Sååå lei. Hvordan forholde seg til kranglete foreldre?

[Anonym bruker]

Det er to gutter i klassen til sønnen min som henger bak sosialt og faglig.

De har begge foreldre som er enormt kranglete med andre foreldre, dramaqueens og strenge mot egne og andres barn. Inviterer aldri til noe, går ikke på noen aktiviterer, men vil alltid være med andre hjem.

 

Jeg synes så inderlig synd på de gutta som for det første henger etter og dernest at de har foreldre som gjør alt verre.  

 

De kan f.eks. si at en gutt ikke er velkommen hos dem mer, som fører til at da vil heller ingen av de andre komme til han. Så taper gutten igjen.

 

En gang sa en far på foreldremøtet at sønnen er et offer (det ligger mye makt i det å være offer) og sender ut SMS om at "i dag har .... fått seg en runde bank av din gutt". Og så sier læreren som var der at det var fire gutter som slåss/kranglet.

 

Jeg er så lei, men likevel må jeg jo forholde meg til disse foreldrene på et voksent, ansvarlig vis.

 

Har dere vært i en lignende situasjon og hva i all verden kan jeg gjøre?  

Anonymous poster hash: 3fca8...853

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt en anonym telefonsamtale til barnevernet (nei, jeg er ikke en av dem som roper på bv i alle sammenhenger så les videre).

Når foreldrene gjør barna sine til både skoletapere og sosiale tapere så bør foreldre få hjelp til å snu dette. Kanskje et foreldrekurs hadde vært på sin plass?

 

Ring barnevernet og ta en anonym samtale med dem ang. disse to foredreparene.

Anonymous poster hash: e0431...53f

[Firekids]

Jeg kjenner til den følelse ja.

De vil jo sikkert si at det er vi andre foreldrene som er irriterende og en felles sannhet vil man vel aldri få.

 

Vi har et foreldrepar i klassen som har relavtivt lite sosial forståelse.

De outer barnets problemer på felles foreldremøter og ber andre ta ansvar for deres barns sosiale liv i helgene. Dette barnet har også sine utfordringer og gjør en del dumt for å bli en del av gjengen. Noe han ikke klarer.

 

Jeg tenker mye på hva jeg kan forvente av våre barn på 8-9 år.

Er de modne nok til å forstå at de må ta ekstra hensyn og akseptere at han gjør dumme ting? Eller skal de det. Synes det er skikkelig vanskelig.

[Anonym bruker]

Barnevernet har jeg aldri tenkt på .

Det er jo ikke snakk om vanskjøtsel på noen måte.

De er sosialt svake og dette går videre til neste generasjon.

 

Underlig nok er de veldig opptatt av å si takk, hilse høflig, respektere voksne, spise opp maten.

Sånne formelle ting som er viktig, men som jo ikke akkurat er kjernen i hvordan man forholder seg til barn.

 

HI

Anonymous poster hash: 3fca8...853