Har en i familien som drikker alt for mye :(

[Anonym bruker]

Men han vil ikke innse det selv, er faktisk redd han har et problem. Han er halvtidspappa og har datteren denne uken. Min mann og vårt barn var på besøk hos dem i dag, og da greide han å tylle i seg hvertfall 4 0,5 l øl. Det var mens mannen min var der.

 

Jeg har også vært der med barnet vårt, han hadde datteren sin og han tømte innpå med øl. Vet han drikker masse i helgene også. Begynner å bli bekymra. En gang hadde vi behov for han som sjåfør, da jeg ble akutt syk og måtte på legevakt med påfølgende innleggelse, han kunne ikke kjøre pga han hadde drukket øl. Jeg synes det er skremmende tendenser.

 

Men i denne familien skal man ikke si noe som ikke er fordelaktig. Alt skal ties ihjel. Ingen vi kan ta det opp med heller. Vet han har problemer med å skjøtte jobben. Han har en diagnose som er slitsom i perioder, men er nå redd han bruker dette som et skalkeskjul og blir hjemme pga for mye alkohol dagen før. Via-via vet jeg han har press på seg fra jobb nå, at han rett og slett er i fare for å miste jobben.

 

Jeg er feig nå kjenner jeg, burde konfrontert han. Men han mangler selvkontroll og vilje når det kommer til usunne vaner (røyk, snus, alkohol, junk), det syens på vekta og tennene.

Anonymous poster hash: f7073...7b4

[Anonym bruker]

Hvis han er full når han har ungene hadde jeg levert en bekymringsmelding.

Hva sier moren til barnet?

 

Anonymous poster hash: 4b5db...e5d

[Anonym bruker]

Hun vet nok ikke hvor mye det er. Han er stor, så han tåler nok mye øl før han blir full. Men jeg forsvarer det ikke uansett. Synes han skal være kjørbar når han er alene med jenta. Blir så lei meg av dette:( Dessuten er det dårlige vaner å videreføre på et lite barn også. Barn og alkohol hører ikke sammen, men han er så opptatt av at barnet skal lære seg at man kan drikke alkohol for å kose seg også. Yeah, right.

Anonymous poster hash: f7073...7b4

[Anonym bruker]

Sier som # 2... jeg ville sendt bekymringsmelding!

Hvis han er alene med barn og drikker så mye på hverdager, da er det all grunn å sende en bekymringsmelding!

 

Hvis din mistanke om at han bruker diagnosen for å utebli på jobben når det egentlig er alkoholforbruket som er årsaken - da ville jeg ikke tatt det opp direkte med ham. Han kommer ikke til å si "ja, selvfølgelig, du har helt rett, jeg må slutte å drikke"... og så gjøre det. Han kommer bare til å bli flinkere til å skjule det.

 

Send en bekymringsmelding!

Anonymous poster hash: 28ec7...ecc

[PRobert]

Du BEGYNNER å bli bekymret??

 

Her ringer det så høyt i mine bjeller at jeg må holde for ørene. SELVSAGT skal du ringe barnevernet og ikke minst mora til denne ungen. Nok tafatthet nå, på tide å gjøre noe.

 

Orker ikke være anonym en gang. Det er superviktig at du gjør dette, for barnets del!

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke sant, jeg begynner ikke å bli bekymret. Jeg er. Får stadig bekreftelser på at inntaket er for høyt. Tidvis får vi en del "rare" sms`er fra han, litt ut av det blå. Mistenker da - men vet jo selvsagt ikke.

 

Ja, føler meg tafatt nå skal sove på det og se hva jeg gjør i morgen. Tror jeg vil velge å prate med han. Har tidvis god kontakt med han, hvor vi kan prate om litt "dypere" ting, så jeg får vel kvinne meg opp og ta en tur til han. Si at det bekymrer meg og at han må gjøre noe med det, ellers vil jeg ta kontakt med mor og evt gå enda videre med det.

 

Det er vanskelig, han forguder jenta, og gjør alt for henne. Han er en god far, utenom det med alkoholen. Han røyker ikke foran henne.

