Vennepar med "uvennlig" barn? Hva hadde du gjort?

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar som vi har fått på det nye stedet vi bor. De voksne er veldig hyggelige og omgjengelige. Men de har et barn som er ganske ufyselig mot vårt barn. De er på samme alder og skal liksom kunne leke sammen... men det går ikke spesielt bra. Jeg faktisk gråt en skvett etter forrige gang vi var der, for da gråt barnet vårt to ganger under besøket og var lei seg da vi kom hjem igjen. Og det var pga kommentarer som var nesten mobbende og stygge(ikke bare vanlig 4-åring trass). Foreldrene sa fra til barnet sitt, men ikke spesielt tydelig om dere forstår. Barnet vårt er heller ingen engel, men er veldig sosial av seg og er god på å dele selv om hun bare er 4 år. Er også alltid snill mot de hun får besøk av. 

 

Barnet til vennene våre har ikke respekt for oss og er nebbete og stygg mot barnet vårt selv om vi er i nærheten. Jeg får lyst til å si både det ene og det andre til dette barnet, men prøver å respektere at foreldrene må få oppdra henne. Og de sier jo fra til henne, men ikke spesielt tydelig. 

 

Jeg har landet på følgende: Neste gang vi skal på besøk eller få besøk av disse skal ikke datteren vår være med. Heller være hos besteforeldre eller andre venner i mens. Hun skal slippe å være sammen med noen som HVER gang får henne til å bli lei seg og føle seg dum eller uvelkommen. Har ikke tenkt å "ofre" barnet vårt bare for at venneparet tilfeldigvis har en unge på samme alder. Er faktisk inne på tanken å bare slutte å pleie kontakten til disse i det hele tatt. Vil heller ha venner der barna faktisk er snille mot hverandre. Og nå snakker jeg ikke om bare "normal" 4-åringskrangel, men SLEMME kommentarer, det vil jeg ikke ha noe av. 

 

Hva hadde dere gjort? Jeg blir så lei meg over dette. 

Anonymous poster hash: 1d7c2...7fc

[Heihånåerdetjuligjen]

Dere kan ikke bare ta det opp med foreldrene til jenta da, neste gang det skjer noe? Fortell hvordan jenta deres og dere selv opplever det, og vær heller mer observant når de leker sammen. Du kan også godt sette den andre jenta på plass dersom hun ikke hører på sine egne foreldre, og fortelle henne hva som er rett og galt å si til andre. Bare fortsett med dette, til hun skjønner det.

 

Synes det er dumt å måtte kutte ut kontakten, hvis det er folk dere ellers liker.

Endret 10. februar 2014 av Kari Mari

[Anonym bruker]

Synes dere heller burde konsentrere dere om deres datter og hvordan hun takler dette enn å prøve å oppdra andres barn. Dette er garantert ikke siste gangen noen er ekle mot henne, og dere vil ikke være der for å beskytte henne i barnehagen og på skolen.

 

Anonymous poster hash: 4929e...22a

[Anonym bruker]

Huff, det er sikkert ikke så lett for dem heller.
Hva om jenta dem er kjempe utfordrende, da må de bare velge ut sine kamper, sånn at ikke hele hverdagen til barnet bare er krangel.

Anonymous poster hash: 7068d...e4d

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Huff, det er sikkert ikke så lett for dem heller.

Hva om jenta dem er kjempe utfordrende, da må de bare velge ut sine kamper, sånn at ikke hele hverdagen til barnet bare er krangel.

 

Anonymous poster hash: 7068d...e4d

 

Men da synes jeg jo at dette er en kamp som er verdt å kjempe med ungen! Når det blir på det viset, at folk vegrer seg for å komme på besøk, så er det jo ganske graverende.

 

De kampene de har i hverdagen, kan de jo heller velge å se bort ifra. Men det er jo i samvær med andre mennesker og ikke minst andre barn, at de må prøve å rettlede henne. Er jo faktisk til ungens eget beste. Dersom de vegrer seg for å ta opp noen "kamp", så blir jo dette barnet taperen selv, for andre barn vil jo vegre seg for å være sammen med henne.

[Anonym bruker]

 

 

Huff, det er sikkert ikke så lett for dem heller.

Hva om jenta dem er kjempe utfordrende, da må de bare velge ut sine kamper, sånn at ikke hele hverdagen til barnet bare er krangel.

 

Anonymous poster hash: 7068d...e4d

 

Men da synes jeg jo at dette er en kamp som er verdt å kjempe med ungen! Når det blir på det viset, at folk vegrer seg for å komme på besøk, så er det jo ganske graverende.

