Er det så ille å si glad i deg til barnet sitt når........?

[Skylander]

Er det så ille å si glad i deg til barnet sitt når man tar avskjed? F.eks i bringesituasjon eller om man har barnepass for en kveld o.l.?

Går det virkelig an at det blir sett på som negativt av andre voksne og barn? 

Trodde det var vanlig jeg, det er iallefall helt naturlig for meg å vise min kjærlighet til barnet mitt før jeg drar. 

[Anonym bruker]

Hvordan kan det bli negativ ??

 

Anonymous poster hash: 986aa...7ee

[Syrin84]

Sier "glad i deg" hver kveld ved legging. Og ellers når det er naturlig..

 

Skjønner ikke hva som er galt med det??

[*Miss Marple*]

Hvem sier at det er ille da?

 

Her sier vi det daglig - til både store og små

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Jeg og barna sier elsker deg rett som det er, og også ved "avskjed". Om noen skulle ha et problem med det, så får de kose seg med den irritasjonen, for jeg gir meg ikke!

[Anonym bruker]

Sier det til barnet mitt mange ganger i løpet av dagen jeg. Både ved avskjed og ellers.

Anonymous poster hash: a6dbd...9dd

[SophiesMum<3]

Jeg sier glad i deg/ elsker deg til barnet mitt akkurat når jeg selv ønsker det. Er vel ingenting galt i det? Når jeg hører andre foreldre si det, blir jeg bare glad :-)

[Anonym bruker]

Visst du sier det i forbindelse med at barnet skal bli passet av andre,å sier det rett før du skal gå så kan det gjerne bli sett på som at du har dårlig samvitighet for at du går fra han.

Anonymous poster hash: 7e9ee...5b9

[BareMas]

Kan jeg spørre hvilke mennesker som reagerer på slike ting?

 

I dag sa den ene ansatte i barnehagen "gla i deg, ****, sees i morgen" til barnet mitt da jeg hentet henne. Burde jeg reagert negativt på dette? Burde hun reagere negativt på at jeg sier det når heg leverer om morgenen? Hva slags verden er dette om vi ikke kan få lov til å si og vise at vi er glade i, og bryr oss om hverandre?

 

Det er vel underforstått å si at jeg er forskrekket om dette faktisk er et problem for folk.

[Anonym bruker]

Jeg sier dette hver gang jeg leverer i bhg, når han legger seg, hvis jeg skal bort  en tur. Ja, hver gang jeg reiser fra han.

Sier det også ofte ellers å. Hvis vi f.eks sitter å ser på barne-tv så kan jeg ut av det blå si "Jeg er  glad i deg"

 

Sier også dette til broren min før vi legger på etter en telefonsamtale. Sier det når jeg  reiser fra foreldrene mine.

 

 

Anonymous poster hash: cc999...031

[Skylander]

Skolen hadde reagert på at jeg kom med det de kalte "kjærlighetserklæringer", og de mente at jeg fremprovoserte noe slik det ble vanskelig for barnet mitt å løsrive seg fra meg å begynne på skoleoppgavene. De toppet likeså kaken med å si at de tror jeg er opptatt av å få bekreftelse fra barnet mitt. Svært hvor folk plutselig legger på og lyver/finner på/påstår eller hva man skal kalle det når det blir sendt bekymring. Oppgitt!

[Anonym bruker]

Kontekst?

Anonymous poster hash: cdfc9...b26

[Gråsonen]

Atte hæ? 

 

Sier glad i deg når nattekos, glad i deg på morgenen hjemme eller i barnehagen før jeg går. 

[Chl85]

Jeg sier det både ved avskjed, uoppfordret i løpet av dagen og før hun legger seg. Jeg elsker jo barnet mitt, kan ikke på noen måte se at det er negativt å si det??? Ikke det at jeg sier det hvert 5 minutt, men tar det når det føles naturlig  for meg.

 

Har ikke lagt merke til om noen har reagert på dette?

[kattergal]

Sier det flere ganger for dagen hvis jeg føler for det. Kan ikke se noe galt i det

[Skylander]

Godt å høre at det ikke er bare meg da.  

[Anonym bruker]

Dette må jo handle om noe mer enn det du sier. Men jeg mener også at etthvert blir skolebarn så store at det holder å si det hjemme og i litt mer private settinger.

Anonymous poster hash: c0f3e...9eb

[Anonym bruker]

 

Dette må jo handle om noe mer enn det du sier. Men jeg mener også at etthvert blir skolebarn så store at det holder å si det hjemme og i litt mer private settinger.

 

Anonymous poster hash: c0f3e...9eb

 

Tenkte akkurat det samme som deg. Det er bare en side av saken vi får høre her...

 

Men jeg sier jeg elsker deg til barn mine all the time - og hvor som helst. De skal vite, uansett, at jeg er glad i dem. De er også kjempeflinke til å si det når de selv vil til meg og sine søsken (uten å bli tvunget til det).

