Dere som har bare gutter..

[Anonym bruker]

Okei jeg innrømmer det: har alltid ønsket meg jente. Har nå to gutter. Elsker å være guttemamma, bortsett fra en ting som gnager meg.. "En jente har du hele ditt liv, en gutt til han har funnet sin viv". Tenker på det hele tiden. Er det en bekymring dere andre har? Noen her med voksne eller store gutter som kan dele erfaringene?

 

Anonymous poster hash: be5b6...a5b

[Anonym bruker]

Egentlig ikke. Kan hende jeg sier noe annet dersom guttene mine finner seg kjærester som er mammadalter. Som bare lar mormor passe barna deres f.eks.

 

Anonymous poster hash: 6f0bd...0ef

[Serepta]

Jeg tror dette er veldig individuelt .

Er ikke det minste bekymret for at guttene mine skal "glemme" meg.

[Anonym bruker]

Det er bare et teit, gammelt ordtak. Nå har jeg en av hver, men har overhode ikke ulike forventninger til dem angående dette. Er helt andre ting enn kjønn som spiller inn på kontakten man får. Moderne menn er langt mer familieorienterte i dag enn de var da dette uttrykket dukket opp

 

Anonymous poster hash: d9fdf...8e2

[Anonym bruker]

Håper ikke det. Skal hvertfall ikke bli svigermonster! Hvordan synes dere ellers det er å være guttemamma? Mine er så små enda Elsker at de er så kosete og glad i meg. Helt annerledes enn jeg hadde trodd. Treåringen er litt bråkete og vill nå men det tror jeg er pga alderen HI

 

Anonymous poster hash: be5b6...a5b

[Anonym bruker]

Det er bare et teit, gammelt ordtak. Nå har jeg en av hver, men har overhode ikke ulike forventninger til dem angående dette. Er helt andre ting enn kjønn som spiller inn på kontakten man får. Moderne menn er langt mer familieorienterte i dag enn de var da dette uttrykket dukket opp

 

Anonymous poster hash: d9fdf...8e2

Takk! <3 HI

 

Anonymous poster hash: be5b6...a5b

[Anonym bruker]

Det bekymrer meg overhodet ikke. Vi er så nære og godt sammensveiset. Og her et det svigermor som har best kontakt m barnebarna. Om du får god kontakt m barna dine, uansett kjønn, avhenger av hva slags forhold dere har, personlig kjemi, familieverdier og praktiske ting som om barna ender m å bosette seg langt hjemmefra.

 

Anonymous poster hash: aa30a...ad2

[Anonym bruker]

Jeg har et mye tettere forhold til min svigermor enn jeg har til mamma, og det har barna mine også. Ingenting galt med mamma altså, men hun er så opptatt bestandig og prioriterer ikke oss så veldig høyt. Svigermor derimot lever og ånder for barnebarna, savner de oppriktig om det går mer enn en uke uten at hun ser dem, blir aldri lei av å ha de på besøk, elsker å lage middag til dem, hente de i barnehagen, ha de på besøk og overnatting. Hun stiller opp 110%, er alltid tilstede og genuint opptatt av å være til hjelp og bidra på alle måter hun kan (uten å være påtrengende), jeg er superglad for at vi har henne og barna elsker henne.

 

Så jeg er ikke så veldig redd for det, jeg tenker at jeg vil bli en slik svigermor som min svigermor er, og satser på at jeg vil få et like godt forhold til mine svigerdøtre og barnebarn som det min svigermor har.

 

Det er klart sønnene mine kan ende opp med noen skikkelige troll som nekter farmor å slippe til, men jeg satser på at jeg klarer tilpasse meg, at jeg har oppdratt guttene mine og har et så godt forhold til dem at dette kan snakkes om og fås til på en måte som både jeg og svigerdøtrene mine kan leve med. Jeg tror det ordner seg helt greit, jeg er ikke vanskelig å ha med å gjøre, regner med at svigerdøtrene mine kan leve greit med meg i familien

Anonymous poster hash: e5b5e...02e

[Anonym bruker]

Det er jo bare tull. Det handler om hvilket forhold du skaper til guttene dine.

Her flytta vi nært mannens familie fordi de har så tett forholdt og er superengasjert i sin sønn og sine barnebarn.

Min mor og jeg har ikke et sånn tett forhold og hun er ikke like engasjert.

 

Tror det handler mer om forholdet til barnet enn om det er gutt eller jente du har.

