Jeg blir så utrolig sliten av mannen min!!

[Anonym bruker]

Han har ingen planeggings eller gjennomføringsevne! Hverken med praktiske eller økonomiske gjøremål. Han begynner på ting - men det blir stående halvferdig. Økonomi, husarbeid og det å huske alle ting i forhold til barn faller på meg. Jeg jobber fulltid - han er hjemme med AAP. Nå ser jeg at jeg rett og slett må lære meg å snekre også for at huset vårt skal vedlikeholdes.

 

Men, han er en veldig god far og familiemann ellers. Vet bare ikke om jeg orker alt dette ansvaret. Forsøker jeg å ta det opp med ham blir det bare til en krangel..

 

Anonymous poster hash: 278f8...6f9

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen. Her i huset er det jeg som gjør alt. Alt i huset og utenfor faller på meg. Og vi har et stort hus! Han står ofte opp med barna, men da står jeg bare opp til enda mer å rydde og vaske. Alt flyter, og han sitter foran tv. Reperasjoner, vedlikehold, pluss daglig husarbeid og vasking faller på meg. Det blir bare værre og værre, han gjør minde og mindre. Etter ni år er jeg møkk jeg hele mannen.

Anonymous poster hash: 36ddb...d8f

[Anonym bruker]

Sånn er det her i heimen og. Du er ikke alene, også usikker på hva jeg kan gjøre med det.

 

Anonymous poster hash: f73d6...7ae

[Anonym bruker]

Og hvorfor gidder dere?

 

Jeg tror helt alvorlig at dersom dere sier klart i fra om at dere faen ikke gidder mer, og at nå får de for pokker se til å skjerpe seg, for fra nå av kommer du ikke til å løfte en finger før du ser litt innsats fra ham også, så hadde disse mennene skjerpet seg.

 

 

Anonymous poster hash: 5155a...95c

[Elsker livet]

Høres ut som flere burde returnere mannen til svigers og be de rette opp i feilen med utgaven dere har fått. Det går på garantien dette. Det første dere burde forlange av mennene deres er å diskuteren saklig uten å begynne å krangle. La begge få snakke ferdig, selv om dere har mye på hjertet underveis. Tenk først over hvordan dere selv formidler det dere har på hjertet, slik at de ikke kun blir et enveisangrep. 

[Anonym bruker]

Ja, i følge svigers jobber jeg for mye. Stakkars mannen med alt ansvar. Hvis de viser meg veien til pengebingen de henter pengene fra skal jeg gladelig kutte stillingen min så jeg slipper å bruke helgene til å rette opp for hele uka.

 

Det er ikke sikkert at vi kommer til å være sammen så mye lengre, 12 år er nok. Samtidig vil jeg gjerne være sammen med pappaen til barnet mitt

 

Har bare ingen respekt for ham mer..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 278f8...6f9

[Anonym bruker]

Sån er det her også, sitter bare hele dagen å trykker på tlf sin( spiller, Facebook, ol) han kan ikke stå opp med barna engang. Hvis han en skjelden gang skulle finne på å stå opp så jeg får sove har de rotet masse, ikke fått på tøy, nye bleier eller frokost(så sover Max en time lenger før jeg må stå opp å ta unga)... Har prøvd alt, men ingenting funker. Prøvde tilome å "klage" til svigers en gang å de bare lo å sa att det var ingen returrett på han... Lever nå i håpet om att han skal bli våksene en gang i tiden...

 

Anonymous poster hash: caefe...d35

[Anonym bruker]

^{Hadde en sånn mann jeg også for et par år siden.}

^{Var sammen i 17 år, mange av dem uten barn. Hadde jeg visst om disse sidene før, så hadde jeg aldri fått tre barn med han! Og det stemmer slettes ikke som #4 sier at det bare er å stille krav, så ordner det seg! Tror noen virkelig at man ikke stiller krav??}

^{Poenget er at det går innmari ut over barna om stemninga er dårlig hele tida, så når det ikke hjelper å stille krav må faktisk noen gjøre alle disse tingene.}

^{Det som SKJER til slutt er at man er drittlei! Det var jeg lenge! Så lenge at jeg gikk til slutt!}

^{På grunn av teite ting som at jeg aldri sov ei hel natt, husvask, legging, klær og bading, oppfølging av fritidsaktiviteter og skole. I tillegg til jobb selvsagt. Og at man mister totalt respekten for det mennesket man har fått disse barna med.}

^{Nå lever jeg alene med de tre barna våre. Han har ikke regelmessig samvær en gang, for det orker han ikke. Nå må han jo gjøre noe når han er sammen med dem.}

^{Jeg er veldig lei meg for at det endte slik, men jeg angrer ikke et eneste sekund på at jeg gikk! Har det mye bedre enn på lenge! Ikke er det mer slitsomt heller, siden nå slipper jeg den grenseløse irritasjonen i tillegg! Koser meg med barna og nyter at klumpen i magen er borte! Barna er mer harmoniske også, selv om de savner pappa noe. Men det gjorde de da vi bodde sammen også, for han brukte null tid sammen med dem!}

^{Og det er veldig synd at han ikke engang ser at han faktisk har gått glipp av det meste av oppveksten til tre fantastiske barn!}

Anonymous poster hash: 358a6...519