Samvær...

[Anonym bruker]

Min ex er en noe spesiell mann....... det har jeg virkelig fått merke etter at jeg tok ut separasjon for et år siden.

Jeg visste jo at han ikke er av den veldig engasjerte typen - det var en stor del av grunnen til at jeg valgte å gå - men nå er jeg allikevel både forb.... og oppgitt!

Barna bor hos meg og har samvær med han. Samværet er lagt til helger siden far bor for langt fra skolen. Det hadde blitt for slitsomt i ukedagene.

 

Av ulike årsaker gjorde vi en fleksibel avtale om samvær som skulle vare i ett år fra separasjonsdato. Det virket lurt der og da, men det har dukket opp noen problemer som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gripe an...

 

Saken er den at han helst vil ha barna på skift siden han har funnet ut at det er "slitsomt" å ha dem der samtidig.

I tillegg vil han ikke at barna skal han noen "planer" (aktiviteter, bursdagsfeiringer o.l) i samværshelgene (også i ferier) siden det medfører at han muligens må tidlig opp og ellers "tullkjøre" hit og dit som han sier...

Med aktive barn fungerer dette dårlig. I tillegg blir det veldig urolig, og barna får lite fritid sammen som søsken både hos meg og hos far!

Jeg merker at det ikke er bra for barna, og at de bruker mye energi på å lure på hvordan det praktiske skal løses. De vegrer seg også for å spørre etter aktiviteter når de er hos far fordi han er så negativ. Han vil styre all tid de har der. Nevner jeg dette, er jeg "vanskelig", og siden jeg ikke vil ha noe uvennskap har jeg svelget noen kameler dette året.

Jeg har også i praksis nesten null alenetid siden jeg må følge opp alt også i fars helger, og kjenner jeg er sliten.

 

Snart skal vi på fv-kontoret, og jeg ser jeg må ta det opp. Ønsker en ny og fastere samværsavtale.

Kan jeg kreve at barna er sammen på samvær (med enkelte unntak innimellom selvfølgelig, men at det er regelen)?

Kan jeg kreve at far følger opp helgeaktiviteter på lik linje med det jeg gjør i "mine" helger?

Er usikker på om dette er noe han virkelig kan nekte?

Vet vi nok får svar på dette på fv-kontoret, men har ikke lyst til å kontakte dem på forhånd. Det kan virke litt søkt.......... Vil spørre der og da. Er jo ikke ute etter å "ta" han, bare få han til å forstå at han har barn han må følge opp!

Han blir nok ikke særlig glad, men han trenger et realt spark bak!

Noen som vet hva som er MÅ -ting ift samvær og oppfølging og hva som er rimelig av meg å kreve?

Anonymous poster hash: de391...e99

[Anonym bruker]

Samvær skal være til det beste for barna. Det beste for barna er stort sett alltid at samvær er forutsigbart. Du sier at barna bruker mye energi på å lure på det praktiske. Det er ikke bra! Det praktiske skal løses av foreldrene, BEGGE foreldrene, så her må far vokse opp og ta ansvar. Har man barn så føler man opp. Det er ikke kun din oppgave å følge opp aktiviteter, bursdager og andre ting som skjer i barnas liv.

 

Sett krav til far. Fast samværsavtale, han må følge opp barna, han må vise barna at han er voksen (ta ansvar for det praktiske i hans helger slik at barna slipper å engste seg for det) og han må ha begge barna samtidig på samvær. Det er hans barn. Såpass burde han klare.

Anonymous poster hash: 349d3...c25

[Anonym bruker]

Jeg ville forlangt at han har de samtidig. De har antakelig glede av hverandre og en venn i hverandre når de er hos far.

 

Ang aktiviteter og bursdager, så kommer det an på hvor langt unna han bor. Må han kjøre i flere timer eller en halvtime? Min eks bor 25 min unna og jeg forlanger at han følger opp aktiviteter og bursdager når barna er der. Før bodde han 1,5 time unna og da fant jeg det urimelig å forlange at han skulle bruke en hel dag på å levere barna i en bursdag som varer i 2 timer. Han hadde ikke noe sted å være mens de var i bursdag og da ble det feil at han skal sitte i bilen 2 timer i 20-30 minus (feks)

 

Anonymous poster hash: 02b56...76b

[skjotta]

Å splitte søsken er vel et stort nei-nei?

 

Og det er slettes ikke urimelig å kreve at far sørger for at aktiviteter og avtaler følges opp!

 

Forbered deg godt til møtet, skriv ned punkter og hold deg rolig. Fokuser på barnas beste og la ham tråkke i salaten ved å fokusere på hva som er best for seg selv!

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for svar!

Godt å lese at dere ikke synes jeg er urimelig, for det føler jeg slettes ikke at jeg er heller!

Far bor 35- 40 min unna oss, noe lenger fra skolen. Jeg synes ikke det er så langt at han ikke kan kjøre i f.eks bursdager i helgene. Mange av barnas venner bor nærmere han enn jeg gjør. Treningslokaler/baner ligger også mellom bostedene våre.

Jeg føler dette er noe han bare protesterer på fordi han ikke gidder.

Vi har tre barn sammen, så jeg kan forstå at det blir litt slitsomt når alle er der. Men det er jo barna hans, det er helg og skole/leksefri når de er der, og bare annenhver helg. Så synes ærlig talt han burde orke det!

Bortsett fra dette med tankene rundt det praktiske i pappahelgene har barna tatt bruddet svært bra. De er harmoniske og rolige. Men de trenger søskensamværet i helgene, og de trenger en far som engasjerer seg!

De er vant til at det er jeg som følger opp, også fra før bruddet, men jeg kjenner det blir helt feil at han ikke skal ha noen krav på seg ift slikt!

 

 

Anonymous poster hash: de391...e99

[Anonym bruker]

Må bare legge til: jeg hadde en sånn far. Vi så han hver 6 helg, for han orker bare en om gangen og han måtte jo ha annenhver helg fri. I dag- ingen av oss har kontakt med han for vi følte det som svik.

 

Små barn har små bekymringer. De driter i penger, hun og hjem og jobb. De bryr seg om hva som er urettferdig og hva som er svik. Og hva de selv ønsker.

 

Bor han så nært, er det bare p forlange at han er en pappa og ikke en sur banan som kun ser sin egen nese. Å være forelder er ikke et hi/ta forhold. Det er et gi/gi og se gleden til barna ved å gi. Det er å ofre sin egen tid for at barna skal smile og det er å engasjere seg i hva de synes er gøy. Spesielt om man kun ser de annenhver helg.

 

Anonymous poster hash: 02b56...76b