Noen som har 50/50 løsning på små barn?

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har nå gått fra hverandre, vi har en gutt på 16mnd. Vi er veldig flinke med han begge to. Lurer på hvordan dere andre praktiserer det med 50/50 løsning? Har barnet en fast adresse? Deler dere på alle utgifter... takk for all tips!

Anonymous poster hash: 722b0...d26

[Anonym bruker]

Man har da vel ikke 50/50 på et så lite barn. Det er jo ikke en gang anbefalt med overnatting hos den som ikke har hovedomsorgen på den alderen. Et så lite barn trenger stabilitet og trygghet. Dette kommer dere til å få høre når dere er på mekling hos familievernkontoret.

Anonymous poster hash: 1b0fa...d79

[Lillelmor]

 

Man har da vel ikke 50/50 på et så lite barn. Det er jo ikke en gang anbefalt med overnatting hos den som ikke har hovedomsorgen på den alderen. Et så lite barn trenger stabilitet og trygghet. Dette kommer dere til å få høre når dere er på mekling hos familievernkontoret.

 

Anonymous poster hash: 1b0fa...d79

 

Far gir seg ikke på noe annet.. Det tapper all energi av meg å gå å krangle med han. Da mener han at han skal ha hovedomsorgen om det skal være noe annen løsning....

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller gitt far hovedomsorgen enn å tvinge et så lite barn til å flytte annenhver uke altså, det er overhodet ikke bra for barnet.

 

Det er en grunn til et det frarådes av ekspertene og ikke en eneste domstol er villig til å dømme det, det kan være direkte skadelig for barnet...

Anonymous poster hash: 2d065...7fe

[Anonym bruker]

 

 

Man har da vel ikke 50/50 på et så lite barn. Det er jo ikke en gang anbefalt med overnatting hos den som ikke har hovedomsorgen på den alderen. Et så lite barn trenger stabilitet og trygghet. Dette kommer dere til å få høre når dere er på mekling hos familievernkontoret.

 

Anonymous poster hash: 1b0fa...d79

 

Far gir seg ikke på noe annet.. Det tapper all energi av meg å gå å krangle med han. Da mener han at han skal ha hovedomsorgen om det skal være noe annen løsning....

 

han vil uansett ikke få 50/50 når han er så liten.

Det er vel ikke anbefalt før barnet er 2-3 år så ville ikke beskymret meg for det.

 

 

Anonymous poster hash: 5a268...d2d

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde heller gitt far hovedomsorgen enn å tvinge et så lite barn til å flytte annenhver uke altså, det er overhodet ikke bra for barnet.

 

Det er en grunn til et det frarådes av ekspertene og ikke en eneste domstol er villig til å dømme det, det kan være direkte skadelig for barnet...

 

Anonymous poster hash: 2d065...7fe

 

 

Enig!

 

Anonymous poster hash: c1029...d69

[Mamma`n til turbo]

Ja da må han prøve å gå for hovedomsorgen i såfall fordi han kan ikke tvinge igjennom 50/50 og ingen rett ville heller ha dømt 50/50 på ett så lite barn. Om du ikke har noe spesielt negativt på deg så kan du bare ta det med ro, skal endel til for at far får hovedomsorg for ett så lite barn når du er en stabil omsorgsperson. Her må man tenke på barnets beste og ikke foreldrenes beste. Min eksmann syntes også det ble for sjelden å se henne annenhver helg og annenhver onsdag så det løste vi det tog slett på den måten at han stadig kom å spiste middag med oss og/eller hentet henne i barnehagen utenom sine dager og var sammen med henne en stund.

[Anonym bruker]

 

 

 

Man har da vel ikke 50/50 på et så lite barn. Det er jo ikke en gang anbefalt med overnatting hos den som ikke har hovedomsorgen på den alderen. Et så lite barn trenger stabilitet og trygghet. Dette kommer dere til å få høre når dere er på mekling hos familievernkontoret.

 

Anonymous poster hash: 1b0fa...d79

 

Far gir seg ikke på noe annet.. Det tapper all energi av meg å gå å krangle med han. Da mener han at han skal ha hovedomsorgen om det skal være noe annen løsning....

 

han vil uansett ikke få 50/50 når han er så liten.

Det er vel ikke anbefalt før barnet er 2-3 år så ville ikke beskymret meg for det.

