Anonym bruker Skrevet 4. februar 2014 #1 Skrevet 4. februar 2014 Først huke av anonym... For 2 år siden fikk jeg ei ny venninne. Like gammel som meg. Hun fikk sitt første og jeg fikk mitt tredje barn samtidig som henne. Vi møttes litt under barseltiden. Har hele tiden følt omsorg for henne, men for over 1 år siden inviterte hun meg på middag og drinker ute. Hun sa da at hun en gang levde i et lesbisk forhold, og hun var veldig nysgjerrig på min erfaring. Og jeg har alltid ønsket å prøve, vært nysgjerrig, kun klint med jenter på dansegulvet, men har vært i forhold når anledningen virkelig har bydd seg. Og da selvfølgelig har takket pent nei. Men nå får jeg henne ikke ut av hodet. Måten hun ser på meg, smiler litt flørtende, de lange klemmene. Åh.. Som jeg lengter etter å dra henne tett inntil meg og kysse henne ømt og lenge... Men så er jeg gift..ulykkelig gift, men uansett gift. Hun er samboer, ikke helt lykkelig, men uansett samboer. Noen råd for å få disse tankene ut av hodet? Jeg er redd jeg vil miste kontrollen en gang når vi treffes for drinker.. Hva om jeg da har lest henne feil, og alt bare har vært vennlig ment og jeg leser for mye inn i det..? Noen må komme og klappe til meg tror jeg!! Anonymous poster hash: 2af4c...7e2
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2014 #2 Skrevet 4. februar 2014 Spør om hun vil tilbringe en natt med deg og mannen. Setter sikkert mannen din pris på. ;-) Anonymous poster hash: b7cee...940
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2014 #3 Skrevet 4. februar 2014 Ingen garanti for at de tankene forsvinner, men om man jobber med forholdet man er i, så er sjansen mindre for at man gir etter for følelsene. Har selv ei slik venninne, og vi vet tankene og følelsene hos den andre, med andre ord, vi vet dette er gjensidige følelser, men vi begge er i samboerskap, med unger.. Følelsene har vært der i 4 år, gir ikke slipp, men vi gjør heller ikke noe med de. Jeg elsker samboeren min, enda vi er i problemer for tiden (igjen) og hun.. Vel, vet ikke om hun og samboeren kommer til å vare lenger, men de jobber med det, i forsøk på å gi ungen sin en oppvekst med begge foreldrene, og det i lykkelig tilstand. Alt jeg vet, er at jeg hadde ikke tenkt meg to ganger om engang, om vi begge skulle bli single, og da hadde jeg gått etter et forhold med henne, ikke bare sex. Nå er vi begge bifile da, og det er vi åpne om ovenfor "alle" (vi utlyser det jo ikke, men spør folk, så sier vi det) Og der... Ble denne anonym. Anonymous poster hash: c5568...a35
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå