HATER ekteskapet mitt. Men velger å BLI.

[Anonym bruker]

Skriver dette bare forde jeg har behov for å få det ut.

JEg er glad i mannen min,tror jeg, sånn som i en venn kanskje. Er jo ikke forelska lenger. Vi har vert samboere i 19 år, og gift i 10 av de.

Han er mye borte og når han er hjemme sitter han bare innepå hjemmekontoret med nesen i datamaskinen. Han spiller spill online med en singel kompis, eller han sitter å programerer. Eller så ser han nett tv.

Han er ikke sammen med oss, meg og barnet på 9 år.

Han sitter der hele dagen, og så spiser han middag og hjelper barnetmed lekser. Etterpå går han ned tildataen og er der til jeg stikker hodet inn og sier "god natt,jeg går og leggermeg".

 

Han er aldrig sammen med barnet. han taar aldrig intiiativ til noe sammen. ALDRIG gjør han det. Dersom barnet spør om han kan bli med ut eller noe, så er det litt med ett sukk. Men for all del,han er blid og positiv og blir stort sett med.

 

Han er snill, ikke noe slem eller streng eller noe. Men han er ikke engasjert. Han sitter aldrig i sofaen og ser tv sammen med oss eller noe slikt.

Han tar aldrig ungen med på ski eller sykkel. Han kan bli med hvis jeg eller ungen spør.

 

Vi to som par gjør aldrig noe.

Jeg har lyst men han er trøtt, og gidd ingen ting.

Dersom vi er på besøk må jeg hele tiden passe på at han ikke sovner. Dersom han sitter sammen med meg i stua og ser tv, så sovner han, eller hanblir så trøtt at han går å legger seg. Men å sitte å spilletillangt på natt da er han våken.

 

Jeg tenner ikke på han, han tar ikke vare på seg selv,  han er feit, og lat og driter i hvordan hanser ut, han går i utvaskede forderdelige klær, og  har en enorm mage og bryst. Han hater fysisk aktivitet, og er 40 år og greier ikke løpe tvers over plena her engang. Han gjorde det i sommer, sammen med barnet vårt, og han peste som en hva og var totalt ødelagt. Han eier ikke kondis, og hater å røre på seg.

Jeg har mistet totalt sexlysten, og han tenner meg over hodet ikke.

Dessuten har han sære sex lyster og de deler ikke jeg og jeg bare tenker ÆSJ når han tar i meg.

 

Vi har sex stort sett når vi har drukket. Og det er også kjipt, for da er det slik at han plutselig en kveld slår av pc på hjemmekontoret og kommer inn i stua med litt vin og sånn, da skal vi lissom kose oss, og da er han kleimete og klengete og jeg merker han er ute etter sex.

 

Han tar aldrig aldrig intiativ tilå gjøre noe. Vi hare ingen sosial omgangskrets, så vi har ingen venner. Vi er aldrig ute, for han gidder ikke sitte der å drikke en halvliter på byn når det er så dyrt. Og ikke gidder han gåutå spise middag, for det er så dyrt.

ALDRIG på 19 år har han foreslått kino. Aldrig noen ting.

Han kan bli med hvis jeg spør, men stort sett sitter han å smådubber igjennom filmen....med mindre han sitter å stapper i seg baconchips og popkorn.

 

Han har søvnapne, sikkert pga overvekta, men har null energi, selv om han sover  med sånn oksygenmaske, han er trøtt og totalt energi løs.

Jeg er vel gladi han, forde jeg omgåes han og han er snill og vennlig mot meg.

 

Nå hadde jeg vert borte en uke og kom hjem i dag, og da kunne jeg for eksempel tenke meg at han kunne si at  "vet du kjøre, når du har lagt barnet vårt så skal du sette deg ned å slappe av,jeg ser du er sliten, du skal få ett glass vin" eller noe slikt, kanskje han kunneha kjøpt noen friske blomster eller noe. Men nei da, for det første hadde han drukket opp baylisen, kaluaen og wiskien som sto i skapet, så ingen ting var igjen. Og ikke hadde han kjøpt inn noe godt, og ikke noen ting. Han bare hentet meg på flyplassen og etter at barnet var lagt, ga han meg en kopp te...............

 

Han driter i hva jeg synes og mener, i forhold til klær og sånn, jeg ønsker at han skal ha litt spesifikke klær, for han er liten og tjukk og har en enorm mage, og føler han må kle  seg deretter. Og jeg prøver kjøe klær til hanmen han må jo være med å prøve og det er ikkelett npr han blir sur når noe koster mer enn 200 kr........

 

Han er ikke interisert i noe av det samme som jeg, han er en datanerd. En geeeek,en supernerd.

Jeg ønker v skal dra til syde i sommer, sammen med mine foreldre, og de er så engasjerte, man han sitter bare der og ser månebedotten og uttryksløst på oss når vi engasjert prøver å snakke om steder, og hoteller og priser. Viser overhodet ikke noe interesse og engasjemang.

 

Har vertmed oss til syden en gang før,og jeg jeg liker å spasere i byen om kvelden og ta en vin eller noe før vi går på rommet og legger oss, bare det å sitter på en forteusresturang med en pinaclada,  eller rødvin, og se på livet, det er hørlig, men han sitter bare der, og koper, og skjønner ikke vitsen med å sitte der,han sitter der, og kan ta enøl, men han vil helst på rommet, og dastikke nesen i laptoppen.

 

Han er en ekstremt uengasjert pappa. Han er jo nill, hankjefterikke, han er kjærlig, og grei og tolmodig, og stiller opp når barnet spør.Men han er bortei mange uker i strekk,og når han kommer hjem tilbringer han tiden forran dataen i ett annet rom. Han erikke med oss. Jeg må be han om å bli med, men det er ikkeså koselig det henner, for jeg vet at han egentlig ikke vil.

 

Når jeg sier noe så bare sitter han der, sier ingen ting,hverken mot meg eller noe. Han prøver ikke engang avkrefte det når jeg sier jeg FØLER han er uengasjert........... Jeg villissom at han da skal si" åh,kjøre,  det  var ikke meningen å få deg til å føle slik, jeg ER engasjert altså...." Kunne lissom tengt meg at han prøvde og late som om han var interisert iallefall.

 

Vel, jeg blir, selv om jeg av og til eller ganske ofte tenker på å skilles.

Men med min dårlige helse, og dårlig betalte deltidsstilling så vet jeg at jeg knapt kan greie meg økonomist.

Jeg har utviklet en mild grad av sosial angst igjennom vår asosiale livsstil, og har kun 2 veninder, hvorav den ene bor langt unna, og den andre harnok med seg og sin familie. Våre menn er ikke venner bare sånn bekjente....., de har ikke noe felles.

 

Min mann hater fotball og alt som har med sport å gjøre så når nabokarene treffes ute i boligfeltet så snakker de fotball og det kan jo min gubbe ikke noe om,og han elsker å markere at hanDRITER ifotball og er stolt av det. For jeg selv er ikke så engasjert i fotball heller,men jeg later jo litt som og snakker folk litt etter i munnen som man sier her, altså jeg kan si, ja jøss, tenk ar rbkvant i går,det var jammen bra" eller noe slikt. Mens  gubben sier Rbk? Hva rbk,det aner jeg ikke noe om-jeg driter i fotball.

 

Pga null sosialt nettverk,liten stilling, i ett kvinne yrke, uten å naturlig treffe andre igjennom jobben, og en elenddig økonomi ved evt brudd så ser jeg ingen fremtid utenfor ekteskapet.

 

Jeg tørr ikke vise meg naken og være naturlig forran mannen min igjennom 20 år,om jeg hadde møtten ny mann hadde han gått lei og stukket av og funnet nye jaktmarker før jeg hadde turt å la han få ta på meg. Så alle eventuelle muligheter for ny mann er borte.

 

Men jeg velger å bli, da har jeg ett hjem, og jeg har mulighet forå gi  datteren min det materealistiske hun trenger. Hun har det bra. Hun har tilsynelatende 2 foreldre som er glade i hverandre.

Hun ser oss stryke overryggenog være koselige sammen, og det er bra.

 

Jeg velger å bli, for da blir livet mitt lettere.

Selv om jeg ikke  lenger elsker han på samme måte som før, men han gir meg lissom ingen grunn til å elskehan heller,  han prøver ikke være elskeverdig..........han er aldrig romantisk, han tar aldrig initiativ, jeg sier av og til rettut hvajeg ønsker og  tenker,  men det går ikke inn........

