Anonym bruker Skrevet 31. januar 2014 #1 Skrevet 31. januar 2014 Jeg er gravid. Ca i uke 7. Ble gravid helt uplanlagt, så det var litt sjokk. Jeg har to barn fra før som er 7 og 2 år. Vi strevde flere år med å få dem. Greien er at jeg har slitt med angst og depresjoner i flere år. Kom vel etter første fødsel. Jeg gikk på medisin en stund, men sluttet på den i høst. Det var noenlunde stabilt en liten periode. Men nå når jeg har blitt gravid, føler jeg at alt raser sammen. Jeg gråter og gråter. Føler meg elendig. Og klarer ikke tanken på å gjennomføre dette. Jeg får jo god støtte av legen min og en terapeut ,pluss mannen min, men alt innimellom må jeg takle selv. Noen andre som har vært i samme situasjon? Anonymous poster hash: b2ab6...00f
Julie (: Skrevet 31. januar 2014 #2 Skrevet 31. januar 2014 Ikke vært der selv, men ville bare ønske deg lykke til og sende deg en god klem! Det høres ut som om du trenger det. Godt at du har mannen, legen og terapeuten med på laget.
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2014 #3 Skrevet 31. januar 2014 Jeg har ikke vært i samme situasjon, men kan godt forstå det med at selv om du får hjelp så må du takle alt mellom selv... Ønsker du dette barnet selv? Kan det hende det blir bedre når første trimester er over? Er jo noen som blir litt mindre hormonelle da. Jobber du? Hvis ikke så se om du finner noen du kan gå tur sammen med på dagen, eller at du finner andre prosjekt som du kan greie å gjøre og som gjør at du kommer deg gjennom dagene. Vil tro at det er andre som har opplevd det samme her inne - håper du får flere svar fra dem God klem til deg Anonymous poster hash: 88ce0...675
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2014 #4 Skrevet 31. januar 2014 Jeg har jo alltid tenkt at det hadde vært kjekt å ha 3 barn. Men samtidig tenker jeg på mine problemer. At det er nok å følge opp de to vi har. Abort strider litt i mot vårt livssyn. Og syns det liksom blir for lettvint. Samtidig tror jeg at jeg hadde slitt mye etter en abort også. Men skal innrømme at jeg har vært innom tanken nå. Er ikke i jobb nå. Er liksom på leit. Nå skulle jeg hatt noe å gått til. Jeg er flink å gå tur.. Men alt føles så håpløst nå,, HI Anonymous poster hash: b2ab6...00f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå