Var dette bare teit av meg?

[Anonym bruker]

Jeg måtte slutte på min forrige arbeidsplass pga den nye ledelsen ikke likte meg så ble skvisa ut (ble syk akkurat da de tok over så de fikk vel ikke noe godt inntrykk av meg, men de fortsatte den dårlige behandlingen etter jeg ble frisk også) på verst tenkelig måte.

Jeg har fortsatt kontakt med et par av de jeg jobbet sammen med, og har noen av de på facebook - de jeg følte kanskje kjente meg best og var reale.

Men vet jo ikke hva slags rykter som går på den arbeidsplassen om at jeg slutta brått etc, fordi alt er veldig hysj hysj på denne arbeidsplassen.

 

Nå er det slik at det har blitt sykdom i familien til den ene mannen jeg jobbet sammen, og som jeg er venn med på facebook. Han er åpen om det på facebook.

Jeg har ikke mer kontakt med han enn at jeg av og til skriver kommentarer på noe han legger ut etc., men skrev en pm til han om at jeg tenker på dem og ønsker lykke til og sånt. Bare noen setninger. Og et par setninger om meg selv og hva jeg gjør om dagen. Tenker at jeg selv ville syns det var hyggelig å få en slik melding.

Men jeg har ikke fått et ord tilbake. Det er ikke slik at han er fraværende fra facebook, eller travelt opptatt.

Er det bare teit å vise at man bryr seg? Skulle jeg ikke gjort det, og bare passe mine egne saker? 

Settes det ikke pris på? Jeg er en person som virkelig mener det, og jeg tenker faktisk på denne familien hver eneste dag og håper det beste for dem, så litt sårt å ikke få noe som helst svar. 

 

Anonymous poster hash: 4db34...5b0

[Anonym bruker]

Ingen som hhar noe som helst mening om det?

Anonymous poster hash: 4db34...5b0

[Gjest xxxxxxxxx1]

Du overanalyserer. Han har mest sannsynlig lest meldingen og tenkt at han skal svare senere og så har det gått i glemmeboken.

[Anonym bruker]

Du er akkurat som meg.

 

Det var utrolig koselig gjort av deg!!

Ikke tenk mer på det..

Svarer han så svarer han..

 

Anonymous poster hash: 75bbd...225

[studVest]

Det er forskjell på menn og kvinner der. Men mannen min hadde satt pris på det!

[Anonym bruker]

Enig med Siklerotte, ikke overanalyser.

 

Menn er ofte slik at de venter med å svare til de kan svare ordentlig.

 

Det kan jo også hende han synes det er vanskelig å "snakke" om sykdommen i familien. Kanskje er han heller ikke den som har lettest for å prate om slikt.

 

Og vet du - av og til kan det være vanskeligst å snakke/skrive med de som man vet bryr seg mest. Kan virke ulogisk, men det kan faktisk være slik. Kan hende han vet at du virkelig bryr deg, og at det blir ekstra emosjonelt fordi du faktisk bryr deg selv om dere ikke jobber sammen lenger.

I så fall er det egentlig et kompliment - selv om det kan virke som det motsatte fordi du ikke hører noe.

 

Når man kommer i en slik "krisesituasjon" så handler man ikke alltid slik man vil eller burde.

 

Vær glad for at du sendte meldingen og stå i det at du vet at du mente det virkelig godt! La det være nok for deg selv. Se om du finner ro i å vite at du har sendt dem gode tanker, og at det er nok. De har nok mottatt dem og satt pris på det - selv om de ikke greier å gi uttrykk for det akkurat nå.

 

 

Anonymous poster hash: ba74c...37e

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for svar :-)

Jeg syns liksom jeg vil gi uttrykk for at jeg bryr meg når jeg gjør det, og bruker lang tid på å skrive noe som ikke kan oppfattes "feil". Alikevel har jeg noen gang opplevd at det blir misoppfattet helt, selv om jeg ikke kan forstå hvorfor.

Og spesielt fordi jeg ikke vet hva folk på den arbeidsplassen tror om meg etter jeg slutta (ledelsen uttrykte ihvertfall et helt vridd syn på meg - sikkert fordi de ville presse meg ut), så blir det kanskje til at jeg overanalyserer....

Derfor jeg lurer på om folk mener det er helt teit å gjøre sånn, selv om jeg med meg selv vet at det er oppriktig ment fra min side :-)

Anonymous poster hash: 4db34...5b0

[Anonym bruker]

 

HI her.

 

Takk for svar :-)

Jeg syns liksom jeg vil gi uttrykk for at jeg bryr meg når jeg gjør det, og bruker lang tid på å skrive noe som ikke kan oppfattes "feil". Alikevel har jeg noen gang opplevd at det blir misoppfattet helt, selv om jeg ikke kan forstå hvorfor.

Og spesielt fordi jeg ikke vet hva folk på den arbeidsplassen tror om meg etter jeg slutta (ledelsen uttrykte ihvertfall et helt vridd syn på meg - sikkert fordi de ville presse meg ut), så blir det kanskje til at jeg overanalyserer....

Derfor jeg lurer på om folk mener det er helt teit å gjøre sånn, selv om jeg med meg selv vet at det er oppriktig ment fra min side :-)

 

Anonymous poster hash: 4db34...5b0

 

 

# 6 igjen her.

 

Noe av det jeg skrev over her var av egen erfaring. En person jeg ikke forventer noe av skrev en utrolig flott melding til meg og kom med et tilbud som gjorde at jeg ble så rørt at jeg faktisk ikke har greid å svare enda. Jeg føler veldig på det, men har fremdeles ikke greid å svare. Det ble for sterkt, på en måte. At hun forstår så mye av hva jeg går gjennom og tenker på hvordan jeg har det - når de fleste som burde gjort det ikke stiller opp og ikke kommer med noen gode ord.

