Blitt kastet ut av mannen min i dag :(

[Anonym bruker]

Har blitt kastet i dag. Vi har felles barn på 2 år, og jeg er gravid. Han har funnet ut at han ikke har følelser for meg mer, og har sagt at jeg må flytte (hans hus). Begge barna har vært ønsket og planlagt fra begge parter, så jeg er litt paff over at han plutselig ikke føler noe lenger. Jeg tror helt ærlig at han vil være fri og ikke ha noen andre å måtte tenke på enn seg selv. Selv sier han at dette ikke er tilfellet, han sier han bare har sluttet å føle noe for meg. Når det gjelder fordeling av omsorgen, så er jeg livredd for barnas trygghet hvis de skal være alene med han. Han er en flott far med mye kjærlighet og en god lekekamerat, men han har dessverre ingen anelse om at barn ikke ser egne farer og at barn ikke klarer å holde seg selv utenfor fare på egenhånd. Eks er når han henta jenta vår (1,5 år) i bhg og satte henne i forsetet på bilen og kjørte hjem fordi hun ville syns det var gøy. En vennine som så han gjøre det, og han nektet ikke da jeg konfronterte han. Han legger brødkniver, kjøttkniver og farlig kjøkkenutstyr i armsrekkevidde for jenta vår ca halvparten av alle gangene han bruker farlig utstyr. Han låser aldri ytterdører. Han glemmer å skru av kokeplater hvert fall en gang pr mnd. Han er ikke så opptatt av brannfarer. Bilsikkerhet er ikkeeksisterende. Han setter henne gjerne i sykkelsetet uten hjelm (måtte stoppe han en gang). Hygiene av barnet er heller ikke noe han ser som viktig. Vel..the list goes on.. Jeg vil ikke at barna mine skal være i fare, og vil ikke at han skal ha omsorg uten tilsyn. Hva kan jeg gjøre? Jenta vår forguder han:( Men hun er vant at han et borte. Han er på jobb fire uker og hjemme fire uker. Og hva når det kommer enda et barn om ikke lenge? Han kommer til å

kjempe for omsorgen. Han har masse penger, jeg jobber i kommunen og har mindre penger. Har jeg råd til en rettsak i det hele tatt? Er så mange tanker i hodet mitt. Øynene mine er såre etter all gråtingen. Kjenner jeg har litt panikk for å være helt ærlig:(

 

Huff...dette var virkelig rotete..beklager.men hodet mitt er et eneste stort rot nå..skjønner ikke hvordan dette skal gå.. Vil ikke være alene:( Vil ikke at barna mine skal vokse opp i to hjem

 

Anonymous poster hash: 61ad5...1d2

[<3 Legoland <3]

Så uendelig trist å høre

Tusen Trøsteklemmer

[Anonym bruker]

Får vel prøvd å sove litt, og håpe noen vil skrive noen beroligende ord til meg i løpet av natta. Sov godt dere som kan:)

 

Anonymous poster hash: 61ad5...1d2

[Anonym bruker]

Får vel prøvd å sove litt, og håpe noen vil skrive noen beroligende ord til meg i løpet av natta. Sov godt dere som kan:)

 

Anonymous poster hash: 61ad5...1d2

[Anonym bruker]

Så uendelig trist å høre

Tusen Trøsteklemmer

Tusen takk for klem

 

Anonymous poster hash: 61ad5...1d2

[Anonym bruker]

Så uendelig trist å høre

Tusen Trøsteklemmer

Tusen takk for klem

 

Anonymous poster hash: 61ad5...1d2

[Anonym bruker]

Kjære deg, for en situasjon å komme i!

 

Nå må du skaffe deg hjelp. Finn deg en god advokat så fort som mulig! Da har du en som kan hjelpe deg med alt det praktiske rundt dette.

 

Akkurat når man tror man ikke blir sjokkert over hva man kan høre her inne, så kommer noe slikt.

Hvordan i all verden kan mannen ha planlagt nytt barn sammen med deg og så bare skru helt av og bli kald og kaste deg ut nå som du er gravid?

