Jeg blir GAL av min egen unge!!!!

[Anonym bruker]

3,5 år og en sutreunge uten sidestykke. Alt, og da mener jeg aLT er galt. Hele tiden. Og eneste gangen den ungen holder munn er når hun får gotteri. Jeg blir så forbanna møkka lei av at alt vi gjør bare blir til sutring. Når ungen er i seng på kvelden er jeg så sliten at jeg ikke orker annet enn å legge meg selv.

 

Fortell meg at det går over!!

 

Når vi er borte er han englebarn delux. Og ingen skjønner hva jeg snakker om når jeg sier han er stri.

 

Anonymous poster hash: a7566...424

[Anonym bruker]

3,5 år og en sutreunge uten sidestykke. Alt, og da mener jeg aLT er galt. Hele tiden. Og eneste gangen den ungen holder munn er når hun får gotteri. Jeg blir så forbanna møkka lei av at alt vi gjør bare blir til sutring. Når ungen er i seng på kvelden er jeg så sliten at jeg ikke orker annet enn å legge meg selv.

 

Fortell meg at det går over!!

 

Når vi er borte er han englebarn delux. Og ingen skjønner hva jeg snakker om når jeg sier han er stri.

 

Anonymous poster hash: a7566...424

Jeg mener når HAN får. Ikke meningen å kjønnsforvirre.

 

Anonymous poster hash: a7566...424

[Anonym bruker]

3,5 år og en sutreunge uten sidestykke. Alt, og da mener jeg aLT er galt. Hele tiden. Og eneste gangen den ungen holder munn er når hun får gotteri. Jeg blir så forbanna møkka lei av at alt vi gjør bare blir til sutring. Når ungen er i seng på kvelden er jeg så sliten at jeg ikke orker annet enn å legge meg selv.

 

Fortell meg at det går over!!

 

Når vi er borte er han englebarn delux. Og ingen skjønner hva jeg snakker om når jeg sier han er stri.

 

Anonymous poster hash: a7566...424

Det BLIR bedre.

Noen barn er bare slik. Har egentlig ikke noen trøstende ord.

Jeg synes det ble lettere når de ble 4-5 da gikk kommunikasjonen mye lettere og de forsto avtaler.

De var veldig utålmodige og skulle de gjøre noe skulle det skje NÅ. Hyl og skrik over å måtte vente, som var terror i minste sine øyne. Når han ble litt eldre så forklarte jeg MYE. Nå skal jeg dusje og kle på meg, så er det frokost og etter DET skal vi ut og ake.

Når han var 6 var det aldri mer tull og hyl fordi det ikke skjedde når han ville.

Hold ut og vær tålmodig.

 

 

Anonymous poster hash: 9665a...a0e

[Anonym bruker]

Sover han nok?

 

Anonymous poster hash: db865...77d

[Anonym bruker]

Jeg tipper at dette er en uvane som er veldig slitsom for dere alle. Min treåring vet veldig godt forskjellen på sutring og «vanlig stemme». Jeg prøver det jeg kan å ikke gjøre det hun spør meg om når hun sutrer. Lange resonnementer blir for avansert, men sier hun «hent puslespill til meg!» På en sutrete måte, så ber jeg henne spørre ned den hyggelige eller vanlige stemmen. Det vet hun godt at betyr at hun må spørre «kan du hente...» med et hyggelig tonefall. Kanskje sutrer hun litt til først, men er det noe hun gjerne vil, så kommer det hyggelige spørsmålet etter hvert. Og stadig oftere kommer det uten sutring først.

 

Anonymous poster hash: 36c58...d84

[Anonym bruker]

Har også en gutt som til tider kan være sutrete. Hvis han spør meg om noe med en sutrete stemme, så ber jeg han gjenta det skikkelig. Og det gjør han.