 

Jeg har satt meg ned flere ganger og begynt på en melding til henne, men hver gang har det blitt for sterkt.

 

Normalt er jeg akkurat som deg - og har også opplevd det du opplever nå.

Normalt er jeg også veldig opptatt av å svare, gi tilbakemeldinger og takke.

Men akkurat det som stod i den meldingen ift hva jeg går gjennom ble så sterkt at jeg ikke har greid det enda. Likevel varmer den meldingen meg hver eneste dag nå, og jeg tenker på den personen med varme og takknemlighet daglig. Og jeg kommer til å fortelle henne det når jeg skriver til henne - så fort jeg bare greier det. Men slik livet har vært akkurat nå så har jeg ikke vært der riktig enda. Det er ikke fordi det ikke blir satt pris på!

 

Men de gangene jeg selv har opplevd det samme som deg så har jeg fokusert på at det jeg gjorde ble gjort med et åpent og varmt hjerte, i beste mening og med omtanke. Så har jeg tenkt at selv om jeg ikke har fått svar så har det ikke gjort meldingen og ordene min mindre ment eller mindre verdt.

Det kan stikke litt, men da minner jeg meg selv på at folk kan ha så mange grunner til å ikke svare. Og det er jo akkurat det jeg selv opplever selv nå...

 

Vær glad for at du er en varmhjertet person med omtanke for andre. Ikke føl at det er "teit". Det er ikke teit å bry seg oppriktig om andre og ønske dem godt!

 

Anonymous poster hash: ba74c...37e

[Anonym bruker]

 

 

HI her.

 

Takk for svar :-)

Jeg syns liksom jeg vil gi uttrykk for at jeg bryr meg når jeg gjør det, og bruker lang tid på å skrive noe som ikke kan oppfattes "feil". Alikevel har jeg noen gang opplevd at det blir misoppfattet helt, selv om jeg ikke kan forstå hvorfor.

Og spesielt fordi jeg ikke vet hva folk på den arbeidsplassen tror om meg etter jeg slutta (ledelsen uttrykte ihvertfall et helt vridd syn på meg - sikkert fordi de ville presse meg ut), så blir det kanskje til at jeg overanalyserer....

Derfor jeg lurer på om folk mener det er helt teit å gjøre sånn, selv om jeg med meg selv vet at det er oppriktig ment fra min side :-)

 

Anonymous poster hash: 4db34...5b0

 

 

# 6 igjen her.

 

Noe av det jeg skrev over her var av egen erfaring. En person jeg ikke forventer noe av skrev en utrolig flott melding til meg og kom med et tilbud som gjorde at jeg ble så rørt at jeg faktisk ikke har greid å svare enda. Jeg føler veldig på det, men har fremdeles ikke greid å svare. Det ble for sterkt, på en måte. At hun forstår så mye av hva jeg går gjennom og tenker på hvordan jeg har det - når de fleste som burde gjort det ikke stiller opp og ikke kommer med noen gode ord.

 

Jeg har satt meg ned flere ganger og begynt på en melding til henne, men hver gang har det blitt for sterkt.

 

Normalt er jeg akkurat som deg - og har også opplevd det du opplever nå.

Normalt er jeg også veldig opptatt av å svare, gi tilbakemeldinger og takke.

Men akkurat det som stod i den meldingen ift hva jeg går gjennom ble så sterkt at jeg ikke har greid det enda. Likevel varmer den meldingen meg hver eneste dag nå, og jeg tenker på den personen med varme og takknemlighet daglig. Og jeg kommer til å fortelle henne det når jeg skriver til henne - så fort jeg bare greier det. Men slik livet har vært akkurat nå så har jeg ikke vært der riktig enda. Det er ikke fordi det ikke blir satt pris på!

 

Men de gangene jeg selv har opplevd det samme som deg så har jeg fokusert på at det jeg gjorde ble gjort med et åpent og varmt hjerte, i beste mening og med omtanke. Så har jeg tenkt at selv om jeg ikke har fått svar så har det ikke gjort meldingen og ordene min mindre ment eller mindre verdt.

Det kan stikke litt, men da minner jeg meg selv på at folk kan ha så mange grunner til å ikke svare. Og det er jo akkurat det jeg selv opplever selv nå...

 

Vær glad for at du er en varmhjertet person med omtanke for andre. Ikke føl at det er "teit". Det er ikke teit å bry seg oppriktig om andre og ønske dem godt!

 

Anonymous poster hash: ba74c...37e

 

Takk for fint svar - jeg får håpe det er akkurat sånn... :-)

 

Ha en fin helg alle sammen :-)

 

Anonymous poster hash: 4db34...5b0

[Fru vims]

Syntes det var flott at skrev en mld til han. Kan være at han ikke har hatt tid til å svare, eller bare har glemt det.

[Anonym bruker]

Hei, jeg synes det var fint gjort av deg. Jeg stod selv i en livskrise for et år tilbake idag og de meldingene jeg fikk på Facebook satte jeg veldig pris på. Det tok imidlertid litt tid før jeg skrev tilbake fordi det var en vanskelig tid med mye fokus på all elendigheten rundt meg.

 

Anonymous poster hash: 89a3e...008