 

Skaff deg en advokat. Du sier at huset er hans. Har du betalt noe på utgifter som du kan bevise, slik at du kan få noe igjen, at ikke han sitter med hele verdigevinsten for tiden du har bodd der? Siden han er borte fire og fire uker så kan du jo dokumentere ganske bra at du har tatt deg av hans hus når han har vært borte, så vil tro at det gir deg noen rettigheter. Men dette kan advokat hjelpe deg med. Få venninnen din til å skrive en vitneerklæring på at hun så ham kjøre med barnet i forsetet hos seg.

 

Det er ikke ofte de skiller søsken, og siden barn nr to enda ikke er født vil jeg tro at du stiller sterkest ift omsorg. Det vil uansett være uaktuelt med samvær med overnatting på lang, lang tid for nr to.

Han vil måtte betale deg bidrag sett i forholdt til hvor mye samvær han har, og hvis han tjener veldig godt så vil du og barna ha mer å rutte med enn om han hadde vanlig lønn.

 

Vet du, når han oppfører seg så idiotisk, kaldt og egoistisk å først planlegge et nytt barn sammen med for så å droppe deg når du er blitt gravid, da tenker jeg at du skal hoste opp kraften i deg selv og kjempe for absolutt alle rettigheter du har! Slik han oppfører seg så viser han at han ikke er en moden mann, og det bekrefter han med å være så skjødesløs ift barnas sikkerhet også. Han tenker ikke konsekvenser av det han gjør på noen områder. Hverken når det kommer til å passe på datteren, planlegge nytt barn med deg.... eller nå kaste deg ut. Han virker rett og slett følelsesmessig avstumpet om han kan gjøre det sånn uten videre.

 

Og da skal du p..... ta ikke la en slik mann få ødelegge for deg!

Min mor stod i en lignende situasjon, og hun ga seg altfor lett. Hun følte seg underlegen min far som hadde så mye penger. Det endte med at min mor og barna måtte leve med elendig økonomi, mens min far fortsatte å leve livet med store biler og nye damer.

Bestem deg for at han skal betale deg hvert eneste øre loven gir deg rett på. Ikke bare for din egen del, men først og fremst for dine barns skyld!

 

Når må du flytte ut? Hva mener han du skal gjøre ift bosted for deg og datteren og den lille som kommer?

Har du familie eller gode venner som vil hjelpe deg nå?

 

Ta kontakt med familievernkontoren umiddelbart i morgen tidlig. Be om en hastetime, det får du nok når du forklarer at du er gravid i den situasjonen du er i.

 

Ta vare på deg selv fremover, HI. Ikke la en egoist av en mann få ødelegge deg!

Du og de to barna dine blir den nye familien nå, og dere kommer til å greie dere fint!

 

Vær sterk ift mannen. Og gråt sammen med venner.

 

Stor klem <3

Anonymous poster hash: 978a6...e3c

[Anonym bruker]

Var litt drøyt av han vist dette kom helt ut av det blå

Men som du sier at han ikke tenker mtp sikkerhet osv, så hvorfor et barn til?!

Uansett dårlig av han håpe du får det bedre uten, og han får ikke omsorg bare fordi han har penger.

Klemmer

 

Anonymous poster hash: 40fed...308

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han må ha truffet en ny?

Anonymous poster hash: d2630...4dd

[Natti11]

