råd ang separasjon/pause

[Anonym bruker]

Noen som har noen tips om hvordan en går frem? Jeg er lura lei av at maen ser på seg som kongelig å fader ikke klarer gjøre en drit me barna eller hjelpe hjemme.. Går ut å gjør så han vil når han vet jeg har avtaler slik at jeg må sitte hjemme.. Har lust å pakke litt små ting til meg å barna å bare reise vekk et par dager for å skremme han om at nok er nok. Men har desverre ingen familie å være hos som har plass til meg og mine to barn..

 

 

Anonymous poster hash: a8bcc...884

[2barns mor]

Hva med å ta deg en skikkelig prat med mannen? Sette dere ned, så forklarer du han at du trenger litt hjelp og avlastning både med husarbeid og barn, at fritidsaktiviteter må komme lenger bak i rekken over daglige gjøremål?

 

Ikke sikkert han skjønner noe hvis du bare pakker og reiser uten å si noe?

[Anonym bruker]

Har satt foten ned utallige ganger. Tilogmed prøvd med parterapi. Så siste løsning er å reise vekk litt..

 

Anonymous poster hash: a8bcc...884

[Anonym bruker]

Eldste barnet er 3 år å han har hatt henne med ut på ting 2 ganger på de 3 åra. Hele dagene sitter han bare i sofaen å ser tv eller spiller på tlf... Ikke hjelper han med noe som helst å økonomisk kjører han oss på ræva..

 

Anonymous poster hash: a8bcc...884

[Anonym bruker]

Har satt foten ned utallige ganger. Tilogmed prøvd med parterapi. Så siste løsning er å reise vekk litt..

 

Anonymous poster hash: a8bcc...884

La ungene være igjen hos han og dra bort 14 dager. Da får han seg nok en tankevekker

 

Anonymous poster hash: d9035...234

[Anonym bruker]

Reis nå i hvert fall IKKE fra barna om han er som du forteller! Ta dem med deg og reis bort noen dager - om du ikke har familie i nærheten kan du kanskje bo hos ei venninne eller lignende?

Bare for å "advare" deg (og snakker nå av erfaring) : om du får ei stund borte fra han kan det være at du ALDRI ønsker deg tilbake!

Jeg brukte selv lang tid på å våge å ta steget, og nå er separasjonsåret snart over. Da jeg fikk ting litt på avstand innså jeg at jeg slettes ikke vil tilbake til det livet! Blir skilsmisse her ja!

Det er mye å gjøre som alenemor, men jeg har god trening fra før av! Største forskjellen er at nå gjør jeg det jeg må uten sinne og frustrasjon over tenåringsmannen som furter i sofaen! Han kan noen andre få overta om de vil ;-)

Og barna? De er mye mer harmoniske og trygge, og når de er sammen med pappaen (som er annenhver helg ca - han er ikke veldig engasjert nå heller), så har de faktisk hatt det veldig fint! Nå må han jo yte litt om han vil være sammen med dem!

Vinn-vinn både for barna og for meg! Mannen har jeg ikke spurt, men mistenker han for å nyte de rolige dagene mellom barnehelgene til fulle. Han er langtidssykmeldt og gjør null og nada.......

Anonymous poster hash: d5814...8a0

[Anonym bruker]

Ånei, barna reiser jeg aldri ifra. Jeg stoler ikke nok på han til å ta seg av dem. Så de blir med meg er tross alt jeg som gjør alt. Er det jeg er redd for kan bli resultatet.. At jeg rett og slett velger å ikke komme tilbake. Men slik som ting er så er de gjerne for de beste vist jeg innser uten han hvor mye bedre de er å ha alt alene. Som du over sier da slipper jeg å irritere meg over maen som aldri gjør noe.. ) ja må nok ta steget å "reise" bort noen dager med barna. Er eneste sjansen jeg vil gi det for at han skal kunne vise hva han vil. Selv om de nok blir tungt å være alenemor. Men er vel bedre å faktisk være alenemor uten mann en alenemor med mann.

