Antidepresiva mot kjærlighetssorg?

[Anonym bruker]

Jeg skrev et innlegg her om at jeg var knust sv kjærlighetssorg. Min ene store, første kjærlighet har forlatt meg. Vært sammen i noen år og har et barn sammen. Jeg får angst av sorgen fordi det er så vondt. Jeg klarer knapt fungere. Kvalm, klarer knapt spise og smile. Jeg er helt nedenfor. Savnet og sorgen fyller hver bit av kroppen. Ligger på natta og rister og skjelver av smerte. Hele kroppen knytter seg fra topp til tå og tårene strømmer på. Det er så utrolig vondt. Jeg er så nedenfor.

 

Ingen erfaring med det fra tidligere. Kan antidepresiva hjelpe meg? Bare for å komme over de første par månedene slik at jeg skal slippe hvert sekund av dette. Noen med erfaring? Hvor mye vil det evt hjelpe? Jeg er desperat nå, for dette klarer jeg ikke mer.

 

Anonymous poster hash: fef20...06b

[Anonym bruker]

Antidepressiva har ikke umiddelbar virkning. Det tar ofte noen uker og kanskje måneder før en oppnår god effekt.

 

Anonymous poster hash: 7b1d4...261

[Anonym bruker]

Kjære deg. Jeg føler med det. Det er vondt og ingenting tar fra deg smerten.

Ta vare på deg selv. Vær snill med deg selv og tilbring tid med folk som er glad i deg. Føl på alt du føler og ta en dag av gangen. Det er mørkt når du er der men det vil lysne.

Ikke medisiner deg. Det hjelper ikke. Og det er masse bivirkninger.

 

 

Anonymous poster hash: a1c29...9ac

[Anonym bruker]

Det er jo en helt naturlig sorgreaksjon du går gjennom, og den må du gjennom uansett. Å medisinere vekk en helt normal reaksjon tror jeg neppe er mulig, og neppe sunt heller.

 

Livet ditt kan ikke gå videre før du er gjennom denne sorgen, før du kan akseptere at nå er du alene og har selv ansvaret for hvordan resten av ditt liv skal leves.

 

Kjærlighetssorg er vondt, det skal gjøre vondt, aksepter den smerten og vit at den går over. Men pass deg for å dyrke sorgen, livet er mer enn den partneren. Han er ikke død, men han har valgt å leve livet sitt uten deg. Nå må du ta den smellen, sørge ferdig og gå videre selv. Livet kan være brutalt og nå kjenner du på den brutale delen av livet, men det blir bedre.

Anonymous poster hash: 6d400...43c

[Anonym bruker]

Ja svake antidepressiva? type ecitalopram funket ganske kjapt på meg(kanskje psykisk men so what?) følte ikke at de virket sterkt, men sov litt bedre og følte meg lettere til sinns. To år siden jeg brukte det, aldri følt behovet for å bruke det igjen.

 

Anonymous poster hash: fa8ec...e2d

[Anonym bruker]

Å sette deg på antidepressiva i denne situasjonen er kanskje ikke helt optimalt, men kanskje kan du få skrevet ut for eksempel Atarax. Det er neppe tilrådelig å ta noe som demper følelsene dine jevnt over, for om du skal komme deg gjennom dette, så må du gjennomleve det slik at det ikke kommer og tar deg igjen senere i livet. Men det er absolutt lov å be om hjelp til å dempe den følelsen av at et godstog kjører over brystkassen din og hjertet spontant begynner å slå 150 ganger/min.. Jeg måtte selv ty til en 'medisinsk krykke' da det stormet som verst etter et samlivsbrudd.  Kontakt legen din. Også for å få en vurdering i forhold til sykemelding/annet.. Lykke til. 

 

Anonymous poster hash: 89a03...141

[Musemorbr /]

Gråt jente. Få deg barnefri noen dager, hør på trist musikk, og slipp ut følelsene. Bestem deg for å tømme deg for tårer, og bygg deg deretter sakte opp igjen. Kjærlighetssorg er helt jævlig, men selv det kan overvinnes. Ikke ty til antidepressiva, alkohol, eller annen trøst. Bare kjemp deg gjennom det. Og tillat deg selv for all del å strigråte skikkelig.

 

http://m.youtube.com/watch?v=chsiw9XEmqg&desktop_uri=%2Fwatch%3Fv%3Dchsiw9XEmqg

[Anonym bruker]

Hør på musikk på full guffe, og gråt i vei! Gi deg selv tid til å sørge. Jeg kastet opp i 2 måneder etter et samlivsbrudd, og gikk helt i kjelleren... Jeg ga meg selv en tidsfrist; dvs frem til da og da kan jeg holde på så sånn, og etter det må jeg begynne å leve igjen. Det tar tid (år for min del), men til slutt får du det litt mer på avstand. Men arret vil alltid være der, større eller mindre...

 

 

Haunted - Taylor Swift (Don't leave me like this) http://www.youtube.com/watch?v=qHvys3BJmko

Breathe - Taylor Swift (I can't breathe without you but I have to) http://www.youtube.com/watch?v=6CC-UR2h2UI

 

Det var de sangene jeg kom på i farten som hjalp meg gjennom det... 

Anonymous poster hash: 92817...1a5

[Lillababy]

viss du er så fortvila at du blir redd deg sjølv og mister lysten på å leva så lenge er det absolutt ein god ide med antideppr. kjærleik sorg er veldig farlig! og den er ikkje lik for alle. det kan virka som om det er meir overkommelig for nokon. men skikkelig kjærlighetssorg er livsfarlig gni veldig destruktivt. eg har hatt det heile tre gongar. ta i mot all hjelp du kan f. ikkje ver aleine når det er som svartast.

 

og så vil eg berre legga til at verdien din er ikkje ein dråpe mindre som følge av at han ikkje vil ha deg lenger. ingenting som skjer med deg kan forandra på at du er eit fantastisk unikt og verdifullt menneske. og for borna dine er du jo også aldeles uerstattelig! no gjeld det å kjempa! ta kontakt med fastlegen.

 

i dag er eg lukkeleg gift. det hadde eg ikkje vore om eg hadde gitt opp. ein dag vil ein mann Elska deg igjen,og då vil du vera takknemleg for at det er han og ikkje den du no sørger over.

 

gode klemma frå meg.

 

om du klarer å konsentrera deg kan du lesa krim, så får du ein pause. eg ville ha holdt meg unna triste songar og slikt. berre fyll tida,slik at ho går. lenger framme er det pittelitt lysare. kjøp nytt sengesett, ommøbler sove rommet. hold deg unna alkohol. og hold deg for god til å senda sms om det er noko som frister.

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Nei, desverre

 

Tiden leger alle sår,

 

Tusen tusen Trøsteklemmer - har vært der selv

 

Anonymous poster hash: fd001...85d