Kjære deg, for en situasjon å komme i! Nå må du skaffe deg hjelp. Finn deg en god advokat så fort som mulig! Da har du en som kan hjelpe deg med alt det praktiske rundt dette. Akkurat når man tror man ikke blir sjokkert over hva man kan høre her inne, så kommer noe slikt.Hvordan i all verden kan mannen ha planlagt nytt barn sammen med deg og så bare skru helt av og bli kald og kaste deg ut nå som du er gravid? Skaff deg en advokat. Du sier at huset er hans. Har du betalt noe på utgifter som du kan bevise, slik at du kan få noe igjen, at ikke han sitter med hele verdigevinsten for tiden du har bodd der? Siden han er borte fire og fire uker så kan du jo dokumentere ganske bra at du har tatt deg av hans hus når han har vært borte, så vil tro at det gir deg noen rettigheter. Men dette kan advokat hjelpe deg med. Få venninnen din til å skrive en vitneerklæring på at hun så ham kjøre med barnet i forsetet hos seg. Det er ikke ofte de skiller søsken, og siden barn nr to enda ikke er født vil jeg tro at du stiller sterkest ift omsorg. Det vil uansett være uaktuelt med samvær med overnatting på lang, lang tid for nr to.Han vil måtte betale deg bidrag sett i forholdt til hvor mye samvær han har, og hvis han tjener veldig godt så vil du og barna ha mer å rutte med enn om han hadde vanlig lønn. Vet du, når han oppfører seg så idiotisk, kaldt og egoistisk å først planlegge et nytt barn sammen med for så å droppe deg når du er blitt gravid, da tenker jeg at du skal hoste opp kraften i deg selv og kjempe for absolutt alle rettigheter du har! Slik han oppfører seg så viser han at han ikke er en moden mann, og det bekrefter han med å være så skjødesløs ift barnas sikkerhet også. Han tenker ikke konsekvenser av det han gjør på noen områder. Hverken når det kommer til å passe på datteren, planlegge nytt barn med deg.... eller nå kaste deg ut. Han virker rett og slett følelsesmessig avstumpet om han kan gjøre det sånn uten videre. Og da skal du p..... ta ikke la en slik mann få ødelegge for deg!Min mor stod i en lignende situasjon, og hun ga seg altfor lett. Hun følte seg underlegen min far som hadde så mye penger. Det endte med at min mor og barna måtte leve med elendig økonomi, mens min far fortsatte å leve livet med store biler og nye damer.Bestem deg for at han skal betale deg hvert eneste øre loven gir deg rett på. Ikke bare for din egen del, men først og fremst for dine barns skyld! Når må du flytte ut? Hva mener han du skal gjøre ift bosted for deg og datteren og den lille som kommer?Har du familie eller gode venner som vil hjelpe deg nå? Ta kontakt med familievernkontoren umiddelbart i morgen tidlig. Be om en hastetime, det får du nok når du forklarer at du er gravid i den situasjonen du er i. Ta vare på deg selv fremover, HI. Ikke la en egoist av en mann få ødelegge deg!Du og de to barna dine blir den nye familien nå, og dere kommer til å greie dere fint! Vær sterk ift mannen. Og gråt sammen med venner. Stor klem <3 Anonymous poster hash: 978a6...e3c

utrolig flott skrevet.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han må ha truffet en ny? Anonymous poster hash: d2630...4dd

 

Jeg tenker også at det er noe som skurrer her. Hvis man innser at man ikke lenger elsker partneren sin, eller har følelser for vedkommende, så vil det jo ikke automatisk bety at man må kaste ut den andre. Særlig ikke i en slik situasjon! Kunne forstått det om dere krangler hver bidige dag, og det er et sant helvete de ukene han er hjemme, men ellers virker det jo temmelig søkt..

 

Som en annen skrev i et utfyllende innlegg lenger oppe: søk advokathjelp snarest, og melk idioten for alt han er verdt. Makan til drittsekk. Man mister da ikke følelser for kona/kjæresten sin sånn helt plutselig, etter å ha planlagt barn sammen og greier. Enten har han gått med på å lage barn på feil premisser (ergo: drittsekk), ellers er han bare en håpløs tulling, muligens med noe "nytt og bedre" i siktet..

 

Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: e33c8...c45

[Anonym bruker]

