50/50-barnefordeling - det beste av to verdener for foreldrene?

[Anonym bruker]

En uke der man er mamma (eller pappa), en uke der man kan slappe av, sove lenge når man har fri, gjøre nødvendige innkjøp og hovedtyngden av husarbeid, samt andre ærend, være sosial med venner, eventuelt jobbe litt ekstra (slik at man kan jobbe litt mindre når man har barna). Hvis man får gjort unna det aller meste av husarbeid, handling osv. den uka man har barnefri kan man ha fullt fokus på barna den uka man har dem, og gjøre hyggelige aktiviteter eller kose seg sammen hjemme uten å måtte bruke tid på å gjøre nødvendige ærend og arbeid.

 

Jeg må innrømme at dette er min oppfatning av foreldrenes situasjon ved en 50/50-fordeling, stemmer det? 

- Samtidig som ei jeg kjenner konstant er sliten til tross for at hun har barnefri halve tida, jeg klarer liksom ikke helt å skjønne det... (jeg er mye alene med barna mine pga. mannens arbeidstid, så det er ikke sånn at jeg alltid har noen å dele ansvaret for barna med).

 

Jeg mener ikke å provosere noen, men er nysgjerrig!

 

Anonymous poster hash: eeeb1...908

[Anonym bruker]

For mange mødre og fedre er det ofte greit pga. jobb. Det er min erfaring fra vanner og kjente. At begge foreldrene jobber turnus og får tilrettelagt med dagtid i ukene de har barna og kveld / natt når barna er hos den andre part. Virker som om jobb ofte er den største årsaken.

Nummer 2 er at far vil ha en slik deling fordi han ikke vil betale barnebidrag og så overlater han barnet / barna til den nye dama / stemor.

 

Og sånn litt på siden: Jeg var ofte sliten også da jeg ikke hadde barn. Ofte mer sliten enn jeg er nå med 100% omsorg for barna

Anonymous poster hash: 2ccc1...2f1

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn. Det er savn som ikke kan fylles med meningsløs "frihet".

Anonymous poster hash: a858f...dac

[Gemini77]

Jeg kaller meg ikke alenemamma akkurat nei for har jo en uke for meg selv annenhver uke. Jeg jobber lite når jeg har barna og mye når jeg er alene. Nå Har jo mine venner familier selv så sosial er jeg ikke for alle er opptatt med sine ting i hverdagen. Men trener mye og gjør unna mye den uken jeg er alene. Men jeg savner barna forferdelig.... Ville gjerne hatt de mye mer! Når det er sagt så er det skjeldent jeg ikke ser barna når pappa'n har barna. Det er ting som skal følges opp på skolen og barnehagen hvor vi er sammen, samt mange legetimer for sønnen min med epilepsi. Vi drar som regel alltid begge på kontroller og iallefall jeg.

Vi samarbeider bra og vi deler oss litt på aktiviteter for å få logistikken til å gå opp. Så ukene uten barn går fort til masse jobb og legetimer og aktiviteter for barna.

 

Så her det iallefall ikke at man legger fra seg alt med barna den uken man har barnefri. Vi bor ikke under samme tak men er gode venner og samarbeidet godt med barna og er like mye til stede for barna selv om de ikke sover i akkurat det huset den natten.

 

Jeg klager ikke over at jeg er alenemor. Jeg har selvfølgelig dager hvor jeg er utslitt og sliter med å få ting til å gå opp men det har også familier hvor foreldrene bor sammen.

[Anonym bruker]

Det er nok bra for foreldrene, men har ikke tro på at det er spesielt bra for barna.

 

Anonymous poster hash: 7df9e...123

[Anonym bruker]

For meg har det vært som en sorg de ukene han er hos pappa. Den uka jobber jeg lange dager for å kjenne minst mulig på savnet.

 

Det er godt å sove lenge, trene, møte venner og jobbe overtid uten dårlig samvittighet, men det veier ikke opp for savnet av barnet.