 

De kampene de har i hverdagen, kan de jo heller velge å se bort ifra. Men det er jo i samvær med andre mennesker og ikke minst andre barn, at de må prøve å rettlede henne. Er jo faktisk til ungens eget beste. Dersom de vegrer seg for å ta opp noen "kamp", så blir jo dette barnet taperen selv, for andre barn vil jo vegre seg for å være sammen med henne.

 

Hva om trådstarter er et veldig "hårsår" menneske da. Barnet på 4 år klarer vel å si om hun ønsker å være hos familien eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 7068d...e4d

[Anonym bruker]

Nå er kanskje jeg litt kvass. Men jeg "snakker" til barn som er på besøk selv om foreldrene er tilstede. Men det er kun når jeg ser at barnet ikke hører på foreldrene. Ofte så har jo barn mer respekt for en annen voksen.

 

Det gjelder ofte i hentesituasjoner når barnet mitt har hatt venner på besøk og foreldrene henter. Hvis ungene ikke hører etter når de får beskjed om at de skal ta på jakken, komme til døra osv. Så griper jeg inn og setter de på plass. Noen av foreldrene blir kanskje litt snurt. Men jeg orker ikke tull her i huset, spesielt ikke på kvelden og barna skal hjem. 

 

Men nå er ikke mitt barn noen engel heller men hun oppfører seg bra borte, men ikke så bra hjemme med meg. Så det er jo noe jeg må jobbe med. 

Anonymous poster hash: b5399...935

[Anonym bruker]

Neste gang det blir noe mellom barna ville jeg bare sagt ifra jeg, sagt noe sånt som at: Uff, dette går virkelig ikke særlig bra, barna våre går ikke noe godt sammen i det hele tatt. Neste gang tror jeg vi får møtes uten barna.

 

Så får foreldrene ta det som de vil, enten tar de mer tak i det og prøver ordne opp mellom barna, eller dere velger å ikke ta med datteren deres neste gang.

Anonymous poster hash: 066aa...e34

[ærlig talt]

Har du snakket med barnet ditt om dette? En gang hun er rolig og i trygge omgivelser kan du snakket med barnet ditt om hvordan hun opplever lek med det andre barnet du beskriver. Om barnet ditt tydelig sier i fra at det ikke vil leke mer mer med venneparets barn, synes jeg du skal ta det på alvor. 

Om venneparet ditt spør hvorfor du kommer på besøk uten barn, kan du ta det opp med dem; på en fin måte

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

 

Huff, det er sikkert ikke så lett for dem heller.

Hva om jenta dem er kjempe utfordrende, da må de bare velge ut sine kamper, sånn at ikke hele hverdagen til barnet bare er krangel.

 

Anonymous poster hash: 7068d...e4d

 

Men da synes jeg jo at dette er en kamp som er verdt å kjempe med ungen! Når det blir på det viset, at folk vegrer seg for å komme på besøk, så er det jo ganske graverende.

 

De kampene de har i hverdagen, kan de jo heller velge å se bort ifra. Men det er jo i samvær med andre mennesker og ikke minst andre barn, at de må prøve å rettlede henne. Er jo faktisk til ungens eget beste. Dersom de vegrer seg for å ta opp noen "kamp", så blir jo dette barnet taperen selv, for andre barn vil jo vegre seg for å være sammen med henne.

 

Hva om trådstarter er et veldig "hårsår" menneske da. Barnet på 4 år klarer vel å si om hun ønsker å være hos familien eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 7068d...e4d

 

Men det er jo ikke det dette handler om. Trådstarter spør om råd til å kunne løse denne situasjonen på best mulig måte. Jeg betviler ikke HI når hun forteller at dette er et problem. Har vært der selv, og det er veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre. Og foreldrene til det andre barnet vil kanskje heller ikke ta opp noe mens de har besøk.

 

Uavhengig om HI er hårsår eller ikke, så må de jo kunne ha en dialog på dette sammen med de andre foreldrene. Dersom det skjærer seg, så kan man heller overveie å droppe vennskapet.

[Englenemine]

Enig med Kari Mari. Og jeg gjør som ene anonyme skrev , jeg irretesetter, tar over om foreldrene ikke gjør det i mitt hus. Og om det skjer hos andre at andre barn plager mine og foreldrene ikke griper inn tar jeg selvfølgelig å " redder" mitt barn fra å ha det vondt/ kjipt . Lar ikke ting skje fordi vi er på besøk. Jeg lar heller ikke mine barn plage andre . Prøver å la dem leve etter Kardemommeby loven når det kommer til slike ting.

[Anonym bruker]

Ditt hus dine regler. Sett henne på plass selv. Forstår ikke foreldrene dette og blir sure så trøst deg med at dere kom dere unna.

Hadde ikke utsatt mitt barn for slikt.

Selvsagt er dette ikke barnet sin skyld men det blir nå likevel hun som får straffen når andre ikke vil være med henne.

 

 

Anonymous poster hash: 36fbe...6e4