Anonymous poster hash: f7073...7b4

[PRobert]

Han er IKKE en god far når han drikker så mye. Det er fakta. Å prate med ham, tjah. Du kan prøve. 

 

Bare lov meg at du ikke tror på ham for fem flate hvis han sier han skal slutte.

[Anonym bruker]

 

Nei, det er ikke sant, jeg begynner ikke å bli bekymret. Jeg er. Får stadig bekreftelser på at inntaket er for høyt. Tidvis får vi en del "rare" sms`er fra han, litt ut av det blå. Mistenker da - men vet jo selvsagt ikke.

 

Ja, føler meg tafatt nå skal sove på det og se hva jeg gjør i morgen. Tror jeg vil velge å prate med han. Har tidvis god kontakt med han, hvor vi kan prate om litt "dypere" ting, så jeg får vel kvinne meg opp og ta en tur til han. Si at det bekymrer meg og at han må gjøre noe med det, ellers vil jeg ta kontakt med mor og evt gå enda videre med det.

 

Det er vanskelig, han forguder jenta, og gjør alt for henne. Han er en god far, utenom det med alkoholen. Han røyker ikke foran henne.

 

Anonymous poster hash: f7073...7b4

 

 

Hvis du skal snakke med ham så må du også stille veldig klare og tydelige krav til ham.

 

Du skriver at han er en god far, utenom det med alkoholen. Jeg kunne kjøpe den hvis han ikke drakk når han hadde datteren hos seg. Men når han stadig blir beruset når han har datteren sin hos seg, da er han ikke lenger noen god far - beklager å si det, men her lurer du deg selv!!

 

Du skriver at han vil gjøre alt for datteren sin. Hvis det er sant, så vil han slutte å drikke når han har datteren sin hos seg. Og det er ikke godt nok om han bare slutter å drikke seg beruset når hun er våken, han må slutte helt. Greier han ikke det så er han ikke villig til å gjøre alt for datteren sin. Og greier han ikke å slutte så har han et alkoholproblem. Har han det så bør han ikke ha ansvar for datteren alene!

 

Still krav, følg ham til lege hvor han innrømmer hvor mye han drikker, diskuter hvordan han kan få oppfølging for sitt rusproblem. Dette er i høyeste grad noe legen hans bør vite om. Hvis mannen risikerer å miste jobben tilsynelatende pga en diagnose, men han egentlig er alkoholiker, så er det kjempeviktig at legen vet om det slik at han kan få riktig behandling.

 

Som jeg skrev over her - hvis du bare prater med ham så risikerer du bare at han blir flinkere å skjule det for dere og andre. Det vil bli enda verre for datteren hans! Du blir kanskje fornøyd fordi du da ikke ser han drikker. Men datteren hans må likevel forholde seg til en stadig beruset pappa. Hun har ikke noe valg.

 

Her må du komme deg ut av tafattheten din og gjøre noe! Om du snakker med ham så må du på forhånd bestemme deg for hvilke krav du skal stille, hva han må gjøre og hvilke tilbakemeldinger du må få.

Men er du villig til å ta på deg oppfølgingen av hans rusavvenning?

Jeg ville sendt en bekymringsmelding uansett! Hvis problemet hans er lite så er det jo ikke noe problem, da bare endrer han seg og beviser det. Men da er du trygg på at datteren hans ikke bare må fortsette å leve med det som han ellers kommer til å skjule for andre.

 

Du skriver at han må gjøre noe med det, hvis ikke så vil du gå videre til mor.

Tenk deg at dette var din egen datter. Pappaen hennes hadde henne på samvær og ruset seg hver gang hun var hos ham. Folk visste det, men gjorde ikke noe med det. Du fikk ikke en gang vite om det, fordi de ville skåne han som drakk.... Ville du som mor synes at det var ok?

 

 

 

Anonymous poster hash: 28ec7...ecc

[ærlig talt]

Hva mener mannen din om dette? Vil han også tie om dette? Kan dere sammen gå til barnevernet og be om råd, ev. levere bekymringsmelding?

[SnekkerPelle]

Jeg synes det er fair å gi folk en sjanse. Prat med han før du evt tar det videre.