 

Anonymous poster hash: e34d3...f0c

[Gjest meg&mini]

Jeg kaller meg ikke alenemamma akkurat nei for har jo en uke for meg selv annenhver uke. Jeg jobber lite når jeg har barna og mye når jeg er alene. Nå Har jo mine venner familier selv så sosial er jeg ikke for alle er opptatt med sine ting i hverdagen. Men trener mye og gjør unna mye den uken jeg er alene. Men jeg savner barna forferdelig.... Ville gjerne hatt de mye mer! Når det er sagt så er det skjeldent jeg ikke ser barna når pappa'n har barna. Det er ting som skal følges opp på skolen og barnehagen hvor vi er sammen, samt mange legetimer for sønnen min med epilepsi. Vi drar som regel alltid begge på kontroller og iallefall jeg.

Vi samarbeider bra og vi deler oss litt på aktiviteter for å få logistikken til å gå opp. Så ukene uten barn går fort til masse jobb og legetimer og aktiviteter for barna.

 

Så her det iallefall ikke at man legger fra seg alt med barna den uken man har barnefri. Vi bor ikke under samme tak men er gode venner og samarbeidet godt med barna og er like mye til stede for barna selv om de ikke sover i akkurat det huset den natten.

 

Jeg klager ikke over at jeg er alenemor. Jeg har selvfølgelig dager hvor jeg er utslitt og sliter med å få ting til å gå opp men det har også familier hvor foreldrene bor sammen.

Så bra at dere gjør det sånn:)

Nå er barnefaren og jeg sammen, men skulle det blitt slutt, så kommer vi til å gjøre noe ala sånn som dere gjør det!

 

Vi hadde også flyttet så nærme hverandre som mulig sånn at barna kan gå til og fra sånn som de ønsker. Barna først!

[Anonym bruker]

For meg er det IKKE det beste fra to verdener! Når barna er med pappaen savner jeg de hele tiden!!! Går med klump i magen, gråter meg i søvn, føler jeg går glipp av alt osv! Uka de er med meg storkoser vi oss, men likevel ligger det i bakhodet at snart reiser de igjen! Dagene går altfor fort og klompen i magen vokser for hver dag som går! Helgene er grusomme når barna ikke er med meg!

 

 

 

Anonymous poster hash: 095f4...c6f

[Anonym bruker]

Jeg og min eksmann har barna på 1,5 år, 3 år og 5 år anhver uke. vi bor i det huset de er vokst opp i når vi har dem,så deler vi en leilighet i nærheten,som begge er når de ikke har barna.

Anonymous poster hash: 4777a...80b

[Gjest meg&mini]

 

Jeg og min eksmann har barna på 1,5 år, 3 år og 5 år anhver uke. vi bor i det huset de er vokst opp i når vi har dem,så deler vi en leilighet i nærheten,som begge er når de ikke har barna.

 

Anonymous poster hash: 4777a...80b

Har noen av dere ny kjæreste/samboer?

[Anonym bruker]

Herregud så små barn er det IKKE anbefalt at bor annenhver uke hos foreldrene!

stakkars barn!

Anonymous poster hash: d3f85...6ca

[Anonym bruker]

Det er ikke gunstig for barna.Mannen har en sønn på 6 år som bor her annenhver uke. Jeg har ordentlig vondt av gutten som må omstille seg til familiene han må forholde seg til annenhver uke. Han gir uttrykk for at det er slitsomt. Det var mor som ønsket 50/50, far ønsket at gutten skulle bo fast enten hos han eller henne, og heller være hos den andre annenhver helg, men det var ikke aktuelt.

Gutten har spurt meg om hvorfor han har 2 hjem,og ikke våre felles barn eller mine barn fra før. Han har sagt at det er urettferdig at han må dette. Får vondt langt inn i mammahjertet mitt når han og jeg har disse samtalene om forskjellene.

 

Han slipper å bo i bag da vi har valgt å ha dobbelt opp av klær og utstyr.Vi har også innredet rommet hans her på samme måte som hos mor.

 

50/50 er ingen barnevennlig løsning så lenge barna er små.

 

Anonymous poster hash: 62249...00b

[Gemini77]

 

Jeg kaller meg ikke alenemamma akkurat nei for har jo en uke for meg selv annenhver uke. Jeg jobber lite når jeg har barna og mye når jeg er alene. Nå Har jo mine venner familier selv så sosial er jeg ikke for alle er opptatt med sine ting i hverdagen. Men trener mye og gjør unna mye den uken jeg er alene. Men jeg savner barna forferdelig.... Ville gjerne hatt de mye mer! Når det er sagt så er det skjeldent jeg ikke ser barna når pappa'n har barna. Det er ting som skal følges opp på skolen og barnehagen hvor vi er sammen, samt mange legetimer for sønnen min med epilepsi. Vi drar som regel alltid begge på kontroller og iallefall jeg.

Vi samarbeider bra og vi deler oss litt på aktiviteter for å få logistikken til å gå opp. Så ukene uten barn går fort til masse jobb og legetimer og aktiviteter for barna.

 

Så her det iallefall ikke at man legger fra seg alt med barna den uken man har barnefri. Vi bor ikke under samme tak men er gode venner og samarbeidet godt med barna og er like mye til stede for barna selv om de ikke sover i akkurat det huset den natten.

 

Jeg klager ikke over at jeg er alenemor. Jeg har selvfølgelig dager hvor jeg er utslitt og sliter med å få ting til å gå opp men det har også familier hvor foreldrene bor sammen.

Så bra at dere gjør det sånn:)

Nå er barnefaren og jeg sammen, men skulle det blitt slutt, så kommer vi til å gjøre noe ala sånn som dere gjør det!

 

Vi hadde også flyttet så nærme hverandre som mulig sånn at barna kan gå til og fra sånn som de ønsker. Barna først!

Takk for hyggelig tilbakemelding. :-)

Jeg og barnefar var gode venner før vi ble sammen så vi har vennskapet fortsatt. Vi var sammen i 12 år og et solid forhold. Har det samme nå bare uten kjærestedelen og at vi bor i samme hus. Vi bor 5 min unna hverandre og prater med hverandre flere ganger i uken. Barna tenker ikke på at vi ikke er sammen engang tror jeg for vi er så gode venner og ringes ofte.

 

Prater mye med barna angående det å endre på foredelingen hvis de syns det er slitsomt men de vil ikke. Vi er begge i nye forhold men ingen nye barn og sånn forblir det. Så de trenger ikke å forholde seg til halvsøsken som bor fast et sted og ikke de. De er i fokus uansett hvor de er.

[Mamma`n til turbo]

Jeg har inntrykk av det samme som deg HI men det betyr ikke At det er ett voldsomt savn den uken. Jeg kan sammenligne med meg selv som har en datter som er hos pappaen sin fra fre-man annenhver helg. De tre dagene der er jeg gjerne kjempe sosial og har masse planer og jobb hele helgen men Gud så godt det er å få henne hjem igjen på mandagen. Hvis man først har en slik ordning så må man jo bare gjøre det beste it av det og gjøre ting for seg selv som man kanskje har mindre tid til når barna er hjemme.

[SnekkerPelle]

Jeg tror jaggu jeg hadde kost meg glugg med annenhver uke!

Hilsen sliten småbarnsforeldre

[Gemini77]

Jeg tror jaggu jeg hadde kost meg glugg med annenhver uke!

Hilsen sliten småbarnsforeldre

Hehe.. Jeg må innrømme at jeg var helt på felgen selv etter bruddet og alle årene som småbarnsmor med lite søvn etc at jeg sov trente sov trente og koste meg VELDIG den første tiden uten barna.. Så henter man seg inn og så blir barna mindre krevende med alderen så nå er det ikke like gøy å komme hjem til tomt hus. Men husker første fredagen jeg kom hjem til tomt hus og kunne sette meg ned i sofaen kl 17 med mat og et glass vin og se på tv... Herlig!!!!!!!!! :-)