 

Anonymous poster hash: a8bcc...884

[Gjest Lykkeliggift_]

Ånei, barna reiser jeg aldri ifra. Jeg stoler ikke nok på han til å ta seg av dem. Så de blir med meg er tross alt jeg som gjør alt. Er det jeg er redd for kan bli resultatet.. At jeg rett og slett velger å ikke komme tilbake. Men slik som ting er så er de gjerne for de beste vist jeg innser uten han hvor mye bedre de er å ha alt alene. Som du over sier da slipper jeg å irritere meg over maen som aldri gjør noe.. ) ja må nok ta steget å "reise" bort noen dager med barna. Er eneste sjansen jeg vil gi det for at han skal kunne vise hva han vil. Selv om de nok blir tungt å være alenemor. Men er vel bedre å faktisk være alenemor uten mann en alenemor med mann.

 

Anonymous poster hash: a8bcc...884

 

 

Min mening at man ikke tar PAUSE i forholdet når man er gift og har barn. Det er noe man driver med når man er 14 år gammel. Men å reise vekk med barna for å ha noen rolige dager og tenke over ting og tang kan være produktivt. Slik du beskriver ham hadde jeg dratt og ikke sett meg tilbake, og jeg er ikke den som skriker "skilsmisse" med en gang man har hatt en krangel. En mann som oppfører seg som han er på hotell og restaurant og ikke gidder å bidra er ikke moden nok til å ha ansvar for familie.

[Anonym bruker]

Skremme han til hva da? Skjerpe seg? Det skjer ikke!

Kvitt deg med fyren!

 

Anonymous poster hash: fa84b...523

[Anonym bruker]

For det første skal ikke mannen "hjelpe til" hjemme eller "hjelpe til" med barna.

Det er også hans hjem og hans barn og da skal han gjøre sin del.

 

Jobber han ikke? Kan han være deprimert?

Anonymous poster hash: d2bbe...17e

[Anonym bruker]

Nå får vi bare høre din side av saken, men han høres veldig umoden ut.

 

Hvor gamle er begge barna og hvor lenge har dere vært par?

Har dere hatt det bedre sammen før eller har han aldri gjort sin del hjemme?

 

Jeg synes synd på deg, det høres veldig tøft ut.

 

 

Anonymous poster hash: d2bbe...17e

[Anonym bruker]

Jeg var også alenemor med mann. Følte han var som en femtenåring i måten han var på. Det var turn off på alle måter.. Jeg har det kjempebra nå. Rydder etter meg og barnet og er mye mindre anspent. Vi prøvde forskjellig uten at det hjalp noe. Evt bare en uke i slengen.. Da han satt hos parterapeuten og sa at han gjorde 40% av husarbeidet, så skjønte jeg vel at slaget var tapt. Og han tok IKKE noe særlig ansvar for 'manneoppgaver' ute heller. Neste gang skal jeg finne meg en snill MANN. Og se litt om han mener det han sier (handling bak ordene..)

 

Separasjon er jo som en pause. Kanskje det er veien å gå.

 

Anonymous poster hash: 7c48d...7c3

[Anonym bruker]

Når jeg sier pause så mener jeg rett og slett og reise bort noen dager han var ikke slik, men når vi fikk barn ble han slik. Han er vandt med at mora tar seg av alt å tok seg av eldste dattera hans barna er 2 og 3 år:)) her

 

Anonymous poster hash: a8bcc...884

[Anonym bruker]

Han sitter heime på ræva for tiden, eller så er han med kompiser til langt på natt.. Deprimert?nei de tviler jeg på.. Vi har vert gift i snart 4 år:)

 

Anonymous poster hash: a8bcc...884

[Anonym bruker]

På parterapi la han seg lang flat å bekreftet alt jeg sa å forsto hvorfor jeg var som jeg var. Så han ble bedre å ting ble topp hjemme. Hekt til terapeuten sa vi ikke trengte mer timer. Da var han tilbake til den gammle seg igjen :/ når de kommer til intimitet vel nei det er de lite av i huset.. Orker ikke har nok med alt annet.

 

Anonymous poster hash: a8bcc...884

[Anonym bruker]

Snakket nettop med han om at jeg snart vurdere å reise vist de ikke blir bedre. Å vet dere hva? Han vinket til meg å sa hade bra å så videre på tv. Nei dette gidder ikke jeg mere av..

 

Anonymous poster hash: a8bcc...884

[Anonym bruker]

Åh herre! nei kom deg bort fra han!

 

Anonymous poster hash: 18e03...ed7