Gjest Fru Banderas Skrevet 4. februar 2014 #1 Skrevet 4. februar 2014 Leidis! Ville dere anbefalt noen å ta: Sosialt arbeid (og bli sosiognom) Vernepleier Sykepleier dersom personens kall høyt og rungende roper: Du skal hjelpe mennesker. ?
Gjest Fru Banderas Skrevet 4. februar 2014 #3 Skrevet 4. februar 2014 Fordi.......? Fordi det man kan bli med vernepleiern kan man også bli med sosiognomen, samt at man med sosiognomen kan bli enda mer og?
☆☆☆ Skrevet 4. februar 2014 #4 Skrevet 4. februar 2014 Sosionom, då det er større moglegheiter til arbeid som ikkje inneber turnus.
Ziva Skrevet 4. februar 2014 #5 Skrevet 4. februar 2014 Fordi jeg kjenner alt for mange vernepleier som jobber i limbo på aldershjem. Og altfor mange sykepleiere som ikke trives i yrket lenger og har resignert.
sug lut Skrevet 4. februar 2014 #6 Skrevet 4. februar 2014 Jeg synes du bør bli gnom. Du har en nydelig gnomesjel.
Mrs Smutt & Smilende Skrevet 4. februar 2014 #7 Skrevet 4. februar 2014 Absolutt definitivt gnom! Gnomer er fine og kan hjelpe med mye og nedslagsfeltet er stort!
Gjest Fru Banderas Skrevet 4. februar 2014 #8 Skrevet 4. februar 2014 Noe som også trekker opp er muligheten for å lage en mye kulere tittel bare ved å legge til én bokstav. Kvernepleier er også litt morsomt da. Takker for tips!
Light of my life Skrevet 5. februar 2014 #9 Skrevet 5. februar 2014 Jeg stemmer også for gnom! Er vel mer varierte jobbmuligheter som gnom, enn de andre alternativene.
Gjest Fru Banderas Skrevet 5. februar 2014 #10 Skrevet 5. februar 2014 Men: Hva er det eventuelt en kvernepleier kommer til å få, av positive tilbud, som en gnom ikke vil få nettopp fordi det finnes kvernepleiere? Er en gnom dømt til papirflytting mens en kvern kan fysisk hjelpe menneskene?
bIomstre Skrevet 5. februar 2014 #11 Skrevet 5. februar 2014 Noe som også trekker opp er muligheten for å lage en mye kulere tittel bare ved å legge til én bokstav. Kvernepleier er også litt morsomt da. Takker for tips! Bare passe på at du ikke blir sosioPat-etica!
Gjest Fru Banderas Skrevet 5. februar 2014 #12 Skrevet 5. februar 2014 En god grunn til at jeg ikke bør bli psykolog. Psykopatetica.
sug lut Skrevet 5. februar 2014 #13 Skrevet 5. februar 2014 Tenk også på hvem som tjener best dersom det er jevnt løp - det er pengene vi lever av, uansett hvor mange luftig antimaterialistiske tanker man har når man har nok av dem.
Iiiiik Skrevet 5. februar 2014 #14 Skrevet 5. februar 2014 Er jo ikke lett å gi råd når jeg ikke kjenner deg. Sjekk med FO hvilke typer jobber deres sosionom- og vernepleierjobber deres medlemmer har og ta stilling til hva som virker fristende. Mange sosionomer jobber vel i NAV og er mest papirflyttere, men de jobber også i barnevernet og det er kliniske sosionomer på BUP og de jobber jo med behandling av barn og ungdom. Vernepleiere er attraktive i barnevernsinstitusjoner f.eks, i rusbehandling osv i tillegg til i omsorg for psykisk utvikklingshemmede. For meg er nok vernepleier er mer attraktiv grunnutdanning, men jeg tror sosionomer har flere spennende viderutdanningsmuligheter.
amandine Skrevet 5. februar 2014 #15 Skrevet 5. februar 2014 Og jeg stemmer tommel opp for sykepleier... Men det er nå fordi det blir mitt valg. Og fordi det vil gi meg drømmejobben min. Det er nok kanskje mer praktisk og kanskje mer lønnsomt(?) å være gnom? Turnus er tøft men gir også muligheter. Du må ikke nødvendigvis jobbe vanlig turnus, du kan også jobbe natt som er forenlig med å være mye mamma ved siden av (om ungen har overnattingsmuligheter eller pass de nettene du er borte), og det er mulig å forene med videre studier om det er ønskelig. Alle yrkene er vel tøffe i seg, - du må gi mye og hele tiden, men du får mye igjen også. Bare ikke så mye penger..
tro1986 Skrevet 5. februar 2014 #16 Skrevet 5. februar 2014 Sosionomer kan også jobbe på sykehus, jobber på psykiatrisk avd og der hjelper de pasienter me med økonomiske problemer, bosted og sikkert annet også
Gjest Fru Banderas Skrevet 6. februar 2014 #17 Skrevet 6. februar 2014 Det som trekker ned for sykepleier (fordi det egentlig er veldig positivt, og kan brukes til så mye, samt som en veldig god start med uendelige muligheter videre) er at jeg besvimer når det er førstehjelpskurs. Og jeg overdriver ikke. Jeg tåler blod, sår og kutt, injeksjoner og prøver, men blir akutt fysisk dårlig når det er indre greier. Går i bakken når jeg hører to minutter om lunger f.eks. Har pr. i dag en jobb som innebærer noe medisinsk, og det er slettes ikke noe problem overhodet, fordi det ikke er lunger, blodårer til hjertet og sånt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå