Fineste damer, fortell hva som hadde betydd mest for dere

[seigdamererbest]

Her da nettopp kommet hjem fra ferie ( og har nesten tint! Fra 22 pluss til 11 minus på 12 timer var hardt for systemet gitt). Ferien var sammen med mine foreldre og har satt i gang mange tanker hos meg.Så her er situasjonen, jeg ber ikke dere om å bestemme for meg meg fortell hva, og hvorfor, som hadde betydd mest for dere.

 

Bor da i Finland med finsk mann. Min eldste har autisme. Fikk diagnosen for 2+ år siden. Vi har et kjempeflink team som jobber med henne her: logoped 2 ganger i uken, en barnehage der alt er mulig, hun hörer til sykehuset med best kompetanse og de samarbeider flott og mye med barnehagen. Kommunen har en spesialskole med veldig godt rykte hun vil begynne på når den tiden kommer. Men vi er helt alene om alt. Familien til mannen min har gitt klar beskjed om at vi ikke prioriteres og at et barnebarn med autisme ikke passer helt inn i "den perfekte" familien de vil fremstå som. Så vi får ingen hjelp eller avlastning fra de.

 

Hjemme har jeg stor familie som mer enn gjerne vil vere med barna: besteforeldre, tanter, onkler og mange söskenbarn. Så hjelp og avlastning er tilstede. Men da må vi jo skifte hus, barnehage/skole, terapeuter og terapispråk. ( Nå har jeg alltid snakket norsk til henne, hun snakker ikke ennå men bruker bilder PECS for å kommunisere).

 

Så hva hadde dere sett på som viktisk? Er opplegget for min datter viktisk eller vil famile veie mest?

 

Hilsen en totalt forvirret meg som mister nattesövn av alle funderingene...:-(

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Har du sjekket opp hvilke muligheter det er for barnet her, om tilbudet er tilnærmet likt så er jo spørsmålet hva dere som familie ønsker. En annen viktig ting her er jo i hvor stor grad det vil virke positivt for barnet med en stor og støttende familie rundt seg?

 

Vanskelig valg, og jeg skjønner godt at dette tar fra deg nattesøvnen. Snakk med mannen og luft tankene dere har, kan komme mye godt ut av det

[Himmel og hav]

Det er vanskelig det der. Min første tanke er at nettverk er uvurderlig, og det å ha mulighet for avlastning, hjelp, flere som er glad i, flere som stimulerer, flere som vet hvordan hverdagen deres er, er et gode for både dere og barnet, og eventuelle andre barn dere har. Avlastning kan man alltid få gjennom hjelpesystemet, men det er noe annet med besteforeldre, tanter og onkler som ikke skiftes ut eller går turnus. For barnet vil jeg også tro at det å ha et større nettverk av folk som er kjent, vil være et gode. Barn som kjenner og aksepterer henne som hun er, og som ikke forsvinner når man skifter klassetrinn eller flytter.

 

Samtidig skjønner jeg frykten for å reise fra et fungerende treningsopplegg. Det er ikke en hemmelighet at det er svært varierende hva de ulike kommunene kan tilby her til lands. Noen er kjempegode, andre er langt under pari, og slipper ikke tak i et lovpålagt hjelpemiddel før man pusser advokat på dem.

 

Vi var i litt av det samme dilemmaet da vi skulle flytte for noen år siden. Vi har en gutt som trenger spesialopplegg på skolen. Vi brukte mye tid på å runge rundt til de aktuelle kommunene for å høre hva de hadde å tilby før vi valgte område å se etter hus i. Vi flyttet da nærmere den deler av familien som stiller opp, og for oss, og gutten vår, har det vært det beste vi har gjort. 

 

Lykke til med valget. Uansett er det ikke enkelt, for man forlater noe kjent, framfor noe man ikke vet hvordan blir.

[seigdamererbest]

Avlastning kan man alltid få gjennom hjelpesystemet, men det er noe annet med besteforeldre, tanter og onkler som ikke skiftes ut eller går turnus. For barnet vil jeg også tro at det å ha et større nettverk av folk som er kjent, vil være et gode. Barn som kjenner og aksepterer henne som hun er, og som ikke forsvinner når man skifter klassetrinn eller flytter.

 

Det er akkurat det jeg tenker også!

[Iiiiik]

Jeg ville nok valgt nærheten til familie. Vet ikke hvor stor forskjellen er på Finland og Norge når det gjelder offentlige tjenester, men det er godt mulig å finne det gode og tilpassete tilbudet her hjemme også. Besteforeldre som ønsker å være sammen med henne, som elsker henne nesten like høyt som det dere gjør, er minst like viktig i livsløpsperspektiv. De offentlig ansatte kan slutte, kan få ansvar for noen andre eller bli lei av jobben. 