 

 

Anonymous poster hash: 5a268...d2d

 

Er ikke anbefalt før barnet er 7 år. Og egentlig ikke etter det heller. Da skal alt ligge til rette og foreldrene må samarbeide bra og bo i nærheten av hverandre.

 

Anonymous poster hash: 1b0fa...d79

[Anonym bruker]

Aldri i livet om jeg hadde gitt fra meg hovedomsorgen bare fordi han truer!

Bare la han prøve å få 50/50 da,det er ikke sjans i havet for at han får det gjennom uansett!

Anonymous poster hash: 5a268...d2d

[Anonym bruker]

Ja da må han prøve å gå for hovedomsorgen i såfall fordi han kan ikke tvinge igjennom 50/50 og ingen rett ville heller ha dømt 50/50 på ett så lite barn. Om du ikke har noe spesielt negativt på deg så kan du bare ta det med ro, skal endel til for at far får hovedomsorg for ett så lite barn når du er en stabil omsorgsperson. Her må man tenke på barnets beste og ikke foreldrenes beste. Min eksmann syntes også det ble for sjelden å se henne annenhver helg og annenhver onsdag så det løste vi det tog slett på den måten at han stadig kom å spiste middag med oss og/eller hentet henne i barnehagen utenom sine dager og var sammen med henne en stund.

De på familiekontoret forteller hva som er rett, men de kan ikke tvinge igjennom en avtale... Dette er skikkelig vanskelig og det tærer på hele tiden... Jeg har ingenting negativt på meg, jeg er en stabil og god mor. Mener dere at jeg skal gå rettens vei?

 

Anonymous poster hash: 722b0...d26

[Anonym bruker]

 

Ja da må han prøve å gå for hovedomsorgen i såfall fordi han kan ikke tvinge igjennom 50/50 og ingen rett ville heller ha dømt 50/50 på ett så lite barn. Om du ikke har noe spesielt negativt på deg så kan du bare ta det med ro, skal endel til for at far får hovedomsorg for ett så lite barn når du er en stabil omsorgsperson. Her må man tenke på barnets beste og ikke foreldrenes beste. Min eksmann syntes også det ble for sjelden å se henne annenhver helg og annenhver onsdag så det løste vi det tog slett på den måten at han stadig kom å spiste middag med oss og/eller hentet henne i barnehagen utenom sine dager og var sammen med henne en stund.

De på familiekontoret forteller hva som er rett, men de kan ikke tvinge igjennom en avtale... Dette er skikkelig vanskelig og det tærer på hele tiden... Jeg har ingenting negativt på meg, jeg er en stabil og god mor. Mener dere at jeg skal gå rettens vei?

 

Anonymous poster hash: 722b0...d26

 

Ja! Gå retten vei!

 

Anonymous poster hash: 5a268...d2d

[Anonym bruker]

 

 

Ja da må han prøve å gå for hovedomsorgen i såfall fordi han kan ikke tvinge igjennom 50/50 og ingen rett ville heller ha dømt 50/50 på ett så lite barn. Om du ikke har noe spesielt negativt på deg så kan du bare ta det med ro, skal endel til for at far får hovedomsorg for ett så lite barn når du er en stabil omsorgsperson. Her må man tenke på barnets beste og ikke foreldrenes beste. Min eksmann syntes også det ble for sjelden å se henne annenhver helg og annenhver onsdag så det løste vi det tog slett på den måten at han stadig kom å spiste middag med oss og/eller hentet henne i barnehagen utenom sine dager og var sammen med henne en stund.

De på familiekontoret forteller hva som er rett, men de kan ikke tvinge igjennom en avtale... Dette er skikkelig vanskelig og det tærer på hele tiden... Jeg har ingenting negativt på meg, jeg er en stabil og god mor. Mener dere at jeg skal gå rettens vei?

 

Anonymous poster hash: 722b0...d26

 

Ja! Gå retten vei!

 

Anonymous poster hash: 5a268...d2d

 

Slik som dagens situasjon er så skal jeg bli student til høsten, omskolering.. jeg har ikke så mye å rutte med i måneden.. vil det da bli brukt mot meg? Å må jeg betale for advokat osv..? 

