Hvordan takler dere "vil ikke"- unger? (2,5år)

[wilmus]

Frøken fryd her vil ingen ting. Vil ikke kle på, vil ikke kle av, vil ikke ha mat, vil ikke til barnehagen,vil ikke hjem fra barnehagen, vil ikke i bilen, vil ikke ut av bilen, vil ikke, vil ikke , vil ikke… Ajajajjjj…Det skal INGENTING til for at hun bryter ut i gråt og sutrer "neiiiii, jeg vil ikke deeeet!"(kan være feks at katten sitter på fanget mitt. For akkuratt da skal nemlig HUN sitte der selvfølgelig. Det kan forårsake et massivt utbrudd)

Vi prøver å ikke gi det så mye oppmerksomhet. Feks når hun ligger på gulvet med smokken i munnen og skriker at hun ikke vil ha smokken sin…Da får hun ikke mye respons. Men hva med situasjonene som feks påkledning når man er på vei ut døra, og ungen skal ha et raseriutbrudd per klesplagg som skal på…? Eller når hver eneste bidige gang hun skal i bilsetet oppfører seg som en ilder med rabies? 

Hjelp! Har flere det sånn? Hva gjør dere?

Jeg er så lei av den negativiteten heletiden, jeg gruer meg til hvert enste skift, måltid, osv fordi jeg vet det blir sinneutbrudd og katastrofe   

 

[BareMas]

Den som ikke vil, den skal! Blir det raseri ut av ting vi vare er nødt til å gjøre, så overhørte jeg bare og fortsetter å kle på/pusse tenner/plassere i bilstol. Gir også klare beskjeder om at hvis ikke det ene gjøres kan ikke det andre heller gjøres(f.eks er ungen svæææært glad i sanasol, men det gis kun etter morgenstellet er unnagjort, kan ikke få sanasol før det vel). Oppfordrer også veldig til at hun kan få gjøre mye selv. Men nå er ikke ungen min verdt på "vil-ikke" enda, så vi får se om triksa mine fungerer når vi kommer dit.

[BareMas]

Herlighet, vennligst overse mine fatale skrivefeil, dette var nesten flaut..

[Plutselig_gravid]

Stapper en sjokolade i munnen på dem ?

[me_87]

Stapper en sjokolade i munnen på dem ?

Ja DER har du pedagogisk riktig løsning

[Anonym bruker]

Er hun som en ål ved hvert klesplagg som skal på i tillegg..?

I så fall høres det ut som min egen på snart to, så jeg henger her litt, i håp om gode råd... :-p

 

Anonymous poster hash: 3e571...1dc

[BareMas]

 

 

Stapper en sjokolade i munnen på dem ?

Ja DER har du pedagogisk riktig løsning

Her kalles det bestefars pedagogikk

[me_87]

 

 

Stapper en sjokolade i munnen på dem ?

Ja DER har du pedagogisk riktig løsning

Her kalles det bestefars pedagogikk

 

Hehe det forundrer meg ikke!

Er ikke like glad i den metoden som besteforeldre er

[Anonym bruker]

Planlegger med god tid!

 

Hvis hun bare får tenkt seg om så vil hun som regel likevel! Det er bare at hun skal helst bestemme det selv.

 

Jeg velger mine kamper med omhu og vil hun feks koke i en ytterjakke inne, så får hun det.

 

Ellers er det greit å gi valg. Vil du ha den lilla eller den røde jakka? Da føler hun jo også at hun har bestemt selv!

 

Anonymous poster hash: e0282...ab8

[BareMas]

 

 

 

 

Stapper en sjokolade i munnen på dem ?

Ja DER har du pedagogisk riktig løsning

Her kalles det bestefars pedagogikk

Hehe det forundrer meg ikke!

Er ikke like glad i den metoden som besteforeldre er

Den er absolutt kun forbeholdt besteforeldre !!

[Siamese Hellhound]

Vet ikke om du har prøvd noe av dette, men...

 

Gi valgmuligheter, f.eks blå eller røde votter, vil du ha på lua først eller skoa? ( ALDRI si 'skal vi ta på skoa?' - det er ikke et reelt valg for henne).

 

Forberede henne på hva som skal skje kan hjelpe noe.

 

Gjøre ting til en lek - Neimen se! Her kommer buksa! Ååå! Jeg vil så gjerne på! sier buksa!' osv. Funker også bra med mat.

[Anonym bruker]

Høres ut som dattra vår som akkurat er 3 år....

 

Anonymous poster hash: 45d26...d0c

[Mamma`n til Will& Ailo]

Høres ut som sønnen min på 2 1/2 år. I dag har det vært 2 utbrudd, en når vi skulle til bhg og en når vi skulle dra fra bhg.

 

Han nektet å ta på klær så jeg måtte tvangs kle på han stømpebukse,body, ullsokker og tynn ulldress og etter å ha brukt 20 min på det, gikk jeg og hentet vinterposen til vogna og tenkte jeg skulle bare sette han oppi der og ta dress og sko på i bhg, men innen jeg var ferdig med det hadde han roet seg ned og da tok vi på dress, lue og sko og gikk til bhg.

 

Når jeg hentet han prøvde han seg når vi skulle kle på men en annen  pappa avledet han med tull og tøys så jeg fikk tatt på dress, men ble full krise når skoene skulle på så jeg måtte holde og pedleder tvinge på sko. Tvang han ned i vogna og han hylte høyt hele veien hjem, kom hjem og jeg måtte tvangs kle av han også lot jeg han bare ligge på stuegulvet og hyle fra seg.

 

Det beste er å overse de. Noen ganger venter jeg bare på at politiet eller naboene skal ringe på døra fordi det høres jo ut som han blir misshandlet på det groveste sånn som han hyler...

[tuss2011]

Orker dessverre ikke hyl og skrik, så jeg prøver, etter beste evne å avlede med noe gøy. Dusty, fra filmen Planes, kommer med maten når det går trått, klær får han kle på selv hvis mamma gjør feil. Jeg "kappløper" inn på badet og opp på krakken når tennene skal børstes og han får pusse litt selv osv.

Ja, jeg diller nok litt, men heller det enn å bli sliten og sur mens jeg bruker tid med barnet mitt, ungen min.

[Anonym bruker]

Lurte lenge på om min sønn var en fjerne slektning av Stalin og kalte han for Lille Adolf når han ikke var der...

 

Det finnes selvsagt flere måter å angripe saken på, men siden jeg selv var er vanskelig barn, var jeg forberedt på modellen "sta, egenrådig, bryr seg ikke om hva andre mener, avledning eller ros". Gikk derfor for den strenge metoden som går ut på å få han til å akseptere at det er mamma og pappa som bestemmer, han trenger ikke å være enig men han må høre etter. Var tøft i perioden 2 til 3 år, men etterpå har det vært mye enklere. Etter at vi satt foten ned og gjenerobret ledelsen føltes det faktisk som om han ble tryggere og mer harmonisk. Etter hvert som han blir eldre får han bestemme stadig mer over egne ting og han blir alltid hørt i saker som angår han, men Pappa og Mamma tar beslutningene. Fremdeles sta og egenrådig, men trass har vi så å si ikke sett siden han passerte 3 år.

 

Anonymous poster hash: b77d8...b08

[Anonym bruker]

Min var ekstrem på det viset frem til fireårsalderen. Slo, beit og sparket også :/ Husker ikke noe koselig fra 1 1/2 årsalder til nærmere fire..

 

Anonymous poster hash: 59c00...665

[Jallow B]

"Det er ikke et spørsmål om du VIL, jenta mi, du SKAL."

Hører hun ikke da ved f.eks påkledning, tvinger jeg henne.

 

I andre situasjoner prøver jeg enten å roe henne ned og forklare HVORFOR, eller så ignorerer jeg og går ut av rommet hun hyler i.

[Anonym bruker]

Om det er noe vi må, og vi ikke har så veldig god tid, så pleier jeg å si at jeg forstår at han ikke vil, men at han må likevel fordi at sånn og sånn. Også gjennomfører jeg det bare, uavhengig av respons eller om han gjør motstand.

 

Har vi tid, og jeg er i humør til det, så kan jeg også gjøre det til en lek, som noen andre her beskriver.

 

Om det er noe vi ikke er nødt til, så vurderer jeg om han kan få det som han vil denne gangen, evt. gir ham et annet alternativ. F.eks. en lørdag det var stiv kuling og vi bare skulle være inne, og han ikke ville skifte fra pysjen, så sa jeg at han kunne få beholde pysjen, men bleia måtte skiftes.

 

Om det er noe han ikke vil gjøre som det ikke er mulig å tvinge ham til (f.eks. rydde lekene), så blir det ikke noe barne-tv før det er gjort. Jo mer tid han bruker på å ikke ville, jo mindre tid blir det til barne-tv. Virker som han begynner å skjønne det nå.

 

Jeg vet ikke om dette er riktig måte å gjøre det på, men det pleier å funke fint her.

Anonymous poster hash: c9aec...ce0