Off herregud. Livet kan være så utrolig tøfft til tider. Vet du t han vil ha hovedansvaret for barna? Barnet ditt er 1, 5 år... du er den som har ansvar for barndet mens han jobber 4 uker... sikkert mesteparten av tiden når han er hjemme også? Tror ingen domstol i verden vil gi han ansvaret. Barnet er for lite.. og har det best sammen med den av foreldrene som gir trygghet og ee er der mest i hverdagen. Tipper det er deg hi. Nå må du være sterk. Når du begynner å tenke på hvor fin han egentlig er, bli sint!! For en dust han er!! Virkelig. .. plutselig er du liksom ikke god nok. Snakk om splitta personlighet. Har han ikke ganske nylig ønsket seg barn med deg? Det at han har fremme kniver osv... kjører med navn henne i fremseter. Ikke tolererbart! !! Meld han til barnevernet om så er... det er direkte uforsvarlig og umodent. Bruk venner nå... gråt og finn trøst i gode ord og klemmer. Du skal vite at du ikke har gjort noe galt. Ikke la han "vinne kampen" bare fordi han har penger. I barnas liv er trygghet og kjærlighet viktigere enn penger. Og... når du føder barnet uten å være sammen med barnefar- bor barnet automatisk hos deg etterpå. Det er jo avhengig av deg veeeldig lenge. Og skal mye til at han plutselig overtar når barmet er så og så gammelt. Da har barnet bodd hos deg hele tiden:) lykke til kjære.. du fortjener myyyyye bedre. Og en dag vil du være glad dette skjedde ♡

 

Anonymous poster hash: 5433f...149

[Anonym bruker]

Stor klem til deg og dine barn, HI! Dette klarer du!

 

Anonymous poster hash: 3b37a...67e

[Sint naken biltyv]

Hvorfor får du barn med en mann du tror ikke klarer å passe på de? Tenker ikke damer så langt at de finner fedre til barna sine som kan ta vare på barna om noe skjer mor? Syns det er veldig spesielt. Og jo, man får en hvis idé før man får barn.

i dette tilfelle, du får garanterer omsorgen. Både pga at de ikke skiller søsken uten særdeles god grunn og i tillegg er du den som allerede har størsteparten qv omsorgen pga fars jobb.

[Anonym bruker]

Hvordan går det? Tenker på deg i dag. Klem

 

Anonymous poster hash: 5433f...149

[Anonym bruker]

Huff, vil gi deg en veldig stor klem! <3

Jeg har også en toåring, og er gravid...

Og gudene skal vite at jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse om min samboer hadde kasta oss ut!!

 

Men dette klarer du, på en eller annen måte, du er en mamma :-)

 

Anonymous poster hash: b453a...4fa

[Anonym bruker]

Så utenksom menn. Kaste ut en gravid mor og et barn. Om han vil vekk. Får han likevel ta litt hensyn altså. Han kunne dratt bort inntil du fant deg noe eget. Hater mannfolk.

 

Anonymous poster hash: a9719...254

[Anonym bruker]

Du må finne styrke i deg selv, og bestemme deg for at dette skal du klare! Du trenger ham ikke, og du har verdens viktigste jobb som mamma for en liten en og snart en baby. 

 

Vær ærlig med de rundt deg og be om hjelp. Venner, familie... 

 

Be om råd hos familievernkontoret og evt. andre instanser. Det praktiske ordner seg. Han kan umulig ha realistiske forestillinger om barnefordeling dersom han tror han kan kuppe hele greia og få full omsorg (han jobber attpå til fire uker borte fra hjemmet i strekk..?). Det er ikke slik at den som har mest penger vinner slike disputter. 

 

 

Anonymous poster hash: 7995d...722

[Anonym bruker]

