som betyr «og» på latin og fransk.

 

Anonymous poster hash: 37742...cf1

 

 

Anonymous poster hash: 7c0de...178

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Å skylde på at man "flyttet for fort sammen" er ingen grunn... Fra første gang vi møttes, til vi flyttet sammen gikk det 2 mnd, da flyttet vi sammen fordi jeg var gravid, og siden vi var forelsket, så ønsket vi å se om det var et forhold der, da på godt og vondt. Likevel, så var vi da enige om felles økonomi, og hvor mye av pengene vi skulle ha privat hver for oss, hvordan hoveddelen av oppdragelse på unger skulle være osv, på kort tid... Alt ang samboerskap var avklart innen jeg flyttet inn hos han..

Enten må det være noe med kommunikasjonen i de forholdene, eller så er det blitt så ene parten leker dørmatte for den andre :/