 

Bruk litt tid på å sondere hvordan tilbudet er i det området dere ønsker å flytte til, hvis det på det sentrale østlandsområdet, varierer bydelene i Oslo mye og det samme gjør nærkommunene. Jeg ville ikke valgt Oppegård eller Nesodden, mens Lørenskog og Bærum har et godt utbygget tilbud. I Oslo er Grorud bra, det samme tror jeg faktisk Søndre Nordstrand er, mens Nordre Aker ikke er det. 

[Gjest Helle_Høygir]

Jeg tenker også litt som de andre - et nettverk rundt seg er uvirkelig - både for et barn som får så mye glede av disse menneskene og for dere som foreldre som får litt avlastning. Det vil skape et samhold som hun ikke vil få på samme måten og særlig ikke når besteforeldrene har gitt en slik beskjed.

 

Barn evner å tilpasse seg og ved å gjøre det tidlig, så vil det bidra til at det går lettere tror jeg. Men jeg ville også undersøkt nøye hvilke tilbud som finnes der familien din bor, hvilke muligheter og hva som kan forberedes til dere kommer. Snakke med kommunen, si at dere vurderer å flytte og hvilke behov hun har. Spør hva som må sendes inn av søknader og papirer i forkant slik at det meste kan være klart til dere kommer.

 

Og kanskje dere kunne tatt en tur eller to i forkant og sett på der dere skal bo, skole, bhg, kanskje få møte noen folk hun vil jobbe med? Jeg kan ikke noe særlig om autisme, men mine barn liker forberedelser og vite om ting i forkant - da blir det mindre skummelt og overgangen litt mindre brå!

[sug lut]

Itillegg til det som er nevnt over: vil det være greit for mannen din? Er jo fryktelig trist hvis dere skulle få til både tiltak og familienettverk og så i verste fall miste hverandre...

[Ziva]

Sier som Luten. Vær sikker på at dere er enige om avgjørelsen. For grunnpilaren er forholdet og dere to og deres samarbeid og kjærlighet.

 

Besteforeldre er verdt sin vekt i gull når det gjelder støtte og avlastning (når forholdet til besteforeldrene er godt).

 

Lykke til

[Mrs Smutt & Smilende]

Merker du om datteren din responderer positivt på å være med din familie og omsorgen de gir?

Nå vet jeg ikke hvor gammel hun er, men kan det være aktuelt å flytte om et par år?

Siden du er i tvil så må jo opplegget rundt henne fungere bra og at du ser at det er bra for henne.

 

Forholdet til mannen din må jo også vurderes i dette her selvfølgelig. Hva sier han? Kan du snakke med ham om det?

 

(Det var da som fasan til holdninger fra svigerfamilien din da. Tipper de vil angre på det en dag.)

[seigdamererbest]

Itillegg til det som er nevnt over: vil det være greit for mannen din? Er jo fryktelig trist hvis dere skulle få til både tiltak og familienettverk og så i verste fall miste hverandre...

Mannen er på glid. Han ser nok fordelene med stötte rundt oss. Hvis noe skal ta knekken på forholdet så er det vel heller å måtte gjöre alt selv. Innen kvelden kommer og jentene er i seng så er det ikke mye energi igjen i oss. I tillegg jobber mannen turnus så mye faller på meg. Med familie rundt er det sjanse for barnevakt så vi kan få litt alene tid.

[seigdamererbest]

Merker du om datteren din responderer positivt på å være med din familie og omsorgen de gir?

Nå vet jeg ikke hvor gammel hun er, men kan det være aktuelt å flytte om et par år?

Siden du er i tvil så må jo opplegget rundt henne fungere bra og at du ser at det er bra for henne.

 

Forholdet til mannen din må jo også vurderes i dette her selvfølgelig. Hva sier han? Kan du snakke med ham om det?

 

(Det var da som fasan til holdninger fra svigerfamilien din da. Tipper de vil angre på det en dag.)

Hun er veldig glad i min familie! Hun er 5 år og en veldig aktiv jente! Som i VELDIG aktiv... Elsker svömming, helst under vann og en i familien driver med fridykking. Lykken er tur til svömmehallen sammen :-) Hun klatrer som et ekorn og fetteren klatrer som hobby og har allerede hatt henne med en gang.

 

Og jo mer jeg skriver jo mer ser jeg at avgjörelsen fra min side er nok allerede tatt....

[ms.Pond]

Jeg har egentlig ikke noe å tilføye det som allerede er skrevet. Men hvis dere finner et tilfredsstillende tilbud i området dere i så fall flytter til, så ser jeg bare fordeler for store og små. Som det nevnes igjen og igjen her, et utvidet familienettverk, flere nære personer for datteren deres å få et godt forhold til og som gjerne vil bidra og hjelpe er sterk drakraft, i alle fall for min del.

 

Det høres på noen måter ut som om du allerede har bestemt deg litt hvor hvilken vei du heller. Og hvis mannen er ombord (det er selvsagt en avgjørende bit), så skader det vel ikke å undersøke mulighetene i nærområdet dere tenker på?  

 

Må kommentere som Mrs Smutt og Smilende, det var litt av en svigerfamilie! Trist at det skal finnes sånne holdninger innen familien.