Hvordan var din familie og dine venner

[Anonym bruker]

.. når du mistet din mor eller din far? Merket du noen forskjell på folk?

Det har jeg. På godt og vondt. 

Jeg mistet min mor.

Min far og mine søsken fikk et enda bedre forhold til hverandre.

Og det er veldig bra, og viktig synes jeg!

Men når det kommer til vennene mine, så må jeg si at jeg er litt skuffet over noen av dem. De har ikke vært her på besøk en gang, og har ikke tatt kontakt i ettertid. 

Jeg tar selvsagt kontakt, men det blir bare enveis kommunikasjon, og det er veldig leit... Hadde vel trodd at de i det minste ville besøke meg, eller ta opp telefonen og ringe, eller bare sende en SMS.

 

Men så er det de som har gjort mye, sendt mld, ringt, sendt blomster osv.

Det setter jeg stor pris på! Og jeg kjenner at det er det som betyr alt! 

Det er så hyggelig med all omtanken, at jeg nesten ikke har ord.

Å miste min mor var og er helt grusomt. Savner henner så utrolig mye at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre av meg.

Jeg merker også at jeg har forandret meg en del siden hun døde. Tenker veldig annerledes, og er veldig annerledes. Ser verden på en annen måte. Ser også hvem/hva som betyr noe, og hvem/hva som ikke gjør det....

 

Hvordan opplevde du tiden etterpå? Ha en fin natt videre!

 

 

Anonymous poster hash: 42cf3...e92

[Fru Ugle]

*føler med deg*

 

Mamma døde i fjor, og jeg savner henne også hele tiden.

 

Opplevde at det var noen jeg trodde skulle stille opp, som ikke gjorde det. Noen sa ikke en gang kondolerer til meg...fikk ikke en eneste blomst hjem til meg, men hjem til min familie- faren min. Forventer egentlig ikke så mye av andre, blir bare skuffet da. Mange vet ikke hvordan de skal forholde seg i slike situasjoner.

 

Fikk mange telefoner og sms'er. Det holdt. Og begravelsen var helt full, hvor folk jeg ikke hadde sett på årevis som kom og ga meg en klem. Det varmet!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg opplevde mye av det samme som deg da jeg mistet min far. Jeg mistet pappan min og fikk mitt første barn samtidig, så opplevde at folk trakk seg unna, de viste vel ikke hva de skulle si i en slik situasjon. Jeg fikk støtte og gode ord fra de jeg minst ventet det fra, og de jeg trodde skulle være der trakk seg helt unna. Nå er det en liten stund siden han gikk bort, og vennskapet til de som jeg aldr hørte noe fra i den tiden har aldri blitt det samme, er fremdeles jeg som ringer og tar initiativ til kontakt. Heldigvis stiftet jeg nye bekjentskaper i den tiden gjennom en barselgeuppe som jeg har god kontakt med den dag i dag og som har hjulpet meg mye. Forholdet mellom meg og mamma har blitt nærere, vi har snakket utrolig mye sammen om sorgen og veien videre. Moren min har også fortalt at de hun har fått mest støtte av i den vanskelige tiden er de hun minst hadde trodd skulle være der. Ha en god natt videre

 

Anonymous poster hash: 4f079...6d9