 

Ellers i hverdagen når han sutrer og ikke vil, så gjør jeg det til en konkurranse, for eksempell hvem kler på seg først osv... Ellers så avleder jeg han med å fortelle om noe som jeg har sett eller opplevd den dagen, ellers synger en sang som jeg vet fasinerer han for tiden. Akkurat nå er det 1 og 2 og 3 indianere. Da glemmer han å sutre og lurer heller på hvem "drn store bamsen er".

 

Noen ganger gir jeg han ikke respons når han sutrer, men positiv tilbakemelding når han slutter med det og snakker normalt igjen

 

Anonymous poster hash: 27477...0bd

[Anonym bruker]

Når barnet er slikt blir det lett å gi (negativ)oppmerksomhet på dette. Og det man gir oppmerksomhet er det man får mer av, selvom det ikke er positiv oppmerksomhet. Prøv å ignorer den negative atferden, og virkelig let etter det som er positivt og ros dette mye. Når barnet har fått denne negative uvanen er det nesten vanskelig å oppdage noe som helst positivt (synes jeg da), men prøv.. og ros innen kort tid etter han har gjort noe bra (innen ti sekunder). Har prøvd dette selv, og fungerer, selvom det nok virker helt håpløst akkurat nå. Etter noen uker hadde jeg en helt annen unge 

Anonymous poster hash: 9a0ad...691

[Anonym bruker]

Min respons på sutring var "snakk ordentlig til meg". Skjedde ingenting før hun snakket skikkelig. Ble noen tøffe runder, men hun skjønte fort at sutring nyttet ikke

Anonymous poster hash: 11183...735

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Min yngste var slik, rundt 2,5 år! Og ja!! Det er mega slitsomt! Jeg valgte konsekvent å ikke "høre etter" da hun gjorde det. Sa som andre over her at hun fikk snakke vanlig til meg, og at jeg ikke skjønte hva hun sa om hun sutra! Nå er det nesten helt borte, selvfølgelig kommer det innimellom, vi har alle våre dager

 

Jeg føler med deg! Sutring har en tendens til å suge energien rett ut av meg, og jeg blir bare grinete av det!

[Anonym bruker]

Når datteren min sutrer/skriker/vræler, sier jeg i en rolig tone at jeg ikke forstår hva hun sier når hun sutrer så fælt... Så gjør jeg noe annet.. hun sutrer og slår rundt seg noen ganger, men kommer som regel etter og er da litt roligere mens hun forklarer/spør om ting.

 

Det funker noen ganger He he. Min blir i tillegg så innmari sint at hun slår etter meg og prøver å bite. Hun kan fint skrike det høyeste hun klarer , imens hun har pekefingeren opp å sier ; JOOOO SIER JEEEEEG!!! Dette gjør hun selvfølgelig bare mot meg og ingen andre.  

 

Jippi for testing av grenser Får håpe det går over etterhvert!

Anonymous poster hash: e1ab6...6f7

[Anonym bruker]

Tja, han kan jo oppføre seg fint andre steder. Kanskje det har noe med din måte å takle han på å gjøre? Er nok mer fruktbart å se på om det er noe du kan gjøre annerledes, enn å si det er noe med han og håpe det går over av seg selv....

Anonymous poster hash: 006dc...bcc

[Anonym bruker]

Jeg er så uheldig at jeg ikke skjønner hva som blir sagt med sutrestemme, så om jeg skal kunne hjelpe må man snakke ordentlig til meg

 

Det tar tid, men vær konsekvent så blir det bedre. Jeg lover sutring er en av de utfordringene jeg takler dårligst med barn, da blir jeg gretten selv også.

 

Anonymous poster hash: 9aca7...db7

[Anonym bruker]

Det er fordi han sikkert vet han får det som han vil til slutt fordi dere blir så lei.

Uansett tror dette er gjengs for de fleste i den perioden ;-)

 

Anonymous poster hash: 024b4...cc7

[Collette]

Se litt på hvordan du skriver om barnet ditt. Du legger all skyld på et barn på 3,5 år. Det er kun du som kan forandre dette. Du må kommunisere med han på en annen måte. Barn vil i utgangspunktet samarbeide og det er aldri barnets feil.