The one who got away

[Anonym bruker]

For snart 9 år siden traff jeg en fantastisk mann, en mann som er flere år eldre enn meg selv og som tok meg med storm. Kjekk, snill, morsom, ja hele pakken. Vi hadde et kort seksuelt forhold da jeg like etter å ha truffet denne mannen traff min nåværende samboer. Jeg visste ikke på den tiden at jeg faktisk var forelsket i denne mannen, men ettersom årene har gått har jeg skjønt at jeg ikke er ferdig med ham. Vi har ingen kontakt idag, vi bor i hver vår by og har stiftet familie på hver vår kant. Av og til støter vi på hverandre når jeg er i byen, men det er også dèt.

 

Problemet mitt er at han stadig dukker opp i drømmene mine, selv når det har gått evigheter siden jeg sist tenkte på ham. For litt siden fant jeg ut at han har blitt far og det traff meg litt i magen, jeg har rett og slett innsett at jeg var for rask med valget mitt på den tiden. Jeg og min nåværende samboer er ikke lykkelige lenger og dette er kanskje hovedårsaken til at disse tankene stadig dukker opp. Jeg føler rett og slett en form for kjærlighetssorg og lurer på om det er noen flere her som kan dele erfaringer rundt hvordan komme over "the one who got away"?

 

*Føler meg helt teit nå,men måtte bare få det ut et sted*

Anonymous poster hash: 5ccda...5f4

[Anonym bruker]

Jeg har det som det. Han var også en del eldre enn meg, og det varte ganske kort. Først nå i etterkant jeg skjønner hvor flott han var. Jeg har nå samboer og ett barn. Vi er heller ikke serlig lykkelige, og jeg tenker faktisk på å bryte ut. Men, han min er faktisk singel da, og ingen barn, og bor relativt  nærme, men om det kunne blitt noe mellom oss igjen vet jeg ikke.. Han er 14 år eldre enn meg da, så er jo ganske stor aldersforskjell. Men herregud så herlig vi hadde det sammen <3 

Anonymous poster hash: 72cf8...62e

[Anonym bruker]

Jeg har en slik, vil alltid lure på hva som kunne skjedd hvis vi hadde valgt det anderledes. Han er gift.

Jeg har en eller to til som har betydd ektra mye for meg som også er litt slik.

Min erfaring er at hvis et forhold er i ferd med å gå mot brudd så bruker tankene på den/de andre å komme opp igjen. Kanskje jeg finner en trygghet eller "trøst" i at det er en som liker meg der ute (selv om det ikke ble noe mer)? Jeg vet ikke.

 

Men det at du tenker på han andre, det kan nok bety to ting. Enten så er han den som aldri skulle blitt borte, en man alltid vil ha følelser for. Eller så er det fordi du er i ferd med å distansere deg fra nåværende samboer og finner trøst/flukt i tanken om den forrige som ga deg de riktige følelsene.

 

Men jeg har ingen fasit...

 

 

Anonymous poster hash: 3c162...a4e

[Anonym bruker]

Takk for svar, er godt å se at jeg ikke er den eneste som lever med disse følelsene. Jeg tror nok vedkommende var mannen som aldri skulle ha forsvunnet fra mitt liv, jeg har hatt det slik som dette i flere år og med jevne mellomrom, jeg har bare ikke innsett før i senere tid at følelsene mine stakk dypere enn som så. Det er faktisk ille når man må leve slik, for jeg regner med at jeg aldri vil få sjansen med ham igjen..

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ccda...5f4

[Anonym bruker]

Lett å tenke at en du ikke har levd med er bedre enn han var også. For alt du vet var han en rotekopp som forventet at fruen skulle gjøre alt og som tilbrakte nettene rundt i sengene til andre beundrerinner. 

 

Kom deg videre. Dette ødelegger bare for deg. 

Anonymous poster hash: 147d0...7ca

[Anonym bruker]

 

Lett å tenke at en du ikke har levd med er bedre enn han var også. For alt du vet var han en rotekopp som forventet at fruen skulle gjøre alt og som tilbrakte nettene rundt i sengene til andre beundrerinner.

 

Kom deg videre. Dette ødelegger bare for deg.

 

Anonymous poster hash: 147d0...7ca

Ja det er lett å tenke slik når man lever med en slik du beskriver over her er litt vanskelig å komme seg videre når man ennå har følelser for noen, vil jo ikke ha det, men de vil ikke forsvinne for godt heller.

 

Anonymous poster hash: 5ccda...5f4