Takk for mange gode ord. Vel, jeg trodde aldri det kom til å skje at vi gikk hvert til vårt, så jeg stresset ikke over at han er distré og mindre flink med sikkerhet. Jeg har jo alltid vært tilstede, så sikkerheten har jeg tatt meg av i den grad det har vært mulig..selvfølgelig med stadige påminnelser til han hver gang han har driti seg ut. Har gruet meg til å skulle være på sykehuset med nytt barn, for da måtte han vært hjemme alene med jenta vår. Men nå er jo ikke det en problemstilling lenger heller. Ja, kanskje ikke det smarteste å få barn med en sånn mann. Men han er/har virkelig vært min store kjærlighet i livet. Forelskelsen slipper aldri taket selv om vi har vært sammen i årevis. Og sammen var vi perfekte foreldre. Han har en evne til lek og herjing som jeg ikke er like flink til. Han får jenta vår til å le på en annen måte enn det jeg klarer. Jeg er tryggheten, tørsten, kosen, kjærligheten og omsorgspersonen hennes. Vi leker selvfølgelig masse vi også, men det var mest pappaen som hadde den rollen i forholdet. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette. Har så vidt snakket med han etterpå. Han virker utrolig sint og bitter og som om han opplever tidenes verste pms. Alt jeg sier vrenger seg i hodet hans og han blir kjempesint. Han er ikke særlig interessert i å snakke. Jeg skal kjempe alt i min makt at han ikke får omsorg uten tilsyn før barna er store nok til å sørge for sin egen trygghet. Knakk sammen i gråt på jobb i dag, sa til sjefen at det bare var fordi jeg var overhormonell og litt sliten. Har hovne og såre øyelokk som er røde og blir skjult med sminke som svir når jeg tar på. Gråt på kontoret på kontroll hos jordmor i dag også. Følte ikke det var så mye å hente der. Fortalte alt til henne. Tror hun ble paff og ikke visste helt hva hun skulle si. Sovet to timer i natt og for det meste ligget våken med hjertebank og tårer. Har en intens følelse av konstant stress. Redd, lei meg og sint. Matlyst er helt borte, men prøver i det minste å tvinge i meg litt frukt og fiber. Er ikke mange venniner som er såå nære at jeg føler meg klar for å fortelle alt som skjer/har skjedd. Det hele føles veldig ydmykende. Skal på familiekontoret på fredag. Men det hjelper nok lite. Han er nemlig heeelt bestemt:( Føler alt er håpløst.... Takk igjen for gode ord. Og jeg beklager nok en gang for rotete innlegg. Er bare helt utslitt og orker så vidt å ta vare på meg selv. Dusjet i sta og tok shampo og balsam i håret samtidig, for jeg orket ikke å skylle det to ganger en gang. Takk og lov for at jeg har verdens flotteste mamma som tar vare på meg og den lille jenta mi. Flere slitsomme dager i vente nå..må kjøre en halvtimes omvei fra mamma for å levere jenta mi i barnehagen..og jeg hadde nesten en times vei til jobb fra før. Huff..syns synd på meg selv nå...men føler jeg har god grunn til å gjøre det også

 

Anonymous poster hash: 61ad5...1d2

[Anonym bruker]

Kjære deg.. jeg kjenner sånn igjen følelsen. Hjertebank, nesten panikk... krftløshet, fysisk smerte i kroppen... kvalme... null matlyst... det blir bedre kjøre deg. Jeg lover. Det som et viktig nå er at du ikke er alene om dette. Råder deg til å snakke med den personen du stoler mest på. Mamma? Du har behov for å fortelle.. gråte og få trøst. Du føler deg nok helt alene i verden nå. Men det er du ikke.. tro meg ♡ vi er mange som har vert i lihnende situasjon. Trodde aldri jeg skulle smile mer... men nå er jeg glad det skjedde... for han fortjener meg ikke. Og han fortjener ikke deg. Du fortjener trygghet, umistelig kjærlighet og lykke. Han kan ikke gi deg det. Men en annen vil. Vet det er kvalmt å tenke på nå... men en dag skal du se at det blir slik. Barna dine får du. Med tanke på hans jobb og at de er så små... nei han får ikke hovedomsorg. Han får nok samvær.. aikert ikke overnatting med det første heller. Dette klarer du. I natt når du ikke får sove råder jeg deg til å legge deg i stuen med tv på... det hjalp for meg.. høre litt lyd.. noe meningsløst babbel... tankene roet seg litt da.. om aå bare for en stund. Du kan evt få skrevet ut en liten dose sovetablett. Og få en sykemelding. Sjefen har ingen rett på å vite hva det er. Men ikke vær flau for å si det er bruddet. Har ei på jobben nå som er sykemeldt et par uker pågrunn av det. Og alle tar det som en selvfølge. Du trenger det... dette er en av de vondeste tingene et menneske kan oppleve, og du trenger tid. Du kommer styrket ut av det. Du mister aldri barna!! Og du får det myyye bedre en dag ♡♡♡♡ har tenkt på deg mye i dag. Klem

 

Anonymous poster hash: 5433f...149

[Anonym bruker]

Tragisk! Jeg sender gode tanker og håper du får det bedre etterhvert! klem

Anonymous poster hash: 41a1d...2db