 

Anonymous poster hash: 722b0...d26

[Mamma`n til turbo]

Det er ganske naturlig at mor har hovedomsorg etter ett brudd. Hvis han ønsker hovedomsorg så må han gå til retten, ikke du såvidt jeg vet

[Anonym bruker]

 

Ja da må han prøve å gå for hovedomsorgen i såfall fordi han kan ikke tvinge igjennom 50/50 og ingen rett ville heller ha dømt 50/50 på ett så lite barn. Om du ikke har noe spesielt negativt på deg så kan du bare ta det med ro, skal endel til for at far får hovedomsorg for ett så lite barn når du er en stabil omsorgsperson. Her må man tenke på barnets beste og ikke foreldrenes beste. Min eksmann syntes også det ble for sjelden å se henne annenhver helg og annenhver onsdag så det løste vi det tog slett på den måten at han stadig kom å spiste middag med oss og/eller hentet henne i barnehagen utenom sine dager og var sammen med henne en stund.

De på familiekontoret forteller hva som er rett, men de kan ikke tvinge igjennom en avtale... Dette er skikkelig vanskelig og det tærer på hele tiden... Jeg har ingenting negativt på meg, jeg er en stabil og god mor. Mener dere at jeg skal gå rettens vei?

 

Anonymous poster hash: 722b0...d26

 

Om du mener barnet får det bedre hos deg enn hos far går du rettens vei, der vil det aldri verden bli dømt 50/50. Men du har ikke større rett på barnet enn det far har så om han er en minst like god omsorgsperson er det vel ikke verre for deg å gi hovedomsorgen til han enn det er for han å gi den til deg? En av dere må bøye av, for begge kan ikke ha hovedomsorgen...

 

Anonymous poster hash: 2d065...7fe

[Anonym bruker]

Vi har 50/50, har hatt det siden barna var 2,5 og 4,5. Noen ganger er dette eneste løsningen.

Barna har adresse hos far, da han bor nærmest skole/bhg. Vi deler ca. likt på utgifter, og barna har fullt opp med klær og leker her, og der. Så de slipper å ha med noe frem og tilbake. Bortsett fra ski og dresser, dresser henger i bhg.

Det forutsetter selvfølgelig et godt samarbeid.

Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 93846...c1b

[Anonym bruker]

 

 

Ja da må han prøve å gå for hovedomsorgen i såfall fordi han kan ikke tvinge igjennom 50/50 og ingen rett ville heller ha dømt 50/50 på ett så lite barn. Om du ikke har noe spesielt negativt på deg så kan du bare ta det med ro, skal endel til for at far får hovedomsorg for ett så lite barn når du er en stabil omsorgsperson. Her må man tenke på barnets beste og ikke foreldrenes beste. Min eksmann syntes også det ble for sjelden å se henne annenhver helg og annenhver onsdag så det løste vi det tog slett på den måten at han stadig kom å spiste middag med oss og/eller hentet henne i barnehagen utenom sine dager og var sammen med henne en stund.

De på familiekontoret forteller hva som er rett, men de kan ikke tvinge igjennom en avtale... Dette er skikkelig vanskelig og det tærer på hele tiden... Jeg har ingenting negativt på meg, jeg er en stabil og god mor. Mener dere at jeg skal gå rettens vei?

 

Anonymous poster hash: 722b0...d26

 

Om du mener barnet får det bedre hos deg enn hos far går du rettens vei, der vil det aldri verden bli dømt 50/50. Men du har ikke større rett på barnet enn det far har så om han er en minst like god omsorgsperson er det vel ikke verre for deg å gi hovedomsorgen til han enn det er for han å gi den til deg? En av dere må bøye av, for begge kan ikke ha hovedomsorgen...

 

Anonymous poster hash: 2d065...7fe

 

Hvis man er mor selv, så vet man at det er et veldig spesielt forhold mellom mor og barn.. Det er meg han vil til om han blir lei seg, når han våkner osv.... det brinner virkelig i mamma hjertet å bare tenke tanken på å gi fra seg omsorgen for barnet sitt!

 

Anonymous poster hash: 722b0...d26

[Anonym bruker]

Vi har 50/50, har hatt det siden barna var 2,5 og 4,5. Noen ganger er dette eneste løsningen.

Barna har adresse hos far, da han bor nærmest skole/bhg. Vi deler ca. likt på utgifter, og barna har fullt opp med klær og leker her, og der. Så de slipper å ha med noe frem og tilbake. Bortsett fra ski og dresser, dresser henger i bhg.