 

Anonymous poster hash: 65d2a...a80

[BareMas]

Skolen hadde reagert på at jeg kom med det de kalte "kjærlighetserklæringer", og de mente at jeg fremprovoserte noe slik det ble vanskelig for barnet mitt å løsrive seg fra meg å begynne på skoleoppgavene. De toppet likeså kaken med å si at de tror jeg er opptatt av å få bekreftelse fra barnet mitt. Svært hvor folk plutselig legger på og lyver/finner på/påstår eller hva man skal kalle det når det blir sendt bekymring. Oppgitt!

Si at du tuller nå?? Blir barnet så oppslukt i din kjærlighet at barnet blir helt forstyrret? "Ååh, mamma er så glad i meg, heldige meg, trenger ikke å vite at x=7 da, jeg kan leve på luft og kjærlighet jeg"

Det er det verste sjøsprøytet!!

[Skylander]

 

Dette må jo handle om noe mer enn det du sier. Men jeg mener også at etthvert blir skolebarn så store at det holder å si det hjemme og i litt mer private settinger.

 

Anonymous poster hash: c0f3e...9eb

 

Ja, det var ikke det eneste som sto i bekymringen. Dette er bare en liten del av det de var bekymret for. Mye av det andre som sto der var reelle ting om barnets adferd, men det var også endel påstander og noen små ting utenom som var korrekt.

Men dette irriterte meg, derfor jeg spør her

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke ille. men kan jo hende ungen syns det begynner å bli flaut og ubehagelig når han/hun blir større. Jeg skal gaule det ut i skolegården uansett jeg

 

Anonymous poster hash: ae05a...00d

[Anonym bruker]

Jeg tror nok kanskje jeg vil begrense kosing/kyssing/kjærlighetserklæringer til sønnen min på skolen forran venner etc hvis han begynner å vise tegn til å synes det er flaut. Men frem til det gjør jeg det hvorsomhelst og nårsomhelst. Jeg elsker han jo, og sier det mange ganger om dagen og det gjør han til meg også selvom han bare er 2 år. Synes bare det er positivt!

Anonymous poster hash: 6b1f9...f15

[Anonym bruker]

 

 

Dette må jo handle om noe mer enn det du sier. Men jeg mener også at etthvert blir skolebarn så store at det holder å si det hjemme og i litt mer private settinger.

 

Anonymous poster hash: c0f3e...9eb

 

Ja, det var ikke det eneste som sto i bekymringen. Dette er bare en liten del av det de var bekymret for. Mye av det andre som sto der var reelle ting om barnets adferd, men det var også endel påstander og noen små ting utenom som var korrekt.

Men dette irriterte meg, derfor jeg spør her

 

Det er vanskelig å få nyanserte svar når vi ikke kjenner hele situajsonen. Kanksje de mener at barna dine blir forlegne og ikke klarer å konsentrere seg? Eller kanskje de mener at det er ditt behov for å si dette til barna og ikke barna sitt behov for å høre det? Vil barna få dårlig samvittighet om de sier det til deg kanskje?

 

Ikke vet jeg, men vil anbefale deg å snakke med lærerne og be de om å utdype hva de mener og ikke bli irritert. De ser jo barna mye.

 

Og du kan jo si at du elsker han hele tiden om morgen, ettermiddag og kveld.

 

Anonymous poster hash: c0f3e...9eb

[Anonym bruker]

Har du mottatt bekymringsmelding eller er det eget skriv fra skolen?

Siden du mener det andre de har reagert på stemmer, kan det være at det å si det i hans situasjon blir feil?

Vet ikke om du skjønner hva jeg mener men vi alle er jo forskjellige, og om han har noen utfordringer; kan det være at det at du sier det kan gjøre ting verre?

 

Anonymous poster hash: 30f31...c17

[Skylander]

Har du mottatt bekymringsmelding eller er det eget skriv fra skolen?

Siden du mener det andre de har reagert på stemmer, kan det være at det å si det i hans situasjon blir feil?

Vet ikke om du skjønner hva jeg mener men vi alle er jo forskjellige, og om han har noen utfordringer; kan det være at det at du sier det kan gjøre ting verre?

 

Anonymous poster hash: 30f31...c17

Jeg fikk bekymringsmelding ja. Noen småting var korrekt ja, og alt de sa om adferden hans kan stemme godt. Men resten av bekymringen var påstander som de ikke har nok grunnlag for å uttale seg om. Barnet mitt har et stort oppfølgingsbehov, så hvis de mener jeg bør være minst mulig på skolen for å hente/bringe(noe de også ga uttrykk for i bekymringen) så må jo de følge han opp tilstrekkelig da slik at han bl.a har med seg lekser/ting hjem igjen. Da kan de slippe å se meg der i det hele tatt, med mindre det er ytterst nødvendig. Jeg for min del skulle helst ha sluppet å være der, hadde spart mye bensin på det.