Oj... Hvorfor nå? :s

[Anonym bruker]

Jeg kom til skade for å kikke litt innom Barn i magen sitt forum og der er det mange ventende damer, som koser på magen sin, drømmer om hvordan babyen kommer til å se ut, bekymrer seg litt for hvordan fødselen kommer til å bli, osv. Kjenner plutselig et lite stikk inni meg, en liten lengsel.... Babyen min er litt over 9mnd gammel nå, det er jo ikke lenge siden hn kom til verden, og jeg er overlykkelig over dette lille nøstet! Hvorfor kjenner jeg lengselen bre seg nå? Jeg har jo en baby, har mer enn nok å henge fingrene i med denne livlige krabaten, og svangerskapet var ikke særlig positivt, allikevel kjenner jeg at jeg lengter etter de lette bevegelsene i magen, forventningene, ønskene, frykten og gleden det er å vente barn... Jeg har ikke lyst til å ha denne følelsen, jeg vil bare glede meg over det jeg har! Men jo mer jeg skyver tanken vekk, dess mer henger den fast...

Anonymous poster hash: 98c59...89f

[Anonym bruker]

Jeg var også veldig babysyk på den tiden, forsvant litt etter litt igjen og nå holder det foreløpig med den jeg har

 

Anonymous poster hash: 94deb...1e4

[Anonym bruker]

Har samme problem. Jeg sitter er med min 3 barn og minste på 9 mnd. Min samboer måtte virkelig overtales til nr 3. Og nå sitter jeh her og ønsker med nr4. Vi har virkelig ikke plass til flere;( hadde håpet at dette ønske om en til kan gå over

 

Anonymous poster hash: bf8df...b80

[Anonym bruker]

Jeg var også veldig babysyk på den tiden, forsvant litt etter litt igjen og nå holder det foreløpig med den jeg har

 

Anonymous poster hash: 94deb...1e4

Hvor lang tid tok det før det var borte? Hvorfor kommer det nå? :s Er det fordi baby blir større og snart er barn? Separasjonsangst? Ønske om lenger spedbarnstid? Er det at jeg ikke er klar for at lillegull skal begynne å krabbe, sitte, gå? masse tanker her nå.... HI

 

Anonymous poster hash: 98c59...89f

[Anonym bruker]

Har samme problem. Jeg sitter er med min 3 barn og minste på 9 mnd. Min samboer måtte virkelig overtales til nr 3. Og nå sitter jeh her og ønsker med nr4. Vi har virkelig ikke plass til flere;( hadde håpet at dette ønske om en til kan gå over

 

Anonymous poster hash: bf8df...b80

Kanskje det aldri blir helt over? Kanskje vi kvinner er programmert slik at når det har gått en viss tid så er vi mottakelige for en til? Og at det da som oftest er fornuften, økonomien eller mannen (eller annet) som stopper oss? Håper det blir bedre i hvert fall, men tror jeg skal prøve å stille meg inn på at den følelsen kommer til å bli værende en stund, så jeg får kjenne litt på den innimellom, og så pakke den bort en stund til, helt til det er på tide å få nestemann. HI

 

Anonymous poster hash: 98c59...89f

[Anonym bruker]

 

Har samme problem. Jeg sitter er med min 3 barn og minste på 9 mnd. Min samboer måtte virkelig overtales til nr 3. Og nå sitter jeh her og ønsker med nr4. Vi har virkelig ikke plass til flere;( hadde håpet at dette ønske om en til kan gå overAnonymous poster hash: bf8df...b80

Kanskje det aldri blir helt over? Kanskje vi kvinner er programmert slik at når det har gått en viss tid så er vi mottakelige for en til? Og at det da som oftest er fornuften, økonomien eller mannen (eller annet) som stopper oss? Håper det blir bedre i hvert fall, men tror jeg skal prøve å stille meg inn på at den følelsen kommer til å bli værende en stund, så jeg får kjenne litt på den innimellom, og så pakke den bort en stund til, helt til det er på tide å få nestemann. HI Anonymous poster hash: 98c59...89f

Håper virkelig det går over.

 

Anonymous poster hash: bf8df...b80

[Anonym bruker]

Du beskriver akkurat slik jeg også har det. Savner så det å være gravid at jeg blir helt dårlig! Min lille venn blir snart 9 mnd. Husker jeg hadde det slik etter nr 2 også. Heldigvis gikk den følelsen mer og mer over, og det tok hele 6 år før vi fikk nr 3. Og da var jeg kommet til det stadiet der jeg faktisk vurderte om jeg i det hele tatt ville ha en nr 3.

 

Anonymous poster hash: 5f0c1...f77

[Anonym bruker]

 

Jeg kom til skade for å kikke litt innom Barn i magen sitt forum og der er det mange ventende damer, som koser på magen sin, drømmer om hvordan babyen kommer til å se ut, bekymrer seg litt for hvordan fødselen kommer til å bli, osv. Kjenner plutselig et lite stikk inni meg, en liten lengsel.... Babyen min er litt over 9mnd gammel nå, det er jo ikke lenge siden hn kom til verden, og jeg er overlykkelig over dette lille nøstet! Hvorfor kjenner jeg lengselen bre seg nå? Jeg har jo en baby, har mer enn nok å henge fingrene i med denne livlige krabaten, og svangerskapet var ikke særlig positivt, allikevel kjenner jeg at jeg lengter etter de lette bevegelsene i magen, forventningene, ønskene, frykten og gleden det er å vente barn... Jeg har ikke lyst til å ha denne følelsen, jeg vil bare glede meg over det jeg har! Men jo mer jeg skyver tanken vekk, dess mer henger den fast...

 

Anonymous poster hash: 98c59...89f

jeg ble også veldig babysyk da eldste var 8-9 mnd. Hadde alt vært tilrettelagt hadde jeg nok overtalt mannen til å kjøre på, men vi ventet til hus og bryllup var fikset så det ble 2,5 år mellom.

Klarte å vente enda lenger på nr 3 og bå er minsten straks 9 mnd. Begynner jo mer å bli en liten person enn en baby synes jeg..

Senk skuldrene og nyt tiden med den ene. Det er gull verdt

 

Anonymous poster hash: 6b916...dad