Jeg sliter med 5 åringen min..

[Anonym bruker]

Hun er snart 6, snill som bare det og omtenksom men det går i perioder. Hun har alltid vært veldig sta og bestemt og er veldig forskjellig fra lillesøsteren. I kveld lå lillesøsteren på golvet og hun på 5 "jumpet" over henne og deisa ned på magen hennes, skal ikke si det var planlagt men hun var veldig klar over at søsteren lå der og at hun landa på magen hennes. Hun på 5 begynner å le, minste bagynner å gråte som bare det.

Jeg sier hun må komme å si unnskyld men det nekter hun og begynner selv å gråte, jeg sier hun må gå ut fra badet(vi var i leggeinga) og komme tilbake når hun har roet seg og er klar til å si unnskyld. Nekter fortsatt, står inne på badet og hyler, jeg blir med henne ut fra badet og sier hun må vente utenfor og går tilbake til badet og lukker døra. Det blir stor oppstandelse og hun på 5 prøver å sparke opp baderomsdøra med det reaultat at hun får vondt i foten og gråter enda mer. Hun hyler at jeg skal komme å blåse på og jeg sier at det gjør jeg gjerne etter at hun har sagt unnskyld til lillesøsteren, noe hun fortsatt nekter. Det er andre barn i huset som har lagt seg men hun bryr seg ikke om dem og gråter høyt og hyler, ligger i senga. Jeg kommer inn å sier at nå må hun være stille, hun kan velge, vi går og hun sier unnskyld til lillesøster og jeg blåser på foten ol eller jeg sier god natt med den gang og hun må være stille. Hun vil ingenting, bråker like mye når jeg ikke gjør det hun vil..  Hvis du ikke er still nå så tar jeg ene leken din sier jeg..hun bryr seg ikke, jeg tar leken og hun hyler enda mer.. Gjør det samme enda en gang, ingen forståelse i det hele tatt.. Tredje gang hyler hun ikke fult så mye og jeg hører nå at hun ligger i senga og holder på  med noe der og har sluttet å hyle. Har 2-3 leker i oppbevaring her på stua..

Aner ikke om jeg er på jordet eller ikke, føler meg sånn for når hun får disse "faukene" så er det ingenting jeg føler hjelper. Hva hadde dere gjort i lignende situasjon?

Anonymous poster hash: 3fd4d...314

[Anonym bruker]

Er ikke så ofte Junior slår seg vrang lenger, men npr han gjør det blir han sendt på rommet for å roe seg ned med beskjed om å komme ut igjen når han er klar til å opføre seg på en sivilisert måte. Vi jobbet veldig mye med selvkontroll når han var mindre, han er av den bestemte og egenrådige typen og kunne lett blitt en tyrann om vi ikke hadde vært ganske strenge når han var liten. Nå er det stort sett nok signalisere at han har passert en grense.

 

Anonymous poster hash: 01fef...fcb

[Anonym bruker]

Det høres da ut som om du gjør det beste du kan i situasjonen. Noen ganger er det bare fullstendig vranglås, og da er det heller lite som nytter. Fortsett som du gjør, ville jeg sagt.

 

Må legge til at eldste min var også en slik som ofte kunne gå i vranglås, spesielt i den alderen din er nå. Jeg var fryktelig fortvilet og prøvde alt mulig og alle mulige råd og teknikker. Ingenting hjalp særlig.

 

Men ungen er i dag harmonisk og grei, empatisk og høflig, så ikke tenk at det varer i evigheter. Helsesøster fortalte at det ofte vil være en vrien periode rundt selsårsalderen, spesielt hos jenter.

 

Anonymous poster hash: 9abfc...c65