Hvor mye forteller man barn på 7-8 år om problemene til klassevenner?

[Anonym bruker]

Jeg overhørte en samtale mellom min sønn og en venn i dag, hvor de snakket om en de går i klasse med, som de ikke ville leke med fordi han gjorde så mye dumt.

 

Jeg vet at denne gutten er veldig prematur, og at han sliter en del sosialt. Mulig asberger syndrom.

På skolen har han assistent i noen timer, og en del ekstra hjelp i utetiden.

 

Jeg hadde trodd at det var åpenbart for de andre barna at denne gutten ikke er helt som alle andre, men det var tydelig at sønnen min og kameraten ikke hadde tenkt over det.

 

Jeg prøvde å forklare dem at de måtte leke med alle på skolen, men som min sønn sa "ja, men han blir alltid så sint, sparker og slår og roper i ørene på oss, og ødelegger leken heeeele tiden, og da må han forstå at vi ikke gidder å leke med ham!"

 

Jeg forstår jo at det er kjipt å måtte være sammen med en som ødelegger leken og ikke forstår de sosiale spillereglene, men for denne gutten er det jo livsnødvendig at ikke alle de andre snur ryggen til. Han kan ikke bare "forstå" eller "ta seg sammen" på lik linje med andre barn.

 

Kan jeg fortelle guttene at denne gutten ikke er helt som alle andre, og at det nok bil være urimelig å stille de samme kravene til ham som til resten av guttene i klassen, eller blir det feil av meg?

 

Hvis dette hadde vært en "normal" gutt, hadde jeg nok ikke oppfordret min sønn til å finne seg i så mye rart, da jeg mener at barn med normale forutsetninger har godt av å se at adferden deres gjør at andre barn ikke vil leke med dem på en stund, men det blir jo noe annet med et barn som har så store utfordringer som dette.

 

 

Ikke misforstå meg, det er aldri greit at sønnen min utestenger andre barn, med mindre det omtrent står om liv, men samtidig ønsker jeg jo at han skal sette grenser for seg selv. Men jeg ønsker å få ham til å forstå at med akkurat denne gutten må han legge litt ekstra godvilje til.

 

 

Hvordan formidle det uten å ødelegge mer for denne gutten?

 

Anonymous poster hash: 16eed...2e6

[Anonym bruker]

Ja du kan fortelle gutten din hvorfor den gutten ikke er som "alle andre".

 

Jeg reagerer mer på at lærerne i den klassen ikke allerede har gjort det.

Jeg har 2 gutter i ulike klasser. En av mine går i klasse med en autist, og den andre med en med Downs. Her har lærerne vært veldig proaktive og involvert ungene i hva de kan (og må) gjøre for å få med disse barna som er litt "annerledes". Og ungene passer veldig på, og bryr seg veldig om, disse to guttene.

 

Snakke med lærene kanskje?

Anonymous poster hash: 975d0...9f2

[Anonym bruker]

Jeg har en sånn gutt som er litt annerledes enn "normale" barn. Jeg hadde personlig ikke hatt problemer med at foreldre til klassevenner snakket om at han er litt annerledes. Det er viktig å lære barn empati, omsorg, og toleranse for "annerledesmennesker". Det er ikke lett, for jeg har stor forståelse for at det kjipt når slike barn ødelegger leken osv. Jeg er livredd for at gutten min skal bli støtt ut, ikke ha lekekamerater og bli mobbet pga at han ikke er helt A4.

Han sliter med språkvansker, og med dette følger det en del sosiale vansker. Han har assistentstøtte hele tiden. Han har lav toleranse for bråk og for at andre ikke følger de satte reglene bla. Gråter lett pga frustrasjon i forhold til vansker med å uttrykke seg muntlig - han blir nok dessverre sett på som en "raring". Heldigvis har han mange positive sider; han er ekstremt høflig, omsorgsfull og emapatisk og er oppriktig glad i folk. Heldigvis har han foreløpig et par gode venner i klassen som han leker mye med. 

