Jeg avbryter alltid mannen når vi krangler

[Anonym bruker]

Nå er han lei, og mener jeg ikke respekterer han. Han har jo rett på en måte. Men jeg klarer ikke holde munn og MÅ si noe. Sånn har jeg alltid vært. (I skolesammenheng også - som liten hvertfall) Prøver å forandre det, men klarer bare ikke. Det kommer til å ødelegge forholdet vårt. Han sier det selv at han vet ikke hvor mye mer han orker. Jeg føler det bare går en vei, for jeg klarer ikke kontrollere meg!! Hva skal jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: fca52...a75

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: fca52...a75

[Anonym bruker]

Ingen som kjenner seg igjen eller har noen tips?

 

Anonymous poster hash: fca52...a75

[Anonym bruker]

Du må slutte med det. Tenk deg om før du svarer.... si unnskyld i kveld. At du ser dine feil.... ønsker du at deee skal vare... så slutter du. Nå!

 

Anonymous poster hash: d4c44...659

[Anonym bruker]

Jeg vil slutte! Men i opphetede diskusjoner så kortslutter jeg :-( Men takk for svar!

 

Anonymous poster hash: fca52...a75

[Anonym bruker]

Hvis du sier til deg selv at du ikke klarer å forandre deg, så gjør du det heller ikke. Selvfølgelig klarer du å holde igjen hvis du legger deg i selen. Det er utrolig respektløst å avbryte slik, spesielt siden mannen allerede har sagt fra at han ikke liker det.

 

Anonymous poster hash: a9c6c...23d

[Himmel og hav]

Jeg har en mann som sliter med det samme når han blir ivrig, men han har blitt mye bedre etter at han ble bevisst på at han gjorde det. Selvfølgelig handler det om mangel på respekt. Du mener at det du har å si er så mye viktigere enn det han, eller andre skal si, og dermed avbryter du. Om du ikke gjør det bevisst, så konkluderer du sånn ubevisst. Du mener at du bare MÅ få si det du har på hjertet. Jeg støtter mannen din. Det er fryktelig irriterende, provoserende og frekt, og selvfølgelig kan du øve deg på å ta deg sammen. Du kan starte med å stoppe deg selv når du avbryter, eller be mannen om å stoppe deg, og si "unnskyld, du skal få prate ferdig".

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale deg på det sterkeste at du og mannen går på prep-kurs. Det er et kommunikasjonskurs for par der dere lærer og øver på ulike kommunikasjonsteknikker. Man lærer bla hvordan man skal lytte og ikke avbryte.

 

Anonymous poster hash: c6850...741

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Jeg har begynt å stoppe meg selv, sier f.eks ..men.. Og så klarer jeg å stoppe. Men mannen er så lei at bare det er nok for han og han gidder ikke fortsette det han begynte å si. Jeg skjønner det jo veldig godt! Jeg fullfører samtalen utifra hva jeg tror han skal si! Ofte stemmer det ikke en gang og blir bare helt feil. Tragisk er det jeg er! Skal undersøke prep kurs. Er det kommunalt? Det "rare" er kanskje at jeg ikke gjør det ned noen andre? Eller er det fordi vi er så nære?

HI

 

Anonymous poster hash: fca52...a75

[Anonym bruker]

Vi har det likens, jeg har uvanen med å avbryte og får kjeft for det. Mens han som tilsynelatende gjør alt perfekt, forlater meg midt i samtalen!!(går ut av rommet og tar igjen døra, går i annen etg, osv) ;( har ingen tips

 

Anonymous poster hash: aca28...8b3

[Salvador]

fortell han at du er klar over hvordan du er, og at du ønsker å forandre deg, men at du trenger hans hjelp til å få det til. Det er noe som heter familievernkontoret, og det er gratis.

[SnekkerPelle]

Gå ut døra og luft deg.

[Anonym bruker]

Hold torsken

Anonymous poster hash: 9288a...631

[Anonym bruker]

Haha akkurat sånn er mannen min 😒 hater det! Når han holder på med sitt,er det gådd så langt at jeg drømmer meg bort i andre menn... Feks. Ex'n som var kjempe grei når vi kranglet! Eller han jeg datet,HVORFOR valgte jeg ikke han?! Og må står med denne umodne idiotien framfor meg... Bha.....

 

Ja du skjønner tegningen... Du er sikkert ikke det beste i hans liv når du er slik... 1 tips SKJERP deg dame.....

 

Anonymous poster hash: 739bd...ec6

[Anonym bruker]

Hihi. Takk for ALLE tilbakemeldinger. Skal ha dere i bakhodet neste gang vi krangler (som jeg håper er lenge til) Kanskje jeg klarer å skjerpe meg mer. Litt godt å høre at det tydeligvis er ganske utbredt også.

 

Anonymous poster hash: fca52...a75

[Salvador]

Jeg synes det er helt utrolig at du har tatt tak i dette, og er villig til å endre deg, det er ikke mange som ser sine egne feil på denne måten, mange er flinke til å kritisere andre, men du har sett at det er du som er problemet og vil gjøre noe med det. Stå på, jeg tror dette kommer til å ordne seg!

[Anonym bruker]

Nå er han lei, og mener jeg ikke respekterer han. Han har jo rett på en måte. Men jeg klarer ikke holde munn og MÅ si noe. Sånn har jeg alltid vært. (I skolesammenheng også - som liten hvertfall) Prøver å forandre det, men klarer bare ikke. Det kommer til å ødelegge forholdet vårt. Han sier det selv at han vet ikke hvor mye mer han orker. Jeg føler det bare går en vei, for jeg klarer ikke kontrollere meg!! Hva skal jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: fca52...a75

 

Når man krangler eller diskuterer så synes jeg ikke nødvendigvis man har rett til å føre lange monologer før den andre skal ha lov til å kommentere eller stille spørsmål...

 

Anonymous poster hash: e134b...19e

[Anonym bruker]

Takk for gode ord, Salvador. Jeg kommer fra en ganske f**ked up familie, og vet at jeg har med meg mye rusk. I forhold til barna har jeg heldigvis klart å snu 180 grader i forhold til hvordan JEG hadde det, men jeg oppdager stadig nye ting som jeg må jobbe med ;-) Men det er jo det som gjør livet spennende da. Å jobbe med seg selv og prøve å bli et bedre medmenneske. Jeg har en god mann som hjelper meg, men noen ganger er jeg redd det blir for mye for han (og han har så klart sine ting også)

 

Anonymous poster hash: fca52...a75