Det er som oftest en grunn til at folk drikker, ingen andre enn han kan ordne opp i sitt liv.

[PRobert]

Hvordan gikk det?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er fair å gi folk en sjanse. Prat med han før du evt tar det videre.

Det er som oftest en grunn til at folk drikker, ingen andre enn han kan ordne opp i sitt liv.

 

Jeg er enig med deg i at det som regel alltid er en grunn til at folk drikker, og det er som regel andre problemer som gjør det. Det er alltid fair å gi folk en sjanse, enig der også. Men når det er barn inne i bildet så kan man ikke bare snakke. Man må sørge for at personen ikke får sjansen til å begynne å skjule rusmisbruket sitt.

Kanskje greier han f.eks. å begynne å ikke drikke før datteren har lagt seg, men hva da om han ender å kjøre henne i fylla til skolen dagen etterpå fordi han drakk for mye for sent?

 

Jeg er helt med på tankegangen din, og hadde det ikke vært for at han halvparten av tiden er alene med datteren.... eller skal man heller si at datteren er alene med ham.... så hadde jeg vært enig med deg.

 

Det skal selvfølgelig gjøres på en ok måte, men datteren har ikke råd til at han skal prøve og feile fremover hvis han fortsatt skal ha henne halvparten av tiden. Det eneste rette her er å varsle mor og snakke med ham og sørge for at han søker hjelp.

 

Anonymous poster hash: 28ec7...ecc

[SnekkerPelle]

Jeg ville uansett snakket med han først. Det burde få han på andre tanker og ønske om å gjøre det beste for seg selv og datteren. Vis at du mener alvor!

[Anonym bruker]

Dytt. Jeg vil gjerne vite om noe har blitt gjort.

Anonymous poster hash: 89fb7...42c

[Anonym bruker]

 

Nei, det er ikke sant, jeg begynner ikke å bli bekymret. Jeg er. Får stadig bekreftelser på at inntaket er for høyt. Tidvis får vi en del "rare" sms`er fra han, litt ut av det blå. Mistenker da - men vet jo selvsagt ikke.

 

Ja, føler meg tafatt nå skal sove på det og se hva jeg gjør i morgen. Tror jeg vil velge å prate med han. Har tidvis god kontakt med han, hvor vi kan prate om litt "dypere" ting, så jeg får vel kvinne meg opp og ta en tur til han. Si at det bekymrer meg og at han må gjøre noe med det, ellers vil jeg ta kontakt med mor og evt gå enda videre med det.

 

Det er vanskelig, han forguder jenta, og gjør alt for henne. Han er en god far, utenom det med alkoholen. Han røyker ikke foran henne.

 

Anonymous poster hash: f7073...7b4

 

Håper nervesystemet ditt er sterkt, blir tøfft å leve den dagen det skjer nnoe med barnet pga alkoholen og DU ikke har gjordt noe riktig for å stoppe det.. Skam deg

 

Anonymous poster hash: 39922...e79

[Anonym bruker]

Jeg har ikke pratet med han enda, har diskutert det opp og ned med mannen. Jeg vil ikke ta det opp med han mens han har jenta. De skifter på søndag, så skal ta det med han etter da.

 

Jeg kan ikke ta på meg å følge han opp, men jeg kan bli med han til lege i første omgang. Det skal sies at jeg kan ikke med sikkerhet si at han bruker sykdommen for å skjule alkoholoverforbruk. Jeg har sagt til mannen at det er en mulighet. Jeg skal også ta en prat med hans mor.

 

Men jeg har en foreløpig plan. Dere mener vel burde gått fortere og hardere frem, men det er ikke sånn at han er stupfull hver kveld. Men jeg mistenker sterkt at han drikker mer eller mindre hver kveld.

 

Det handler ikke om at jeg skal tie, men jeg vil gjøre det som er rett. Kan hende er jeg altfor mistenksom også. Jeg har ikke kontakt med han hver dag. Men jeg skal ta det opp med han. Forsøke å oppmuntre til mer trening og aktivitet...

 

Anonymous poster hash: f7073...7b4