Anonymous poster hash: 7c794...e47

[Anonym bruker]

Ja det syntes jeg du kan gjøre. Jeg har selv fortalt mye om de som har asperger til mitt barn, da han har 1 i klassen med det. Det virker som det gjør det lettere å forholde seg til klassekameraten da. Jeg har forklart ex at han ikke skjønner at han ikke skal stå 1 cm fra ansiktet på sønnen min, slik han klager over. Jeg har også kommet med råd om strategier for å takle han med asperger. Ex vær veldig klar og tydelig. Vis han hvor langt unna ansiktet ditt det er greit at han står.

 

Anonymous poster hash: 54843...446

[samlex]

Fortell😊 Jeg ønsker fremdeles noen kunne fortalt meg da jeg gikk på barneskolen. Tenker med gru på hvor utenfor og "hatet" han ene gutten ble, som jeg i voksen alder har forstått mere av.

[Anonym bruker]

I klassen til mitt barn er det et barn med adhd og tourettes og et barn med leukemi.

 

Helt fra dag 1 har lærerne (og foreldrene) vært åpne om hva som "feiler" dem. Da forstår de andre elevene hvorfor den ene er litt mer aktiv og det andre barnet sitter i rullestol uten hår.

 

Og disse to barna er akseptert og blir veldig inkludert.

 

Jeg tror på åpenhet!!

 

Anonymous poster hash: 615b6...401

[Gjest ronja røverdatter]

Du kan fortelle ungene dine akkurat hva du vil, så lenge det ikke er opplysninger du har fått i settinger som er omfattet av taushetsplikten.  F.eks om du har fått disse opplysningene fordi du er klassekontakt eller jobber med barnet kan du ikke fortelle dette videre uten tillatelse av foreldrene.  Som "bare" forelder har du ingen taushetsplikt og trenger bare å bruke hodet fornuftig, og jeg synes det er veldig fornuftig å forklare barna dette.

 

En lærer eller assistent der i mot kan ikke informere verken de andre barne i klassen eller foreldrene om barnets foreldre ikke ønsker at det skal gjøre.  Der er foreldre forskjellige, noen har dessverre en oppfatning av at det er best om andre ikke får vite hvorfor barnet er annerledes.  

Endret 1. februar 2014 av ronja røverdatter

[Anonym bruker]

Jeg synes heller du bør ta en telefon til foreldrene og fortelle om problemet. Barn bør like lite som voksne tvinges til å leke med noen som sparker og slår dem eller som konsekvent ødelegger for dem. At gutten har en diagnose eller fler hjelper ikke på den saken.

 

Anonymous poster hash: a4860...9ba

[Anonym bruker]

Jeg synes heller du bør ta en telefon til foreldrene og fortelle om problemet. Barn bør like lite som voksne tvinges til å leke med noen som sparker og slår dem eller som konsekvent ødelegger for dem. At gutten har en diagnose eller fler hjelper ikke på den saken.

 

Anonymous poster hash: a4860...9ba

dette var et modent svar! Bra verdier som jeg er sikker på at du viderefører til barne dine....

hilsen mor til annerledesbarn som svarte som nr 2.

 

Anonymous poster hash: 7c794...e47

[Gjest ronja røverdatter]

Det hjelper lite å ringe til foreldrene for å fortelle om problemet, ano #8 --- 9ba   Foreldrene vet helt sikkert mer enn nok om det allerede.

 

Det er mye lurere om HI forteller sine barn om problemet, om hvorfor og hvordan og hva.  Det er utrolig hva barn kan hjelpe til med og gjøre det beste ut av så lenge de vet hvorfor ting er som det er.  Opplyste unger med god voksenstøtte er utrolig flinke med annerledes barn, til å takle dem, støtte dem og finne seg i mer av dem enn av andre barn.

