Jeg er hovedforsørger og det legger press på meg

[Anonym bruker]

Pga min manns helse greier han ikke å jobbe mer enn 60 prosent, hadde han greid kun 50 % så kunne han ha søkt om trygd resten på 50%, men det får han ikke. Han har en drøm/ håp om å greie å jobbe mer men nå har årene gått og jeg ser daglig at han sliter men gir seg ikke. Jeg kjenner jeg blir stresset av situasjonen, har all slags skrekk tanker om at jeg mister jobben og hva skal vi leve av da?

Nå ja det går seg til, men er det noen som har erfaring som kan deles, og også om du jobber i mindre stilling og hvordan dere løser felles økonomi når man ikke kan bidra med like mye? Hva med egene penger til sine hobbyer og aktiviteter , holder dere det selv eller betaler partner?

 

Anonymous poster hash: 631c4...ed0

[Anonym bruker]

Er man en familie, så yter man etter evne. Alle pengene bør gå i en felles pott, som skal dekke både faste utgifter og "lommepenger" til begge (noenlunde like mye).

 

Anonymous poster hash: cb002...11a

[Anonym bruker]

Pga min manns helse greier han ikke å jobbe mer enn 60 prosent, hadde han greid kun 50 % så kunne han ha søkt om trygd resten på 50%, men det får han ikke. Han har en drøm/ håp om å greie å jobbe mer men nå har årene gått og jeg ser daglig at han sliter men gir seg ikke. Jeg kjenner jeg blir stresset av situasjonen, har all slags skrekk tanker om at jeg mister jobben og hva skal vi leve av da?

Nå ja det går seg til, men er det noen som har erfaring som kan deles, og også om du jobber i mindre stilling og hvordan dere løser felles økonomi når man ikke kan bidra med like mye? Hva med egene penger til sine hobbyer og aktiviteter , holder dere det selv eller betaler partner?

 

Anonymous poster hash: 631c4...ed0

 

Din mann har ikke noe valg, og dere må bare gjøre det beste ut av det hele. Finnes sikkert muligheter dere ikke har tenkt på, men som "faller på plass" etter hvert. Både mtp jobb og økonomi 

 

Men tenk deg hvor frustrerende og stressende det er for en mann som er gift med en kvinne som ikke VIL jobbe mer enn 60. (eller kvinne gift med mann som ikke vil....).For "barnas skyld"..også lenge etter at alle er godt oppi skolealder...........ER det rart det blir brudd og det sitter igjen en "bitter" kvinne som har "ofret" alt for familie og barn? Og en mann som føler seg "brukt" som forsørger for "giddaslaus" dame? Gå der og stresse med og tjene nok til og dekke alle krav fra kone og barn og vite at om man blir syk eller mister jobben så lider hele familien.. Også VET man at kona/mannen kunne ha hjulpet til og lette byrden,- hvis hun vill.....

 

Skjønner de som bytter til en yngre modell, men mer moderne syn på kvinnerollen om man er mann. Eller bytter til en mann som det er mer "tak i" om man er kvinne da...

 

Anonymous poster hash: 38397...903

[Anonym bruker]

Enig med #2

 

 

 

Anonymous poster hash: a90ba...695

[Anonym bruker]

Jeg jobber 100% mens mannen er syk og derfor hjemme. Alle pengene går til en felles pott, og derfra overføres det et likt beløp til hver vår brukskonto. Hvem som drar mest penger inn er helt uvesentlig.

 

Anonymous poster hash: 65de6...c85

[Anonym bruker]

Takk for svar, jeg tenkte på selvfølesen hans for han har ikke spurt meg om penger, og jeg tenker at det er han for stolt til. Pr i dag har vi en felleskonto til faste utgifter gjennom året og ferie, jeg setter inn mer en han Jeg betaler også ekstra inn på lån. Har også sagt at jeg er villig til å ta mer men han sier at han greier seg med de pengene som er igjen på hans konto, etter han har betalt inn på vår felleskonto. Han er bekymret men prøver å ikke vise det. Han unner seg ikke mye, sist han kjøpte noe til seg selv var en klokke for 1.5 år siden. Jeg passer på å kjøpe det han ønsker seg til bursdag og jul, ofte blir det flere gaver da jeg fanger opp ønskene gjennom hele året.

Vi er fornuftige når det gjelder økonomi så vi havner nok ikke i luksusfellen. Glad for gode tilbakemeldinger

 

Anonymous poster hash: 631c4...ed0