 

 

 

Anonymous poster hash: a72ae...807

[Anonym bruker]

Tenker ikke så mye på det. Oppdrar de til å bli selvstendige gode gutter som tar et tak i hjemmet.. Håper det gjør at jeg får en grei svigerdatter, og at hun er fornyd med forarbeidet. Samtidig håper jeg at jeg ikke har oppdratt en tøffel.

Anonymous poster hash: d144e...4fb

[Anonym bruker]

 

Jeg har et mye tettere forhold til min svigermor enn jeg har til mamma, og det har barna mine også. Ingenting galt med mamma altså, men hun er så opptatt bestandig og prioriterer ikke oss så veldig høyt. Svigermor derimot lever og ånder for barnebarna, savner de oppriktig om det går mer enn en uke uten at hun ser dem, blir aldri lei av å ha de på besøk, elsker å lage middag til dem, hente de i barnehagen, ha de på besøk og overnatting. Hun stiller opp 110%, er alltid tilstede og genuint opptatt av å være til hjelp og bidra på alle måter hun kan (uten å være påtrengende), jeg er superglad for at vi har henne og barna elsker henne.

 

Så jeg er ikke så veldig redd for det, jeg tenker at jeg vil bli en slik svigermor som min svigermor er, og satser på at jeg vil få et like godt forhold til mine svigerdøtre og barnebarn som det min svigermor har.

 

Det er klart sønnene mine kan ende opp med noen skikkelige troll som nekter farmor å slippe til, men jeg satser på at jeg klarer tilpasse meg, at jeg har oppdratt guttene mine og har et så godt forhold til dem at dette kan snakkes om og fås til på en måte som både jeg og svigerdøtrene mine kan leve med. Jeg tror det ordner seg helt greit, jeg er ikke vanskelig å ha med å gjøre, regner med at svigerdøtrene mine kan leve greit med meg i familien

 

Anonymous poster hash: e5b5e...02e

Tusen takk. Har tenkt det samme selv. Tror det er svigermor som har kommet inn i hodet mitt. Men hun er syk og virkelig ikke representativ for flertallet.. Bra svar, me like! HI

 

Anonymous poster hash: be5b6...a5b

[Anonym bruker]

Håper ikke det. Skal hvertfall ikke bli svigermonster! Hvordan synes dere ellers det er å være guttemamma? Mine er så små enda Elsker at de er så kosete og glad i meg. Helt annerledes enn jeg hadde trodd. Treåringen er litt bråkete og vill nå men det tror jeg er pga alderen HI

 

Anonymous poster hash: be5b6...a5b

Det blir ikke så veldig annerledes ettersom de vokser til egentlig, eldste gutten min er 12, snart 13 år og en diger "slamp" blitt etterhvert. Ømheten du føler for barna forsvinner ikke selv om de plutselig har str 42 i sko, er godt over 160 høye, har kviser på nesa og regulering på tennene

 

Min gutt synes det er helt greit med klemmer og kos enda, var nettopp inne i stua her og gav med en nattakos. Han synes også at det er helt greit å stille seg helt inntil meg mens jeg legger armen rundt skulderen hans, også på steder som fotballbanen o.l. Han kan fint legge seg på sofaen med hodet i fanget mitt mens han ser på TV også.

 

Det er veldig fint å se guttene vokse til og bli til små menn

 

Anonymous poster hash: e5b5e...02e

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar, vil ikke trykke "liker" for da ser dere nicket mitt HI

 

Anonymous poster hash: be5b6...a5b

[Anonym bruker]

 

 

Håper ikke det. Skal hvertfall ikke bli svigermonster! Hvordan synes dere ellers det er å være guttemamma? Mine er så små enda Elsker at de er så kosete og glad i meg. Helt annerledes enn jeg hadde trodd. Treåringen er litt bråkete og vill nå men det tror jeg er pga alderen HI

 

Anonymous poster hash: be5b6...a5b

Det blir ikke så veldig annerledes ettersom de vokser til egentlig, eldste gutten min er 12, snart 13 år og en diger "slamp" blitt etterhvert. Ømheten du føler for barna forsvinner ikke selv om de plutselig har str 42 i sko, er godt over 160 høye, har kviser på nesa og regulering på tennene

 

Min gutt synes det er helt greit med klemmer og kos enda, var nettopp inne i stua her og gav med en nattakos. Han synes også at det er helt greit å stille seg helt inntil meg mens jeg legger armen rundt skulderen hans, også på steder som fotballbanen o.l. Han kan fint legge seg på sofaen med hodet i fanget mitt mens han ser på TV også.