Det forutsetter selvfølgelig et godt samarbeid.

Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 93846...c1b

 

For foreldrene. Ikke for barna.

 

Anonymous poster hash: c1029...d69

[Anonym bruker]

Gå rettens vei om han truer!

Han vil ALDRI (GARANTERT) få full omsorg for et så lite barn! Da skal det boe veldig spesielt til!

 

Lykke til, ikke gi deg!

Jeg har kjempet denne kampen. Og tro meg, dette er en kamp du VIL ta!

 

 

Anonymous poster hash: 196ff...f43

[Anonym bruker]

Han må trekke deg for retten i såfall, du skal bare prate med ham på familievernkontoret og så får dere bli enige om en avtale. Frem til dere blir enige blir barnet boende hos deg selvsagt. 

Anonymous poster hash: f97c2...d64

[Anonym bruker]

Gå rettens vei om han truer!

Han vil ALDRI (GARANTERT) få full omsorg for et så lite barn! Da skal det boe veldig spesielt til!

 

Lykke til, ikke gi deg!

Jeg har kjempet denne kampen. Og tro meg, dette er en kamp du VIL ta!

 

 

Anonymous poster hash: 196ff...f43

Takk for svar. Han er selv sykemeldt og sier han har stor sjangse for å bli uføretrygdet.. å da mener han at han har så mye bedere tid enn meg.. Hvordan vil retten stille seg til noe slikt? Jeg mener selv dette sykt dårlig arbeidsmoral og latskap ( Da han ikke er så syk og kan gjøre alt annet+ at han jobber svart!)

 

Anonymous poster hash: 722b0...d26

[Anonym bruker]

Har han vært med på familievern kontoret og hørt det selv at det ikke er sunt? En ting er når det er du som sier det, men hvis han faktisk får høre det av "eksperten" selv?? For hvis han da ignorerer anbefalinger som han selv får, er han jo bare sta og egenrådig. Det vil jo ikke hjelpe barnet og da ville jeg antageligvis gått rettens vei.

Anonymous poster hash: b674a...8d2

[Anonym bruker]

 

Har han vært med på familievern kontoret og hørt det selv at det ikke er sunt? En ting er når det er du som sier det, men hvis han faktisk får høre det av "eksperten" selv?? For hvis han da ignorerer anbefalinger som han selv får, er han jo bare sta og egenrådig. Det vil jo ikke hjelpe barnet og da ville jeg antageligvis gått rettens vei.

 

Anonymous poster hash: b674a...8d2

 

Han har selv hørt det, men han mener ingen andre kan si hva som er rett for vår sønn, han er skikkelig vanskelig. Vi har vært der tre runder!

 

Anonymous poster hash: 722b0...d26

[Anonym bruker]

Lag en samværsplan som du gir han og sier at slik blir det! Om han velger å trekke deg for retten så får han heller gjøre det. Aldri i verden om jeg hadde latt mitt barn vokse opp med en latsekk til far som snylter til seg uføretrygd! Du vet at slkt går i arv ikke sant? Jeg hadde tom truet han med å melde han til NAV, om jeg måtte. Her må du IKKE gi deg HI.

 

Ps: jeg er vanligvis en pådriver for at mor og far er like gode omsorgspersoner, men i ditt tilfelle er det ingen tvil om at sønnen deres bør være mest hos deg!

Anonymous poster hash: 858c3...d22

[Anonym bruker]

og du...Har du forsøkt å "gi fra deg" barnebidraget? Det gjorde jeg og vips fikk jeg hovedomsorgen :/

Anonymous poster hash: 858c3...d22

[Anonym bruker]

 

og du...Har du forsøkt å "gi fra deg" barnebidraget? Det gjorde jeg og vips fikk jeg hovedomsorgen :/

 

Anonymous poster hash: 858c3...d22

 

Begge foreldre har ansvar for å forsørge barnet sitt så dette synes jeg ikke var en god ide.. Nav kan åpne sak på eget initiativ for å sikre at barnet blir forsørget av begge to.... 

 

HI ; som andre nevner - her bør du ikke gi deg. Hold fokus på hva som er best for barnet og argumenter ALLTID med det som utgangspunkt så kan du ikke tape... La han ta det til retten om han vil, det vil ikke bli idømt 50/50 på et så lite barn... 

 

Anonymous poster hash: 90373...88b