7 måneder på vei og dumpet.

[Anonym bruker]

Hei, idag så er jeg i min 7 mnd av svangerskapet..

Min drømmemann som jeg elsker over alt på jord var usikker på følelsene i en uke som han sa og syntes ikke vi skal være sammen lenger.. hva skal jeg gjøre?! :'( 

 

alt dette kom så plutselig og jeg er så redd for å være alene! tror dere han blir å ombestemme seg? :'( 

Han bare mistet følelsene.. og han syntes det var en så god grunn til å slå opp. 

jeg er helt knust.. og det vet han.. og han bryr seg ikke noe særlig heller.. 

vi har vært sammen siden mai.. da var han veldig redd for å miste meg, men nå er alt helt forandret... nå er mitt verste mareritt å miste han.. og der klarte jeg :'( 

 

vet ikke hva jeg har gjort galt men det er så ondt :'(

vi bestemte oss for å beholde barnet, dette skulle vi klare sammen men nå vil han bare ikke være med meg lenger. han har skilte foreldre selv, så han syns det går bare bra, men jeg har ikke det, og jeg kunne ikke tenkt meg å sette barnet mitt inn i verden med skilte foreldre.. fordi jeg vet ikke om jeg vil se på han engang.. kommer bare til å bryte sammen og gråte.. 

 

vi bor ikke ilag, men vi bor ikke så langt unna hverandre heller...

føles ut som om livet mitt er ødelagt :'(

Anonymous poster hash: 2ed05...2c2

[Anonym bruker]

Kanskje han syns det er overveldende alt sammen..

Er det ikke mulig å snakke sammen?

 

På en måte har jeg lyst å si at gi han tid..

Men blir feil.. I denne situasjonen

 

Tusen Trøsteklemmer

 

Anonymous poster hash: 17b9a...2c2

[Anonym bruker]

Sikkert ikke det du vil høre men han er ikke en mann. Han er en kylling.

Dog kan servelat hende han har fått panikk og kommer krypende tilbake om en uke.

Uansett, jeg ville ikke vært sammen med en så egoistisk og umoden mann.

Skjønner du er fortvilet. Hadde vært det selv men tro meg. Du skal ha barn. Da kan du ikke ha en kjæreste som oppfører seg som et barn også.

 

Anonymous poster hash: bf555...b56

[Anonym bruker]

Sikkert ikke det du vil høre men han er ikke en mann. Han er en kylling.

Dog kan servelat hende han har fått panikk og kommer krypende tilbake om en uke.

Uansett, jeg ville ikke vært sammen med en så egoistisk og umoden mann.

Skjønner du er fortvilet. Hadde vært det selv men tro meg. Du skal ha barn. Da kan du ikke ha en kjæreste som oppfører seg som et barn også.

 

Anonymous poster hash: bf555...b56

Dritt autocorrect.

Servelat???? 😂

 

Anonymous poster hash: bf555...b56

[Anonym bruker]

Det kan være kalde føtter eller panikk, men virker som han ikke er spesielt moden.

Jeg opplevde det samme en uke etter fødsel, og familievernkontoret sa at det dessverre er mye mer vanlig enn man tror.

Håper du har familie og venner du kan få støtte av nå?

Det er veldig mulig at han ombestemmer seg raskt om det er en slags panikkgreie, men vil du ha en mann som svikter i en sånn sårbar situasjon?

 

Anonymous poster hash: eca2f...4da

[Anonym bruker]

Takk.. dere har rett.. han er ganske feig som slo opp over på telefon.. men han vil ha tid med barnet også! og han vil ta barnet med til sine foreldre når han kommer hit og skal være ilag med barnet.. kan han bare ta barnet fra meg? kan ikke jeg bestemme hvem barnet skal omgås?  

jeg har ikke lyst å være med fordi jeg vet foreldrene røyker.. 

 

han er ganske moden.. men han har funnet ut at det er han! at det er sånn han er! og at han ikke vil ha et forhold med meg lengre :S helt utrolig.. hadde aldri i mine villeste fantasier forestilt meg at han skulle gå ifra meg.. til og med før barnet har kommet :'( 

 

har familie som støtter meg her ja, alle sammen, mamma og søster og pappa.. 

jeg bare har en diger hjertesorg og jeg vil bare at han skal ombestemme seg.. fortest mulig.. 

jeg er ganske så følsom i dette svangerskapet og det gjør alt bare verre :'(

Anonymous poster hash: 2ed05...2c2

[Anonym bruker]

Dere virker ganske unge? Nei, du kan ikke bestemme hvem dette barnet skal omgås. Er nok ikke slik det fungerer. Etterhvert skal barnet ha samvær med både mor og far. (ikke overnatting når den er veldig liten selvsagt) Barnets beste er jo samvær med begge parter.

Ikke vær desperat er mitt beste råd. Spill litt kostbar og bestemt. Få time på familievernkontoret, og sett opp en plan fremover. Lykke til!

Anonymous poster hash: c6014...f0f

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk det er like greit det skjer nå som om et år eller to. Sjansen for å leve resten av livet sammen etter å ha vært sammen så kort som dere hadde vært da du ble gravid er veldig liten. Dere har jo ikke engang forsøkt å bo sammen enda. Sån sett blir det ingen stor overgang.

Kjærlighetssorg er noe dritt, men du overlever selv om det ikke føles sån. Neste gang bruker du et par år på å bli kjent med kjæresten før du tar det som en selvfølge at det skal bli dere for bestandig. Da er sjansen for at det går bra mye større.

 

Anonymous poster hash: f6e1b...389

[Anonym bruker]

Så lenge du har noen familiemedlemmer som støtter deg, så vil dette gå helt fint

Jeg har selv vært i nesten samme situasjon som deg, har vært alene med barnet siden fødsel, men her var det jeg som kastet bf ut pga vold.

Var veldig lei meg, men var det eneste riktige å gjøre.. Var ikke sånn jeg hadde sett for meg livet, hadde møtt drømmemannen, men ilp av svangerskapet så utviklet han seg til et monster.

 Men tror ikke det blir så aktuelt med alenesamvær for far og barn det første året, ihvertfall ikke overnattingssamvær.

Mulig reglene har endret seg de siste årene, men kanskje du skulle tatt en tlf til familivernkontoret, de kan kanskje svare deg på dette.

Jeg hadde god hjelp i de, da jeg var i denne vanskelige situasjonen

Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 4ff87...73b

[StavangerJuniBaby]

Kan man få en samtale med familievernkontoret sammen slik at dere kan få en oversikt over hvordan dere best mulig kan gå videre og hva som blir best for barnet - kanskje får han da litt perspektiv på ting...

[Anonym bruker]

Takk for støttende ord og innspill  

jeg skal prate med jordmor om dette og ta han med også skal vi få orden i ting. 

Anonymous poster hash: 2ed05...2c2