Endret 1. februar 2014 av ronja røverdatter

[Anonym bruker]

 

Jeg synes heller du bør ta en telefon til foreldrene og fortelle om problemet. Barn bør like lite som voksne tvinges til å leke med noen som sparker og slår dem eller som konsekvent ødelegger for dem. At gutten har en diagnose eller fler hjelper ikke på den saken.Anonymous poster hash: a4860...9ba

dette var et modent svar! Bra verdier som jeg er sikker på at du viderefører til barne dine....hilsen mor til annerledesbarn som svarte som nr 2. Anonymous poster hash: 7c794...e47

Så du vil fortelle barnet ditt at han eller hun bare må godta å bli sparket og slått på skolen, for eksempel av en tre år eldre gutt, og at det ikke er greit å unngå ham uansett siden noen har satt et navn på problemene hans?

 

Anonymous poster hash: a4860...9ba

[Anonym bruker]

Det hjelper lite å ringe til foreldrene for å fortelle om problemet, ano #8 --- 9ba   Foreldrene vet helt sikkert mer enn nok om det allerede.

 

Det er mye lurere om HI forteller sine barn om problemet, om hvorfor og hvordan og hva.  Det er utrolig hva barn kan hjelpe til med og gjøre det beste ut av så lenge de vet hvorfor ting er som det er.  Opplyste unger med god voksenstøtte er utrolig flinke med annerledes barn, til å takle dem, støtte dem og finne seg i mer av dem enn av andre barn.

Selvfølgelig kjenner nok foreldrene til problemet, men det er ikke sikkert at de vet hvordan det føles for de andre elevene. Det viktigste er imidlertid at de kan være med å lage en strategi slik at alle barna skal få gode dager på skolen.

 

Anonymous poster hash: a4860...9ba

[Anonym bruker]

Jeg synes heller du bør ta en telefon til foreldrene og fortelle om problemet. Barn bør like lite som voksne tvinges til å leke med noen som sparker og slår dem eller som konsekvent ødelegger for dem. At gutten har en diagnose eller fler hjelper ikke på den saken.

 

Anonymous poster hash: a4860...9ba

Jeg tvinger ikke mitt barn til å leke med noen, men jeg "tvinger" ham til å ha forståelse for at ikke alle er like, og at man derfor ikke kan forvente det samme av alle.

 

 

På samme måte som med diagnosebarn av ulik sort, forventer jeg at han er mer overbærende med søsteren sin på 1 år, enn med lillebroren på 5, nettopp fordi de har helt ulike forutsetninger for å forstå de ulike sosiale kodene.

Hvis lillebror på 5 år med vilje ødelegger en legobil som eldstegutten har bygd, får han lov til å bli sint på ham, mens hvis lillesøster på 1 år gjør det samme, holder det å ta fra henne legoen og rolig men bestemt forklare at det ikke er greit.

 

 

Hi

 

 

 

Ps: takk for svar dere andre. Jeg kommer til å ta meg en prat med gutten, og være åpen om at klassevennen ikke er helt som alle andre, og at man derfor må være litt mer overbærende mot ham. Så håper jeg at det er det riktige valget

 

Anonymous poster hash: 16eed...2e6

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes heller du bør ta en telefon til foreldrene og fortelle om problemet. Barn bør like lite som voksne tvinges til å leke med noen som sparker og slår dem eller som konsekvent ødelegger for dem. At gutten har en diagnose eller fler hjelper ikke på den saken.Anonymous poster hash: a4860...9ba

dette var et modent svar! Bra verdier som jeg er sikker på at du viderefører til barne dine....hilsen mor til annerledesbarn som svarte som nr 2. Anonymous poster hash: 7c794...e47

Så du vil fortelle barnet ditt at han eller hun bare må godta å bli sparket og slått på skolen, for eksempel av en tre år eldre gutt, og at det ikke er greit å unngå ham uansett siden noen har satt et navn på problemene hans?

 

Anonymous poster hash: a4860...9ba

 

Det blir å sette ting litt på spissen - ikke snakk om å godta å bli slått av et annet barn! Mitt barn er et annerledesbarn, men han er ikke voldelig og slem mot andre! Var snakk om å ha forståelse for at alle ikke er like, og ikke har samme forutsetninger for å mester sosiale situasjoner, frustrasjon, læring osv. 

 

Anonymous poster hash: 7c794...e47