 

Det er veldig fint å se guttene vokse til og bli til små menn

 

Anonymous poster hash: e5b5e...02e

Nydelig!

 

Anonymous poster hash: be5b6...a5b

[Tired mama]

Tja. Det er det eneste "negative" jeg kommer på når det gjelder å ha bare gutter. 

 

Veldig ofte er det mormor som er nærmest barnebarna siden det ofte er slik at kvinner henvender seg oftere til sin egen mor enn til svigermor. 

 

Men jeg har flere bekjente der det er helt motsatt. Enten er ikke mormor til stede i livet til barnebarna. Enten fordi hun ikke er interessert, bor lengre unna enn farmor eller ikke er i live. 

 

Så jeg gidder ikke bekymre meg nevneverdig over denne problemstillingen. :-)

 

Endret 8. februar 2014 av Tired mama

[Anonym bruker]

Tja...min far (68 år gammel) ringer moren sin (95 år) hver dag, så hun har ikke akkurat mistet han når giftet seg med min mor... Min mor sier selv at hun er overbevist at pappa ville flyttet tilbake til moren sin om hun skulle falle fra.

 

 

 

Anonymous poster hash: 12fef...9ca

[Anonym bruker]

Jeg var mye nærmere min farmor enn mormor, så er ikke bekymret for det. Og hadde svigermor bodd nærmere hadde hun garantert sett sønnen min like ofte som min mor gjør, om ikke mere. 

Anonymous poster hash: df593...bbd

[Anonym bruker]

Min svigermor har et like nært forhold til barnebarna sine som min mor har. De er forsåvidt venninner, så barne er ofte på utflukter med mormor og farmor samtidig😄 er hva slags forhold en har til sine barn og svigerbarn sov avgjør.

 

Anonymous poster hash: fcf60...5b0

[Anonym bruker]

Det bekymrer meg litt, men jeg tenker at det ofte er litt hva man gjør det til selv også. Hvis jeg sørger for å få et nært og godt forhold til sønnen min, og behandler min fremtidige svigerdatter bra, så er det jo større sjanse for å beholde det gode forholdet.

Anonymous poster hash: 82e93...e87

[Anonym bruker]

Har tre gutter selv, men vet mye om hva jeg ikke skal gjøre som svigermor, og har endel tanker om hvordan gutta skal oppdras til å bli gode kjærester.

 

Dvs de spares ikke for husarbeid (det har min mann og alle hans søsken blitt gjort - til tross for det er min mann flink med husarbeid. Hans bror er en slask i så måte.)

De har lært å kjenne gleden ved å ha det ryddig rundt seg, samt gleden over å se oss glade når de har shinet hus til vi kommer hjem fra jobb (særlig mellomste)

De ser nytten av å skaffe seg utdanning (nå har vi en som går i småskolen enda også da:))

De vil tjene penger, de ønsker å skaffe seg et hjem.

De har ambisjoner.

De skal lære seg å glede andre med en liten oppmerksomhet til spesielle dager. Har en vei å gå der enda, ser jeg.

Anonymous poster hash: 119cf...c90

[Anonym bruker]

 

Har tre gutter selv, men vet mye om hva jeg ikke skal gjøre som svigermor, og har endel tanker om hvordan gutta skal oppdras til å bli gode kjærester.

 

Dvs de spares ikke for husarbeid (det har min mann og alle hans søsken blitt gjort - til tross for det er min mann flink med husarbeid. Hans bror er en slask i så måte.)

De har lært å kjenne gleden ved å ha det ryddig rundt seg, samt gleden over å se oss glade når de har shinet hus til vi kommer hjem fra jobb (særlig mellomste)

De ser nytten av å skaffe seg utdanning (nå har vi en som går i småskolen enda også da:))

De vil tjene penger, de ønsker å skaffe seg et hjem.

De har ambisjoner.

De skal lære seg å glede andre med en liten oppmerksomhet til spesielle dager. Har en vei å gå der enda, ser jeg.

 

Anonymous poster hash: 119cf...c90

 

De skal også kunne stå opp for seg selv, og ikke la seg styre av sine kjærester. Bli enige.

 

Anonymous poster hash: 119cf...c90

[Anonym bruker]

Det bekymrer meg ikke! Tror det er helt individuelt, og kommer an på forholdet mellom forelder og barn, uansett om det er gutt eller jente! Jeg elsker å være guttemamma <3

Anonymous poster hash: 324d1...943

[Minimilla]

Jeg elsker å være guttemamma:)