 

JEG er ingen perfekt person, jeg er selv overvektig  og sånn,men jeg prøver å pynte meg og være fjong og fin, og så er jeg mye sur, men jeg her mye vondt og sliteri ekteskapet og da er det ikke lett å smile............

 

Er vel derfor han ikke er sammen med meg.............at han bare sitternedepå hjemmekontoret med  dataen sin.......forde JEG ikke er elskverdig nok.

For det er sikkertikke gøyå være sammen med sure meg.............

 

......men kan han ikke da gjøre ting han vet jeg liker, som å kjøpe en flaske vin, som å gi meg blomster, som å ta initiativ til å være sammen med meg, og ikke bare trekke likegyldig på skuldrene dersom jeg foreslår noe................

 

Ååååååååååååååååh, jeg måtte bare få det ut.............

 

Anonymous poster hash: b44ec...144

[skinnfilla]

Huff, det hørtes trist ut.

Det er jo ikke holdbart? Dere er kommet inn i en ond sirkel hvor dere lever i samme hus.

 

Og er det sånn du vil ha det til evig tid?

Jenta deres blir stor,flytter ut og dere sitter fortsatt i hver deres etasje....

 

Hadde min mann satt oppe og spilt hele natta , hadde jeg hevet pc og utstyr ut i hagen og satt fyr på det.

 

Klart man skal stelle seg og pynte seg litt for partneren, det han gjør , er å gi fullstendig faen!

Man tar seg en dusj, tannpuss og lignende regelmessig.

 

Du har jo mistet respekten for både deg selv og mannen, selvfølgelig fortjener du at han kommer med blomster , lager middag, en liten oppmerksomhet. Klart det!

Men, det gjør han og? Kanskje du kan starte med deg selv?

Gå foran med et godt eksempel:) vær blid og "tving" ham til å være med deg og barnet.

Noe må det vel ha vært mellom dere ?

Prøv å fange opp igjen det som var før lån, unger, regninger, jobb og alt styret .

 

Siden du vil bli, så er det vel noe? Finn det noe, og bygg på det

Uendelig lykke til

[Babykilo]

Jeg forstår veldig godt at dette er sårt og vanskelig. Du ønsker å få det til, det er tydelig. Jeg tror dere må ta en skikkelig alvorsprat sammen. En gang når barnet deres ikke er tilstede. Du må forklare for han hvordan du føler det uten å være klandrende, det er stor sannsynlighet for at han ikke er så lykkelig heller, tenker jeg. Først av alt, finn ut hva han ønsker. Ønsker han å fortsette sånn vel vitende om hva du ønsker? Ønsker han å være alene, ønsker han en oppsving? I så fall har dere en jobb å gjøre. Jeg ville ha fått en time til samtale hos familievernkontoret sånn at dere får innspill fra en tredje part. Så kan dere i fellesskap sette de mål, feks at dere skal ha en kveld i uka der dere sitter sammen med en kopp te eller vin og planlegger uka eller bare prater. Eller dere skal se en film sammen som dere velger sammen. Begynn smått. Andre mål kan være å gå tur sammen regelmessig. Forandring gjør litt vondt i starten og man må være innstilt på at det er noe man vil.

 

Det er nok mulig å få det bedre sammen, men første bud er at begge har et ønske om det. Ta tak i det, er mitt råd, for å fortsette sånn er nok ikke godt for noen i familien.

[Anonym bruker]

Kanskje er han uengasjert i syden-turene dere planlegger fordi en chartertur til syden med foreldrene dine egentlig ikke høres noe gøy ut? Hva med å foreslå at dere drar bare dere tre?

 

Han kom med en kopp te til deg når du kom hjem og var sliten, men du ønsket vin? Kanskje han ikke kan lese tankene dine? Hva pleier du å servere ham når han kommer sliten hjem etter å ha vært borte i en lang periode?

 

Du sier han er feit, lat, ekkel og uengasjert. At han har ekle sexønsker og at du ikke liker at han tar i deg. Videre at han ikke er sosialt intelligent og at du skammer deg over måten han er på når dere er ute sammen eller sammen med andre, og så lurer du på hvorfor han ikke vil finne på noe meg deg eller hvorfor han ikke vil sitte i sofaen og kose?

 

Hadde du villet kose deg sammen med en som stadig kritiserte, som så på deg med et blikk som sa at du ikke er god nok? Hadde du villet gå på bar med en partner som skammet seg hver gang du snakket (fordi interessene dine var dumme), eller hver gang du ikke snakket (for da var du uengasjert)?

 

Tror du må slutte å se på ham som "problemet" her, og heller jobbe med samspillet i mellom dere.

 

Anonymous poster hash: 645cf...2b3

[Anonym bruker]

Jeg kunne ha skrevet dette selv!!!! Akkurat som å lese om meg og eks mannen min!! Jeg ble på grunn av barna og var ulykkelig.. Jeg hadde nok ikke bedt om skilsmisse, men plutselig gjorde han det.. Første året var drit tøft! Jeg ble alene med tre barn og hele livet ble snudd opp ned.

Men nå, åtte år senere kan jeg se tilbake og tenke at det er det beste som kunne skjedd! Jeg fikk det så utrolig mye bedre!

Heller lykkelig alene enn ulykkelig i et forhold! Du har kun ett liv! Lev det!

 

 

Anonymous poster hash: 48734...dac

[Wopi]

Familieterapi er stikkordet her.

[Anonym bruker]

Tusen takk for så fine svar. Tengte nesten at jeg kom til å få masse svar som virkelig ikke er ålreite og saklige.

 

MEn dere har rett, familiterapi er nok ett stikkord ja, og hva med han.......?

Jeg er ikke akkurat blid, hyggelig, elskverdig, og hyggelig å være sammen med jeg heller............kanskje ikke rart han går på kontoret??

 

Samtidig får jeg ånn der 3-års trass......og tenker "jammen hvis han bare hadde oppført seg, DA hadde jeg ikke vert sur heller"............ men når jeg ser på det på en fornuftig måte, så ser jeg jo at jeg kan snu på den, hadde han sittet med nesen i datan dersom det hadde vert hyggelig å være sammen med meg??

 

Hmmmm.........

Anonymous poster hash: b44ec...144

[Anonym bruker]

Jeg tenker gi det et forsøk... vær forandringen du vil se hos han... prøv å smil.. prøv å snakke med han, vær interessert i livet hans.. hva tenker han. . Kommunikasjon er viktig. Start med; hva kan vi gjøre for å gjøre hverdagen bedre for oss begge. .. la han snakke om sine behov, og du om dine.. i rolige former... jeg vet du har det vondt. Men vet du hva,du skal være glad for at du hhar en mann som vil deg vel, er hyggelig og snill. Dere har mye å bygge på. Men må gjøre det sammen.

 

Anonymous poster hash: 61de1...274

[Anonym bruker]

Høres litt likt ut som min situasjon eller ganske likt faktisk. Jeg gikk til slutt. Beste valget jeg har tatt! Nå vet jeg hva kjærlighet er....jeg fant HAN..det du beskriver er ikke verdt å holde ut for, hvorfor holde ut? Man lever kun en gang!!!

Anonymous poster hash: 5ede5...c75

[Anonym bruker]

Aldrig? Aldri!

Dette har jeg aldri gjort før. Aldri korrigert skrivefeil, men nå klarte jeg ikke mer..

Det høres ut som du er opptatt av alkohol?

 

Du får det bedre uten han. Vil du bli så må dere jobbe med det, begge to.

Tenk på 9åringen som vokser opp i dette.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b21c...328

[Marsipanmor]

Jeg tenker at du må begynne å fokusere på hva forholdet og dere som par trenger og ikke hva som er ditt behov.. du har det ikke bra og jeg kan ikke tenke meg at han har det heller. . Denne relasjonen lager dere sammen og det er bare dere sammen dom kan gjøre den bedre.

 

lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk igjen. Ja vi må fokusere på det vi har sammen. Han er jo snill og god, og jeg tror egentlig han elsker meg. Han sier jo det. Selv om jeg slett ikke er elskVERDIG altid.

 

Men, hadde bare HAN gjort/sagt/sett ut/vert som  bla  bla bla...............jeg er så utrolig barnslig, for deg da, jeg ser ikke akkurat ut som en blomstereng selv..........

 

Anonymous poster hash: b44ec...144

[Anonym bruker]

ALDRI ikke aldriG.........

Anonymous poster hash: e1228...843