Det og bytte på og sove lenge..

[Anonym bruker]

I helgene! Er det bare meg som står opp med barna hver dag og hver helg? Har gjort dette de siste 6!! Årene, med alle barna. Uansett om jeg har vært ute eller våken lenge. Siden førstemann ble født kan jeg ikke huske og ha sovet lengere enn til ni, da Pga at barna sov så lenge:)

 

Anonymous poster hash: b385c...130

[Anonym bruker]

Beklager.. Ser jeg har tulla med og/å... Får vell juling nå haha... Hi

 

Anonymous poster hash: b385c...130

[*Miss Marple*]

Det er nok ikke bare deg, det ser vi jo av forskjellige tråder her inne.

 

Spørsmålet er jo hvorfor du finner deg i det?

[Anonym bruker]

Har alltid vært slik, tenker ikke over det mer.. Dessuten får jeg angst av tanken på at ting ikke blir gjort slik det skal gjøres, altså på min måte! Er vell kontrollfreak! Hi

 

Anonymous poster hash: b385c...130

[Anonym bruker]

Det ville jeg aldri funnet meg i dersom jeg ikke var et naturlig A menneske da som uansett ville stått opp tidlig.. Men dessverre er jeg gjennomført B menneske som elsker å sove utpå om morgenen.

Her sover jeg lenge på lørdag, og mannen lenge på søndag.. Det funker flott, nå er størstemann så stor at han sitter alene nede og ser på tv og så snart minstemann er stor nok til det samme vil vi nok prøve å begge sove litt utpå og heller stå opp sammen.. Vi får se.. Poenget er at belastningen av unger som våkner tidlig helgene skal taes av begge to, men selvsagt er vi greie med hverandre dersom jeg eller han skal ut på noe.... 

Anonymous poster hash: a58b9...bda

[Superdolly]

Da våre barn var så små at de våknet tidlig, sto vi opp hver sin dag i helg og ferier. Men da måtte jeg jo også godta at mannen gjorde ting på sin egen måte, og valgte klær og frokost til ungene selv. På samme måte som han måtte godta at jeg gjorde ting slik det passet meg.

 

Dersom det er så ekstremt viktig for deg at ting må gjøres helt på din måte, da har du i grunnen lagt opp til dette selv og kan ikke forvente annet enn at mannen melder seg ut.

[Anonym bruker]

Mannen står opp både lørdag og søndag om det ikke er noe spesielt. Som nå i helgen som han er borte.

Han er A menneske og vil stå opp uansett. Jeg er B menneske og nyter å sove lenge. Som etter jeg har fått barn har regulert seg ned til ca. 09.30.

Anonymous poster hash: 0c384...9af

[Anonym bruker]

Har alltid vært slik, tenker ikke over det mer.. Dessuten får jeg angst av tanken på at ting ikke blir gjort slik det skal gjøres, altså på min måte! Er vell kontrollfreak! Hi

 

Anonymous poster hash: b385c...130

Men da er du jo ikke helt god! Hva skjer om du må bort noen dager da? Jeg regner ikke med at du har fått barn med en tilbakestående mann? Hvorfor finner han seg i å bli redusert til sæddonor og inntektskilde?

 

Anonymous poster hash: bc8cc...b7d

[Anonym bruker]

Jeg har ikke alltid vært slik, det er av den grunn at jeg alltid ha måttet gjøre det at jeg nå har vanskelig for å gi slipp! Jeg er b menneske, så det er like tungt hver morgen. Man blir jo aldri vandt til å stå opp tidlig! Jaja.. Lenge leve late menn! Trodde nesten alle var slik jeg! Hi

 

Anonymous poster hash: b385c...130

[Gjest Sekretøsa]

Sover lenge hver helg jeg :-)

[Anonym bruker]

Jeg drar aldri noen plass! Er alltid hjemme! Han synes det er helt greit og slippe snsvar! Jeg vet det er pussig leve måte, men jeg er lei av å tenke på det å diskutere det så slik er det blitt. Min egen feil at jeg finner meg i det! Hi

 

Anonymous poster hash: b385c...130

[Anonym bruker]

Når det er sagt da, så har ungene ihvertfall en aktiv mor som er tilstede 24/7:p må se litt positivt i det og!! Hi

 

Anonymous poster hash: b385c...130

[Anonym bruker]

Jeg står også opp hver dag, av den enkle grunn at mannen får skikkelig kort lunte om han må opp så tidlig, og det går utover barna. Så jeg står opp for å ikke utsette barna for dette, og fordi jeg uansett ikke får sove mer når jeg ligger og hører på kjefting og smelling.

 

Hvorfor jeg finner meg i det? Vel, jeg ville jo uansett ikke fått sove noe lenger som alenemor... Og mannen kompenserer litt med å gjøre mer husarbeid enn meg.

Anonymous poster hash: e363d...64c

[Tired mama]

Hvorfor har du funnet deg i det da?

 

Her har sover vi ut en dag hver i helgene og annenhver dag i ferier. Skulle bare mangle spør du meg!

 

Men har flere venninner som er som deg, så det er flere av dere.

[Anonym bruker]

Har alltid vært slik, tenker ikke over det mer.. Dessuten får jeg angst av tanken på at ting ikke blir gjort slik det skal gjøres, altså på min måte! Er vell kontrollfreak! Hi

 

Anonymous poster hash: b385c...130

Man hva er egentlig problemet da? Hvis du ikke stoler på at mannen fikser det så er det jo ikke hans feil med mindre han er helt ubrukelig?

Altfor mange mødre er sånn.

Skal du sove lenge må du jo stole på at han klarer seg. Selv om det ikke er på din måte er det sikkert helt innafor.

 

Anonymous poster hash: 41351...de7

[Anonym bruker]

Har ikke noe med at jeg ikke stoler på han! Det går ikke liv tapt om d ikke gjøres som jeg vil! Men tenker det er lettere at jeg gjør det, så slipper jeg å våkne til et bomba h*** hus! Jeg hadde vell ikke vært sånn om trng hadde vært anderledes fra starten. Men som jeg sier så er jeg blitt vandt til det å føler det er det beste! Betyr jo ikke at jeg ikke er trøtt fordi! Jeg bare nevner dette da det er så mange som blir hysteriske Pga mannen ikke tar sin dag/helg i blant! Hi

 

Anonymous poster hash: b385c...130

[Anonym bruker]

Sånn var her og i 2 år før jeg sluttet med det.

Da nektet jeg å stå opp med han hver helg,å faren tok til slutt hintet å sto opp med barnet.

Han tok til og med barnet ut på lekeplassen for at jeg skulle få sove i fred og ro

Da ble jeg så overrasket at jeg nesten ramlet ut av sengen

Anonymous poster hash: fc1e9...6e6